Nicolay Grevstad

Norskamerikansk pressemann og diplomat. Foreldre: Husmann og skredder Karl Nicolai Simonsen og jordmor Birgitte Andersdatter Skjetlein. Gift 1878 med Maren Martine Berger (f. 29.10.1858), datter av gårdbruker Ole Engebretsen Berger og Kristine Hansdatter.

Nicolay Grevstad var redaktør i Dagbladet i årene før innføringen av parlamentarismen i Norge 1884, men emigrerte til USA og ble en sentral skikkelse i det norske Amerika, som sjefredaktør i den største norskspråklige avisen i til sammen 30 år og med viktige verv i det republikanske parti.

Grevstad vokste opp på en husmannsplass under gården Grevstad i Sykkylven på Sunnmøre. Etter konfirmasjonen var han i noen år handelsbetjent i Ålesund. Han gjennomgikk lærerseminaret på Stord før han 1872 drog til Heltbergs privatskole (den såkalte studentfabrikk) i Christiania. Han tok examen artium 1873, studerte deretter jus og ble cand.jur. 1878. Etter en kort periode som advokatfullmektig og et par år i Justisdepartementet ble han tilsatt som redaktør i Dagbladet høsten 1880. Grevstad var en varm tilhenger av Johan Sverdrup, et engasjement som allerede januar 1883 førte til at han måtte gå av som redaktør.

Grevstad emigrerte til USA 1883, der han ble journalist i den norskspråklige avisen Nordvesten i St. Paul, Minnesota. Blant norskamerikanere der organiserte han en innsamling av penger til det nystiftede partiet Venstre i Norge. En betydelig del av partiets budsjett i begynnelsen ble dekket av disse midlene. I de første årene i Amerika var Grevstad på mange måter en nordmann i utlandet mer enn en norskamerikaner, og da Sverdrup 1886 anmodet ham om å komme hjem og ta ledelsen i en planlagt ny regjeringsvennlig hovedstadsavis, reiste han tilbake. Men etter et halvt år i Kristiania hadde han fått nok av de små forholdene i Norge og vendte “hjem” til Minneapolis.

Grevstad fant nå for en tid sitt virke i det engelskspråklige amerikanske samfunnet. Han hadde raskt ervervet seg gode engelskkunnskaper, og 1887 ble han ansatt som journalist i Minneapolis Tribune. Han ble snart lederskribent, og 1890 ble han sjefredaktør for en ny avis, Minneapolis Times. Her motarbeidet han politikeren som ble republikanernes guvernørkandidat, og da denne ble valgt, førte Grevstads politiske engasjement igjen til vanskeligheter, og han måtte fratre. Den største norskamerikanske avisen, Skandinaven i Chicago, trengte en korrespondent i Minneapolis, og Grevstad fikk stillingen 1892. Noen måneder senere flyttet han til Chicago for å bli avisens sjefredaktør, en stilling han i første omgang beholdt til 1911.

Grevstad satte sitt preg på Skandinaven i avisens glansperiode i årene omkring 1900, da den hadde en daglig, en halvukentlig og en ukentlig utgave, i tillegg til en “europeisk” utgave beregnet på abonnenter i Norge og Danmark. Gjennom avisen organiserte han flere store pengeinnsamlinger i det norske Amerika, bl.a. i forbindelse med skredulykken i Verdal 1893 og masseforliset utenfor Titran 1899. 1906 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Skandinaven og dens redaktør støttet det republikanske parti, og 1911 ble Grevstad utnevnt til USAs minister i Uruguay og Paraguay. Der ble han i fire år. Da USA gikk inn i verdenskrigen 1917, begynte en periode da det ble satt spørsmålstegn ved fremmedfødte amerikaneres lojalitet, og de fleste delstater opprettet en “safety commission” med ansvar for overvåking av immigrantenes publikasjoner, foreninger og annen virksomhet. Det sier mye om Grevstads politiske posisjon at han ble satt til leder for the Minnesota Safety Commission, en stilling han hadde til etter våpenstillstanden 1918.

Nå fulgte en periode med forskjellige arbeidsoppgaver for Grevstad. Han ledet bl.a. det republikanske partis pressetjeneste (General Publicity Service) for den såkalte fremmedspråkpressen, altså immigrantavisene, i årene 1919–25, og han representerte et Chicago-banksyndikat i Montevideo, Uruguay 1926–27. I hele denne perioden var han også knyttet til Skandinavens redaksjon, og 1930 ble han igjen sjefredaktør, en stilling han hadde til sin død.

Grevstad beholdt sin interesse for juridiske spørsmål og skrev bl.a. om jurysystemet. Hans viktigste innsats på dette feltet var utvilsomt hans studier av de norske forlikskommisjoner, som han publiserte i artikler i amerikanske tidsskrifter og aviser, og som førte til at flere amerikanske delstater innførte “courts of conciliation”.

Da Grevstad ble sjefredaktør i Skandinaven, var den et større presseforetak enn noe Norge kunne vise til. Men da han nesten 80 år gammel gikk inn i sin annen periode som Skandinavens sjefredaktør, var det norske immigrantsamfunnet begynt å skrumpe, og Grevstad tilbrakte sine siste år i en virksomhet som var dømt til å gå under sammen med den aktive bruken av norsk som et amerikansk språk. Knapt ett år etter at han døde, gikk også Skandinaven inn.

Verker

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Rigsretten, dens Sammensætning og forfatningsmæssige Myndighed, 1880
  • Den amerikanske jury, i Nyt Tidsskrift 4, 1885, s. 122–139
  • Amerikanske Retskyndiges Udtalelser om Juryinstitutionen, i Stort.forh. 1887, Dok. nr. 64
  • artikler om forliksvesenet i Atlantic Monthly 1891 og 1893

    Etterlatte papirer

  • En samling av Grevstads korrespondanse, artikler, foredrag m.m. (The Nicolay Andreas Grevstad Papers) finnes i Norwegian-American Historical Associations arkiv, Northfield (Minnesota), USA

Kilder og litteratur

  • Stud. 1873, 1898, 1913, 1923
  • HEH 1938
  • J. B. Wist: Norsk-amerikanernes festskrift, Decorah (Iowa) 1914, s. 53f.
  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • “Redaktør Grevstad er død”, i Skandinaven 23.2.1940

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.