Mogens Svale

Befalingsmann. Foreldre: Landsdommer på Fyn Verner Bertelsen Svale til Bisbo (død 1561) og Kirsten Drage. Gift 1) med Ingri Eriksdatter, enke etter Oluf Tordsen; 2) med Maren Bjelke (senest 1555–4.1.1594), datter av Jens Tillufssøn Bjelke (død 1559) og Lucie Nilsdatter (død 1555; datter av fru Ingerd Ottesdatter til Austrått, ca. 1475–1555).

Mogens Svale var norsk lensinnehaver og befalingsmann av dansk herkomst. Han utmerket seg i den nordiske 7-årskrigen 1563–70, som i Norge er blitt kalt Svalekrigen etter ham.

Mogens Svale tilhørte en langelandsk adelsfamilie som hadde som sitt våpenmerke en svart svale i blått eller sølv felt med to blå vesselhorn på hjelmen, hvert belagt med en svart bjelke. Han er omtalt som svein og herremann i lønningslistene på Akershus slott 1557 og 1561. 1559 var han ansvarshavende på blokkhuset i Flekkerøy. Hans bror Christopher Svale var gift med Anna Vincensdatter Lunge, og da dette ekteparet døde barnløst, arvet Mogens eiendommen Hatteberg i Sunnhordland etter dem 1562. Denne eiendommen hadde han ikke lenge, og Hatteberg gård ble senere en del av Rosendal baroni.

Da den nordiske 7-årskrigen brøt ut 1563, fikk Mogens Svale flere kommandoposter og omtales som landoberst. Han utmerket seg ved flere anledninger. 1565 nevnes han som befalingsmann over Solør og utkjempet flere vellykkede slag mot svenske hæravdelinger i grenseområdene. Våren 1568 utnevnte kong Frederik 2 ham til høvedsmann over 500 skyttere som skulle yte bedre motstand mot de inntrengende svenske troppene.

Mogens Svale førte sine tropper over store deler av Østlandet, bl.a. skal han under et av sine felttog ha fratatt bønder i Indre Østfold deres hjemmelsbrev. For sin innsats i krigen, som ble avsluttet 1570, fikk Mogens Svale inntekten av Marker len og Idd skipreide. Litt senere fikk han trolig også Hammerhus len (Hamar) med eiendommen Åker med den underliggende gård Disen som adelig setegård, dvs. fri for betaling av landskyld og vanlige skatter.

Svale var i sin tid i Norge en trofast tilhenger av Frederik 2 og ble også i fredstid brukt til ulike kongelige oppdrag, bl.a. fikk han 1572 befaling om å pågripe og arrestere adelsmannen Erik Munk, som kongen mente hadde gjort seg skyldig i embetsforsømmelse.

Det ser ut til at Mogens Svale oppholdt seg jevnlig både i Idd og på Hedemarken. Han deltok på tingsamlingene i Vang på Hedemarken 1572, og han fikk kongens brev på eiendommene som hørte under St. Nicolai alter i Hamar domkirke 1575. Inntektene fra disse eiendommene ble 1582 overført til hans enke Maren Bjelke, som senere slo seg ned på sin eiendom Sakslund i Stange.

I slutten av 1570-årene hadde Mogens Svale trolig flyttet til Idd. Han fremmet nemlig høsten 1577 et ønske til kongen om å makeskifte et par av sine eiendommer i Østfold med den store eiendommen Os i Idd. Dette makeskiftet gikk i orden i mars 1579, og han tok trolig fast opphold på Os gård. Han ble fortsatt benyttet av kongen til ulike oppdrag, bl.a. var han en av dem som på kongens vegne besiktiget eiendommen Seierstad, som høsten 1579 ble innlemmet i Fredrikstad by. Han deltok også i rettertinget i Oslo 1578.

Mogens Svale har skjenket en kalk og en disk til Løten kirke.

Kilder og litteratur

  • NRR, bd. 1 og 2, 1861–63
  • Norske Herredagsdombøker, rk. 1, 1893–94
  • S. H. Finne-Grønn: Elverum. En bygdebeskrivelse, bd. 2, 1921, s. 206
  • R. Scheen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • H. Frøyset: Eidsberg bygdebok, bd. 2, Mysen 1986, s. 217
  • G. E. Christiansen: Åker i Vang, 1989
  • E. Kjøs m.fl. (red.): Løten kirke gjennom 800 år, Løten 2000

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.