Morten d.y. Leuch

Kjøpmann og godseier. Foreldre: Kjøpmann Peter Mortensen Leuch (1692–1746) og Anna Catharina Hellesen (1708–48). Gift 6.5.1758 i Christiania med Mathia Collett (28.5.1737–21.7.1801; hun gift 2) med kjøpmann og godseier Bernt Anker, 1746–1805), datter av kjøpmann Peter Collett (1694–1740) og Anna Catharina Rosenberg (1699–1747). Sønnesønns sønn av Peder Nielsen Leuch (ca. 1636–1693); søstersønn av Michael Heltzen (1712–70); svoger til James Collett d.y. (1728–94) og Ditlevine Feddersen (1727–1803).

Morten Leuch d.y. var midtpunkt i Christianias kjøpmannsaristokrati på midten av 1700-tallet, som følge av arvet rikdom, som dyktig kjøpmann og som ledende kraft i den festkultur som utviklet seg i disse årene.

Leuch fikk sin utdannelse som forretningsmann under et flerårig utenlandsopphold. Han vendte tilbake til Christiania 1754, og året etter rekonstruerte han sammen med James Collett d.y. firmaet Collett & Leuch, som hans far hadde grunnlagt sammen med Peter Collett. Dette var tidens største handelshus i Christiania, med omfattende trelastutførsel til Storbritannia og Nederland.

Firmaet Collett & Leuch hadde 1737 anlagt et alunverk ved foten av Ekeberg. Verket ble nedlagt etter få år, men 1758 satte firmaet i gang driften igjen. Verket brøt ut alunskifer som dannet grunnlag for utvinning av kali-alun til garving og farging av tøy og av alunstift til å stoppe blødninger fra kuttsår.

Alt ved farens død 1746 arvet Leuch en betydelig formue. Farmoren hadde fra 1717 drevet videre den trelastforretning som hennes avdøde mann, Morten Leuch d.e., hadde bygd opp med grunnlag i Bogstadgodsets sagbruk og skog. Da hun døde 1756, ble Leuch enda rikere: Hun etterlot seg en nettoformue på 86 000 riksdaler, og Leuch overtok Bogstadgodset med sagbruk og skog og gårder for 40 000 riksdaler.

Bogstad hadde før Leuchs tid en enkel bebyggelse, men han rev de eldre husene og bygde et nytt, prektig gårdsanlegg med stor hage, der han om sommeren førte et gjestfritt hus. Kompanjongen James Collett var trolig arkitekt; senere utvidelser og tilføyelser bygde i ett og alt på dette faste og formsikre anlegget fra begynnelsen av 1760-årene. Dessuten lot Leuch oppføre et stort hus på Vækerø, og når familien om sommeren drog til sine eiendommer på landet, gav besøk på Vækerø avveksling fra lengre opphold på Bogstad. Leuch førte en dagbok og gjestebok 1757–62, “proppfull av vås og sludder”, som det står til slutt i den. Venner og familie trer dels frem som en vilter ungdomsgjeng, dels som et miljø som var i stand til å organisere sine liv på en planmessig måte – det var et planlagt festliv.

Inne i Christiania begynte Leuch 1757 å bygge en stor bygård i Rådhusgaten 13, senere kalt “Stiftsgården” fordi Stiftsoverretten holdt til der fra 1797. Det var et flott hus med rom utsmykket i rokokko. Leuchs husholdning var herskapelig, og han holdt seg med 13 tjenestefolk. Hans sentrale posisjon i byens sosiale liv kom til uttrykk 1757, da han var en av de 8 som rekonstruerte frimurerlosjen St. Olaus til den hvite Leopard, som var stiftet 1749.

Da Leuch og Mathia Collett giftet seg 1758, ble bryllupet holdt i Collettgården. Mathia var søster av hans kompanjong James Collett, og de ble ved dette giftermålet dobbelt svogre, idet Collett var gift med Leuchs søster Karen, som døde 1758. Christian Braunman Tullin skrev det praktfulle diktet Maidagen til dette bryllupet. Diktet oppnådde stor popularitet i samtiden, ble oversatt til flere språk og kastet på den måten økt glans over det unge ekteparet. Tullin var den store leilighetsdikteren på denne tiden og bidrog sterkt til Leuch-kretsens festliv, også ved å blande skjemt med alvor.

Leuch engasjerte seg i liten grad i offentlig styre, men han var en av de 12 eligerte menn i Christiania, den selvsupplerende borgerrepresentasjon av storborgere som tvang seg til stadig større innflytelse på de vedtak byens magistrat gjorde, særlig i alle budsjettsaker; de påvirket størrelsen på den skatt borgerne måtte betale til byens kommunale drift.

Morten Leuch d.y. døde 1768 under et opphold hos sin fetter Peter Elieson på Hafslund. Han ble bisatt i Leuchs familiegravsted ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Han og Mathia Collett var barnløse, men de hadde en pleiedatter, som 1772 ble gift med Peder Anker. Samme år solgte Mathia Collett Bogstadgodset til Peder Anker, og året etter giftet hun seg med hans bror, Bernt Anker.

Verker

  • Dagbok, i RA (Privatarkiv 278, pk. 239)

Kilder og litteratur

  • Morten Leuchs dagbok (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
  • V. Sønstevold: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, bd. 1–3, utg. av H. Noreng, 1976
  • K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
  • C. Hopstock: Bogstad. Et storgods gjennom 300 år, bd. 1, 1997

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent kunstner, u.å.; Bogstad, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.