Mimi Sverdrup Lunden

Pedagog, forfatter, kvinnesaks- og fredsforkjemper. Foreldre: Sogneprest, senere professor Edvard Sverdrup (1861–1923) og Agnes Vollan (1866–1952). Gift 18.6.1918 med lektor, senere skolebestyrer Tallak Lunden (11.5.1886–18.1.1930), sønn av gårdbruker Lars Lunden (1839–88) og Siri Torbjørnsdatter Mostad (1852–1901). Sønnesønns datter av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775–1841); datterdatter av Ole Vollan (1837–1907); søster av Leif Sverdrup (1898–1976); halvsøster av Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957); kusine av Harald Grieg (1894–1972) og Nordahl Grieg (1902–43).

Mimi Sverdrup Lunden var et samfunnsengasjert menneske. Det var fredssaken og kvinnesaken som stod hennes hjerte nærmest, og gjennom sitt pågangsmot og sin faglige dyktighet brakte hun disse temaer frem til offentlig debatt.

Mimi Sverdrup var prestedatter og tilbrakte sine første barneår i Solund i Ytre Sogn og på Rennesøy i Rogaland. Da hun var 12 år gammel, ble faren utnevnt til professor ved Menighetsfakultetet, og familien flyttet til Kristiania. Hun tok examen artium 1912, begynte å studere filologi ved universitetet og tok adjunkteksamen 1918. Samme år giftet hun seg med lektor Tallak Lunden, som senere ble bestyrer ved Kongsberg kommunale middelskole. På Kongsberg fikk de to døtre, og Mimi Sverdrup Lunden arbeidet en tid som lærerinne der. Etter hennes manns død 1930 tok hun cand.philol.-eksamen ved Universitetet i Oslo 1931. Hun ble ansatt som lektor ved Vestheim skole og siden ved Hegdehaugen skole i Oslo.

Mens Mimi Sverdrup Lunden hadde små barn og hennes mann var alvorlig syk, ble hun oppsagt som “gift lærerinne”. Innskrenkning av gifte kvinners lønnsarbeid ble på denne tiden sett på som et nyttig tiltak for å redusere arbeidsledigheten blant personer som var familieforsørgere. Hun klaget til departementet, men fikk ikke medhold, kun en beskjed om at “det ordner seg nok”. Denne erfaringen bidrog til å vekke hennes kvinnepolitiske engasjement. Da kvinnesaksforeningen ble rekonstruert 1936 med Margarete Bonnevie som formann, ble Mimi Sverdrup Lunden nestformann.

I 1930-årene var hun en aktiv antifascist og satt som leder for Asylrettens Venner. Hun var en av forkjemperne for å gi Carl von Ossietzky Nobels fredspris 1935. Under den tyske okkupasjon av Norge 1940–45 mistet hun lektorstillingen sin og satt arrestert to ganger i Oslo kretsfengsel. Hele sitt liv var hun overbevist pasifist, og hennes engasjement i fredsbevegelsen var sterkt og helhjertet. 1948 ble det opprettet en norsk seksjon av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund med Mimi Sverdrup Lunden som formann. Organisasjonen var omstridt, ikke minst på grunn av kontaktene med det kommunistiske Øst-Europa. Den var bl.a. mot atombomben og NATO-medlemskap. Mimi Sverdrup Lunden mente imidlertid at gjennom internasjonalt arbeid som dette kunne en best sikre varig fred. Hun fulgte opp arbeidet ved å holde en rekke fredsforedrag.

Mimi Sverdrup Lunden var en dyktig skribent og førte en lett penn. Allerede 1922 ble hun tildelt en pris fra Nansenfondet for en oppgave hun skrev om husmannsvesenet i Norge. 1941 ble hennes mest sentrale bok, De frigjorte hender, utgitt. Boken er en studie av kvinners viktige og varierte arbeid i det førindustrielle samfunnet. I det industrielle samfunnet var mye av dette arbeidet overtatt av fabrikkene, maskinene og mennene. Kvinnelig arbeidskraft var derved blitt frigjort. Samfunnet burde vite å nyttegjøre seg denne på en bedre måte og ønske kvinnene velkommen også i arbeid utenfor hjemmene. Boken ble godt mottatt. Grundig og velskrevet som den var, skapte den allmenn interesse. Blant andre bøker fra hennes hånd kan nevnes Kvinnen og maskinen, Den lange arbeidsdagen og Barnas århundre. Dessuten utgav hun artikler om det som opptok henne: kvinnesak, fredssak, pedagogiske emner og etterkrigsproblematikk.

Verker

    Bøker

  • Historiske billedrekker for den høgre skolen (sm.m. H. Vigander), 3 bd., 1937–40
  • Hårde tider har vi døyet (sm.m. R. Thesen og F. C. Wildhagen), 1940
  • De frigjorte hender, 1941
  • Kulturbilder (sm.m. W. Kaurin), 1944
  • Kvinnen og maskinen. Kvinnearbeidet i støpeskjeen, 1946
  • Foreningsarbeide, en håndbok, 1948
  • Barnas århundre, 1948
  • Den lange arbeidsdagen, 1948
  • Pages de France (sm.m. E. Ljunggren), 1952

    Artikler (et utvalg)

  • På reise gjennom kvinnesakens barndom, i Urd nr. 39/1935, s. 36
  • Er kvinnesak et byproblem?, i Urd nr. 40/1936, s. 12
  • Hva kan vi lære av kvinnesaksmøtet i Stockholm, i Urd nr. 41/1937, s. 12

Kilder og litteratur

  • Stud. 1912, 1937, 1962
  • A. Schou: “Fra hulen til storbedriften”, i Samtiden nr. 53, 1942
  • J. Steinhamar: anmeldelse av De frigjorte hender, i Urd nr. 46/1942, s. 37f.
  • Pax leksikon, bd. 4, 1980

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.