Niels Aall

Brukseier og politiker. Foreldre: Trelasthandler og godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–98) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Gift 1) 7.1.1794 i Gjerpen med Mariane Møller (1774 (døpt 13.4.)–1796 (begr. 6.6.)), datter av landfysikus, dr.med. Hans Møller (1736–96; se NBL1, bd. 9) og Eleonore Hedevig Rasch (1736–1817); 2) 11.6.1804 i Skien med Christine Johanne Blom (6.8.1782–13.4.1868), datter av kjøpmann og skipsreder Hans Christophersen Blom (1744–1814) og Elisabeth Catharina Rougtvedt (1755–1823). Bror av Jørgen Aall (1771–1833) og Jacob Aall (1773–1844); fetter av Severin Løvenskiold (1777–1856); svoger til Diderik von Cappelen (1761–1828); farfars far til Hans Aall (1869–1946); farbror til Jørgen Aall (1806–94) og Jacob Aall (1809–79; se NBL1, bd. 1); morbror til Hans Eleonardus Møller (1804–67) og Jørgen Wright Cappelen (1805–78); filleonkel (mors fetter) til Jacob Aall Ottesen (1825–1904).

Niels Aall var en av Norges ledende politikere i 1814. Han arbeidet for Norges selvstendighet og ble utnevnt til statsråd av kong Christian Frederik.

Aall vokste opp i Porsgrunn. 1787–89 oppholdt han seg i London og Paris sammen med broren Jørgen for å få seg handelsutdannelse, og etter hjemkomsten gikk de inn i farens firma. 1800 overtok Niels Aall det store Ulefosgodset med bl.a. fire sager og store skogeiendommer etter sin far og startet samme år sitt eget firma. Han drev omfattende trelasthandel, eide flere skip og var også involvert i kornhandel og bergverksdrift, og han ble en av landets ledende forretningsmenn. 1810 flyttet Aall fra Porsgrunn til gården Brekke ved Skien, som han hadde kjøpt samme år. Både her og på Ulefos hovedgård utfoldet han en omfattende byggevirksomhet; på Ulefos ble det 1800–07 reist en ny hovedbygning i klassisistisk stil, et prosjekt hvor både byggherren selv og arkitektene Jørgen Henrik Rawert og Christian Ancher Collett leverte viktige bidrag.

I krigsårene 1807–14 kom Aall til å bli trukket inn i offentlig virksomhet, og han viste en sterk patriotisme og offervilje. Han var formann i provideringskommisjonen for Bratsberg amt (nå Telemark fylke), hvor han nedla mye arbeid for å skaffe kornvarer til den nødlidende allmuen i amtet. 1810–13 var han rådmann i både Skien og Porsgrunn. For sin innsats i nødsårene ble han 1812 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.

I løpet av krigen kom Aall også med i rikspolitikken. Allerede 1809 inviterte grev Herman Wedel Jarlsberg brødrene Niels og Jacob Aall til Bærums Verk for å diskutere om Norge skulle løsrive seg fra unionen med Danmark og gå i forening med Sverige isteden. Men etter råd fra de to Aall-brødrene ble det besluttet ikke å gjøre noe. Prins Christian Frederik besøkte Aall på Brekke i august 1813, og Aall deltok som en av de ledende på møtene som prinsen sammenkalte i Christiania i desember 1813 og januar 1814 for å diskutere opprettelsen av en norsk bank.

Etter stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 erklærte Christian Frederik seg som Norges regent, og Aall støttet hans selvstendighetspolitikk. 2. mars dannet prinsregenten et selvstendig norsk regjeringsråd, og han utnevnte Aall til medlem av rådet og sjef for handels- og tolldepartementet. Han ble samtidig medlem av Overprovideringskommisjonen, og 19. mai fikk han tittelen statsråd av den nyvalgte kong Christian Frederik.

Aall kom til å markere seg som en av regjeringens sterkeste menn. 25. mai utnevnte Christian Frederik ham til leder av en tremannsdelegasjon som skulle dra til London for å tale Norges sak. Delegasjonen kom av gårde i slutten av juni, men da den ankom London 21. juli, ble den straks møtt med en utvisningsordre og måtte returnere til Norge med uforrettet sak.

Umiddelbart etter hjemkomsten ble Aall pålagt et nytt vanskelig oppdrag: Sammen med statsråd Jonas Collett skulle han forhandle med de svenske utsendingene, generalene Björnstjerna og Skiöldebrand, om våpenstillstand i krigen som hadde pågått siden 27. juli. 14. august ble de enige om en avtale, den såkalte Mossekonvensjonen; avtalen innebar at krigshandlingene opphørte og at den svenske kongen i hovedtrekk godtok Eidsvoll-grunnloven som Norges grunnlov, mot at Christian Frederik umiddelbart skulle innkalle Stortinget og abdisere når det var samlet. Aall hadde en stor del av æren for denne avtalen.

Aall satt som medlem av regjeringen frem til 28. november 1814, men avslo å fortsette som statsråd under den nye kongen. 1815–16 var han førsterepresentant for Bratsberg amt på Stortinget, hvor han var visepresident, lagtingspresident og formann i finanskomiteen.

Etter 1816 trakk Aall seg helt ut av politikken og ofret seg for sine forretninger. Fra 1815 ble han rammet av de økonomiske nedgangstidene, og han slet i mange år for å holde virksomheten gående, men 1839 måtte han gjøre oppbud. Ulefosgodset ble året etter solgt på auksjon til sønnen Hans Aall, som 10 år tidligere også hadde kjøpt Brekke.

Niels Aall trakk seg ut av forretningslivet, men fortsatte å bo på Ulefos, som han drev mønstergyldig. 1847 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og han var ridder av den svenske Nordstjärneorden. De siste leveårene syslet han med intellektuelle studier, og 1840–41 nedtegnet han sine erindringer fra 1814 (utgitt 1911).

Verker

  • Niels Aalls Erindringer fra 1814. Egenhændige Optegnelser fra hans Virksomhet som Statsraad, 1911

    Etterlatte papirer

  • En samling privatbrev, forretningskorrespondanse og regnskaper etter Niels Aall finnes i familien Aalls forretningsarkiv på Ulefos hovedgård

Kilder og litteratur

  • Aalls erindringer (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Y. Nielsen: Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, bd. 1–3, 1901–02
  • H. Krog Steffens: Slægten Aall, bd. 1–2, 1908
  • H. Koht: “Fra 1814”, i HT, rk. 5, bd. 1, 1912, s. 421–429
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. S. Worm-Müller: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, 1922
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • CNH, bd. 9, 1978

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (brystbilde) i medaljong, av ukjent kunstner i Paris, 1789; gjengitt i Slægten Aall (se ovenfor, avsnittet Kilder), bd. 1, 1908, s. 208
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, 1815; Ulefos hovedgård; gjengitt i Eidsvold 1814, s. 129 og i CNH, bd. 9, 1978, s. 197
  • Maleri (halvfigur) av H. P. Dahl, 1849; sst.; gjengitt i Eidsvold 1814, s. 131 og i Coldevin 1950 (se ovenfor), s. 239

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.