Niels Hanssøn Meng

Borgermester og trelasthandler. Foreldre: Borger i Fredrikstad Hans Pederssøn; morens navn er ikke kjent. Gift med Johanne Christensdatter (nærmere data er ikke kjent). Svigerfar til Mathias Bjørn (død 1676; se NBL1, bd. 1) og Peder Olssøn Nordmand (død 1676).

Niels Hanssøn Meng var den rikeste og mektigste mann i Fredrikshald på midten av 1600-tallet. Han var byens første borgermester, og det var han som, sammen med tre av sine svigersønner, hadde den vesentligste del av æren for at ladestedet Halden 1665 fikk bystatus under navnet Fredrikshald.

Niels' far, den rike borger Hans Pederssøn, ønsket at sønnen skulle studere, og da i særdeleshet jus, og allerede omkring 1630 kom han i offentlig tjeneste, først som herredsskriver i Nordre Viken, og 1644–55 som fogd der og i Idd og Marker. I tillegg var han kongelig toller ved Halden, Svinesund og riksgrensen, et embete som omfattet både tollinspektorat og kassererstilling. Hans ansvarsområde strakte seg langs riksgrensen helt til Østerdalen.

Med sitt giftermål med Johanne Christensdatter fikk Niels Hanssøn Meng betydelige eiendommer i Båhuslen, bl.a. Dyne gård ved Dynekilen. Her bodde han frem til omkring 1640. Da bosatte han seg i Halden, ble en av ladestedets største forretningsdrivende og økte sine eiendommer betraktelig. Han hadde ikke mindre enn 72 gårder i Båhuslen, Smålenene og Follo. Han eide også den gamle, tradisjonsrike gården Eskeviken utenfor Halden og en rekke hus og tomter i selve byen.

Niels Hanssøn Meng nøt stor tillit i sin samtid og ble betrodd flere viktige verv. Han var lagmann i Smålenene (Østfold) og konstituert amtmann samme sted. Under Hannibalfeiden 1644–45 gjorde han en betydelig innsats for landet. Det samme var tilfellet under svenskenes angrep på Halden 1658–60, da han ble utnevnt til proviantkommissær og hadde et tett samarbeid med lensherren Tønne Huitfeldt. Etter fredsslutningen 1661 var han med i kommisjonen som foretok grensereguleringen mot Sverige og bidrog til at Enningdalen, som i geistlig henseende sognet til Naverstad i Båhuslen, ble reddet for Norge.

Den første tiden hørte Halden under kjøpstaden Fredrikstad, men etter mange rivninger fikk ladestedet 10. april 1665 byprivilegier og navnet Fredrikshald. At dette ble en realitet, skyldtes i første rekke Niels Hanssøn Meng og hans svigersønner Peder Olssøn Nordmand, Mathias Bjørn og Ole Christenssøn.

Niels Hanssøn Meng ble den nye byens første borgermester. Han fikk siden ved kongelig nåde tittelen president, noe som ellers bare tilkom den øverste magistratsperson i landets fem største byer.

Niels Hanssøn Meng er en typisk representant for den tiden da borgerskapet kom til makten og fikk overtaket i trelasthandelen. Han var full av initiativ og kastet seg inn i forskjellige forretningsforetak. Han kjøpte og forpaktet sagbruk og ervervet en mengde jordegods. Han skaffet seg på denne måten en etter tidens forhold umåtelig rikdom.

Slekten Meng inntok en ledende stilling i Fredrikshald gjennom 60 år. Niels' datter Mette Meng (ca. 1635–1697) og svigersønnene Peder Olssøn Nordmand og Mathias Bjørn har alle fått gater oppkalt etter seg i Halden, og på torget i byen står Nordmand-støtten.

Kilder og litteratur

  • C. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906
  • O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 aar, bd. 1, Fredrikshald 1915
  • H. P. Norløff: Saugbruksforeningen gjennem 75 år. 1859–1934. Med trekk fra den Fredrikshaldske sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år, 1935
  • O. Forstrøm: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • V. Parmer: Fløting i de sørlige grensetrakter, Halden 1959
  • F. K. Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier, Halden 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.