Maud Charlotte Mary Victoria

Norges dronning fra 1905. Foreldre: Albert Edward, Prince of Wales (senere kong Edvard 7 av Storbritannia; 1841–1910) og prinsesse (senere dronning) Alexandra (1844–1925). Gift 22.7.1896 i Buckingham Palace, London med sin fetter, daværende prins Carl av Danmark (senere kong Haakon 7; 1872–1957). Mor til kong Olav 5 (1903–91).

Dronning Maud var Norges første dronning etter oppløsningen av unionen med Sverige. Hennes posisjon som engelsk kongedatter var en medvirkende årsak til at hennes mann prins Carl ble tilbudt den norske tronen 1905. Hun gjorde seg lite gjeldende offentlig i sine 33 år som dronning, men hadde en sterk stilling innad i kongefamilien.

Prinsesse Maud og hennes fire søsken vokste opp på eiendommen Sandringham i Norfolk i Øst-England. De ble oppdratt relativt fritt, og deres utdannelse ble tatt mindre alvorlig enn farmoren dronning Victoria satte pris på. Gjennom oppveksten besøkte barna ofte morens familie i Danmark, og der ble prinsesse Maud kjent med fetteren prins Carl. De to giftet seg 1896 og bosatte seg i København. Prinsessen, som var sterkt knyttet til sin mor og sine søsken, tilbrakte mye tid i Storbritannia. Hun hadde fått boligen Appleton House på Sandringham-eiendommen i gave fra foreldrene, og der ble parets eneste barn, prins Alexander, født 1903.

Prins Carl ble valgt til Norges konge 18. november 1905, og 7 dager senere kom den lille familien til Norge som kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav. Kongeparet ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906.

I årene etter unionsoppløsningen bidrog dronning Maud til å gi det nye kongehuset en identitet utad som inneholdt elementer av både kongelige og mer folkelige, norske tradisjoner. De kongelige tradisjonene kom særlig frem ved store anledninger, hvor hun understreket dronningrollen gjennom bevisst bruk av klær og smykker. Dronning Mauds gjennomtenkte og personlige klesstil er mer kjent i dag enn den var i hennes samtid. Den gang var hun for lite synlig offentlig til å kunne bli et moteforbilde. Nå er mange blitt fortrolige med hennes måte å kle seg på gjennom den omfattende draktsamlingen etter henne som er bevart ved Kunstindustrimuseet i Oslo.

Det var en stor grad av skepsis til monarkiet i Norge, og det var viktigere å bygge opp de norske sidene av identiteten enn de kongelige. Et fotografi av prinsesse Maud i hardangerdrakt, tatt under et besøk i Bergen 1893, og fotografier av kongefamilien på ski ble flittig brukt i pressen for å få dem til å fremstå som norske. Å fremstå som norsk er ikke det samme som å føle seg norsk: For dronning Maud var Appleton House “home”, og hun var “proud to be British” livet ut. Hun må imidlertid ha vært klar over at det var nødvendig å gi kronprins Olav en norsk tilhørighet, og hun oppmuntret hans oppdragelse i den retningen.

Dronningen syntes det var en belastning å representere, men hun stilte opp når det var nødvendig. Hun påtok seg oppgaver innen sosiale og kulturelle områder som interesserte henne. Et eksempel er Dronningens Hjelpekomité (senere Dronning Mauds Hjelpefond), som hun tok initiativ til ved begynnelsen av den første verdenskrig. En sjelden gang lot hun sine mer private aktiviteter komme det offentlige for øyet. Til jubileumsutstillingen på Frogner 1914 tegnet hun et “forsvarstøy” for Hjula fabrikker og til Barnets utstilling 1921 et barneromsmøblement beregnet på masseproduksjon. Hennes fotografier ble ved flere anledninger samlet i album og utgitt til inntekt for veldedige formål.

Folk som kjente dronningen, har fortalt at hun gjorde et annet inntrykk offentlig enn privat. Brevene hun skrev til svigerinnen dronning Mary, understreker bildet av en fasettert personlighet. Hun var sjenert og taus overfor folk hun ikke kjente, men livlig – med et røft språk og sans for “practical jokes” – i familiekretsen og blant venner. Hun var full av klager over savnet av familien i Storbritannia og over sider ved tilværelsen som hun mislikte. Samtidig viste hun entusiasme for mye av det hun opplevde i Norge og ble en ivrig utøver av vintersport.

I dronning Mauds barndom og ungdom hadde kvinnesaksforeningene propagandert for at kvinner burde delta i sportslivet på lik linje med menn. Dronningen hadde drevet med ulike sportsaktiviteter fra barnsben av, men var ingen kvinnesakskvinne. Hun støttet riktignok kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møllers hjem for ugifte mødre, som åpnet 1906, og tok ved det et standpunkt som mange oppfattet som radikalt. De britiske suffragettenes metoder i stemmerettskampen tok hun derimot skarp avstand fra i et brev fra 1913.

Dronning Maud dyrket privatlivet og følte seg mest tilfreds når hun kunne oppholde seg på Bygdøy Kongsgård, på Kongsseteren eller i Storbritannia, som hun besøkte i lange perioder hvert år. Hennes brev forteller om kjærlighet til den nære familien, men også om en kvinne som var vant til å få det som hun ville. Det er foreløpig lite kjent i hvilken grad hun påvirket kong Haakon i utøvelsen av kongegjerningen. Bildet av dem begge vil bli mer nyansert når Tor Bomann-Larsens nye flerbinds biografi om kongeparet, som delvis bygger på hittil ukjent arkivmateriale, blir fullført.

Dronningen døde i London høsten 1938 etter en operasjon. Hun ble bisatt fra Oslo domkirke, og hennes kiste står i gravkapellet på Akershus slott.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Brev fra dronning Maud til dronning Mary fra perioden 1896–1938 finnes i Royal Archives, Windsor Castle, Storbritannia

Kilder og litteratur

  • Brev fra dronning Maud til dronning Mary (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • E. Berggrav: Mennesket dronning Maud, 1956
  • “'Minner om min mor'. H.M. kong Olav beretter”, i Illustrert nr. 1 og 2/1969
  • K. A. Wig: Kongen ser tilbake, 1977
  • T. Greve: Haakon VII. Menneske og monark, 1980
  • T. Ramberg: Med folket. Historien om vårt kongehus, 1987
  • J. Benkow: Haakon, Maud og Olav. Et minnealbum i tekst og bilder, 1989
  • J. van der Kiste: Edward VII's Children, Gloucestershire 1989
  • A. Kjellberg: Dronning Maud. Et liv – en motehistorie, 1995
  • T. Bomann-Larsen: Kongstanken, 2002

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (gruppeportrett sm.m. Mauds søstre Victoria og Louise) av Sidney Hall, 1883; National Portrait Gallery, London
  • Maleri (gruppebilde av bryllupet 1896) av Laurits Tuxen, 1896; Det Kgl. Slott, Oslo
  • Maleri av Mimi Falsen, 1953; sst
  • Statue (granitt, helfigur) av Ada Madssen, 1959; Slottsparken, Oslo

    Fotografiske portretter (et utvalg)

  • En rekke portretter og gruppebilder er gjengitt i bøker om det norske kongehus (se ovenfor, avsnittet Kilder). Fotograf A. B. Wilse tok mange bilder av dronningen og kongefamilien, bl.a. på ski (1906 og 1907), på Bygdøy kongsgård (1911, 1917 og 1924) og ved familiebegivenheter (f.eks. prins Haralds dåp 1937)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.