Michel Grendahl

Haugianer og politiker. Foreldre: Gårdbruker Niels Mikkelsen Grindal (1739–1811) og Randi Mikkelsdatter Stavne (1745–1814). Gift 9.10.1810 med Beret Mikkelsdatter Husdal (1783 (døpt 2.2.)–7.9.1858), datter av Mikkel Eriksen Husdal og Marit Jonsdatter Hognes.

Michel Grendahl ble kjent som en av de fremste haugianere i det politiske liv under de samfunnsmessige nydannelser som fant sted i Norge i tiden etter 1814. Han fikk anerkjennelse fra alle hold for sin klokskap og rettlinjethet, både i politikken og i sin omgang med mennesker. Det var sosial oppdrift og dypt åndelig alvor som preget ham, og på denne måten var han den av Hans Nielsen Hauges venner og etterfølgere som kanskje kom nærmest Hauges egne idealer.

Grendahl vokste opp på farsgården Øvre Grindal i Rennebu. Han viste tidlig gode evner og stor leselyst, og etter noen års arbeid på gården drog han ut for å sette seg inn i handel og håndverk. Snart fant han veien til Bergen, hvor han interesserte seg for skipsbygging og skipsfart og lærte seg engelsk. 1806 reiste han til Kristiansund, hvor han tok handelsborgerskap og etablerte skipsbyggeri og drev redervirksomhet. Han klarte seg bra med sine forretninger og kunne ofte hjelpe andre som kom i vanskeligheter.

Sitt åndelige gjennombrudd fikk Grendahl 1799 ved å høre den ildfulle, unge haugianeren Nils Iversen Riis, men den modne og reflekterte tro fikk han ved møtet med Hans Nielsen Hauge, som han stod i et fortrolig forhold til. Mot slutten av sitt liv skrev han et forsvarsskrift for Hauge. I sine unge år reiste Michel Grendahl selv en del omkring som predikant, men i senere år åpnet han heller sitt gjestfrie hjem for møtevirksomheten.

Etter som årene gikk, følte Grendahl trang til å vende tilbake til gårdsarbeidet, og han kjente at forretningslivet svekket hans åndelige årvåkenhet og bød på mange fristelser. Derfor kjøpte han 1821 storgården Havstein på Byåsen ved Trondheim, og flyttet dit året etter. I løpet av noen år drev han den forfalne gården frem til et mønsterbruk, med stor jordvei og tallrik buskap. I gårdsarbeidet og i den vennlige omgang med besøkende hadde han god hjelp av sin hustru Beret Mikkelsdatter. Hun viste seg som en dyktig og handlekraftig gårdsbestyrer. Sammen styrte de en stor husholdning med en omsorg og vennlighet som gjorde dem elsket og respektert av arbeiderne på gården.

Michel Grendahl vant etter hvert ry som en klok rådgiver og en aktiv samfunnsborger. Ved stortingsvalget 1827 ble han valgt til 3. suppleant fra Søndre Trondhjems amt, og fra 1830 møtte han som fast representant på fem stortingssamlinger frem til 1842. Siste gang hadde han bare så vidt latt seg overtale til å stille til valg, men på Stortinget 1842 fikk han være med på tredje gangs vedtak om å oppheve Konventikkelplakaten, som hele tiden hadde vært en torn i øyet på haugianerne.

På Stortinget tilhørte Grendahl opposisjonen, som etter hvert fikk et sterkt innslag av bønder. Det var ikke minst John Neergaards agitasjon som brakte flere bønder frem i valgene. Michel Grendahl støttet denne fraksjonsdannelsen på sin forsiktige, men bestemte måte, og han finansierte trykkingen av Neergaards kjente agitasjonsskrift, Ola-boka. Sammen med Neergaard arbeidet han for opprettelsen av formannskapene, som et uttrykk for større demokratisk innflytelse for bønder og andre vanlige folk på styre og stell i kommunene.

Grendahl tilhørte også kretsen av opposisjonelle som ble omtalt som “Den hemmelige direksjon”. Denne kretsen samlet både bønder og andre (deriblant Henrik Wergeland), som planla sine fremstøt i lovsaker og stemmegivning på Stortinget, og har vært betraktet som spiren til et organisert bondeparti. Han var ellers, som medlem av budsjettkomiteen, med på å svinge sparekniven over de offentlige utgifter, særlig embetsmennenes gode pensjonsordninger. Det kan med god grunn hevdes at Grendahl i sitt politiske virke trådte frem som en demokrat og et forbilde i opposisjonen mot embetsmannsstaten som hadde rådd grunnen etter 1814.

Verker

  • Om Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed og dennes Følger, Trondheim (posthumt) 1849
  • Grendahls selvbiografiske opptegnelser er trykt i H. N. Hauge: Om religiøse Følelser og deres Værd, 1817, s. 125–131
  • en del brev fra Grendahl til Hauge er trykt i H. N. Hauge: Christendommens Lærdoms-Grunde, hf. 2, Kristiansand 1804, s. 113–115, og i Samling af religiøse Breve, 4. oppl., Kristiansund 1880, s. 24–27

Kilder og litteratur

  • I. Brovold: Storthingsmand John Neergaards Liv og Virken, Kristiansund 1877, s. 9f., 12, 69–72 og 76
  • M. I. Wefring: Minder fra mit Reiseliv, 1897, s. 33–35
  • H. G. Heggtveit: Den norske kirke i det 19. aarhundrede, bd. 1, 1905, s. 208–215
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. Gimse: “Haugianeren og demokraten Mikkel Grendahl”, i Norvegia Sacra 1923, s. 145–189
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 4, 1929

Portretter m.m.

  • Bautastein i Grindalsjæle; Rennebu

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.