Mats De Tonsberg

Embetsmann og forretningsmann. Foreldre: Kgl. kommissarius og assessor i Overhoffretten Anders Madssøn (1609–70; se NBL1, bd. 9) og Karen Stranger (1617–98). Gift ca. 1668 med Anna Catharina Mechlenburg (29.9.1649–19.6.1745, datter av landkommissær og assessor i Overhoffretten Willum Mechlenburg (1615–77; se NBL1, bd. 9) og Isabella de Brier (1619–76). Far til Wilhelm de Tonsberg (1680–1731; se NBL1, bd. 16); svoger til Christian Stockfleth (ca. 1639–1704); morbror til Karen Toller (1662–1742).

Mats de Tonsberg var en av 1600-tallets dyktige embetsmenn, som også fulgte tidens skikk og fungerte som en vellykket forretningsmann.

De Tonsberg, som i likhet med sine brødre tok navn etter fødebyen, tilhørte en av 1600-tallets mest fremtredende slektskretser i Norge. Faren var rik, og slekten hadde forbindelser med kongehuset; de Tonsbergs søsterdatter var gift med general Hausmann, som var en halvbror av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. de Tonsberg hadde dermed de beste forbindelser, og dette – i tillegg til stor arvet rikdom – gjorde at han stod fritt i valg av karriere.

De Tonsberg fikk en utmerket utdannelse og ble 1655 student ved universitetet i København. Borgerskapet hadde på denne tiden tatt etter adelens skikker, og sønner av rike fedre ble sendt på dannelsestur i Europa. Mats de Tonsberg reiste ut sammen med den to år eldre broren Oluf, og de ble 1661 immatrikulert ved universitetet i Leyden, hvor de Tonsberg studerte politikk og historie. Turen fortsatte deretter til Tyskland, Italia og Frankrike, med lengre opphold ved flere universiteter, før den 1665 ble avsluttet i England. Brødrene vendte deretter hjemover og ble 1665 ansatt som sekretærer i Danske kanselli, den tradisjonelle første stilling for unge menn som satset på en karriere i embetsverket.

De Tonsberg kom tilbake til Norge 1668, da han fikk stillingen som Rigens skriver, med Akershus slott som tjenestested. Dette var å betrakte som en overordnet sekretærstilling, underlagt stattholderen. de Tonsberg ble på Akershus til han 1679 fikk embetet som amtmann i Buskerud. Han bosatte seg da i Drammen, som var base for hans store private forretninger. Som amtmann måtte han håndtere uro blant bøndene som følge av de stadige skatteøkningene. de Tonsberg ble 1694 stiftamtmann i Kristiansand og amtmann i Nedenes og Bamble amt. Han hadde en vanskelig periode 1700–04, da han var syk og permittert fra sine embeter. Deretter fikk han embetet som stiftamtmann i Bergen, som han satt i til like før sin død.

Ved siden av amtmannsstillingene hadde de Tonsberg også andre sentrale verv. 1684 ble han medlem av Overhoffretten, hvor han en periode fungerte som justitiarius. 1704 ble han medlem av Slottsloven på Akershus, en institusjon som fikk vidtgående fullmakter og styrte landet på kongens vegne. de Tonsberg fikk 1684 rangtittelen kanselliråd og ble 1704 etatsråd. Som etatsråd og stiftamtmann tilhørte han tredje rangklasse og var dermed, i likhet med sine etterkommere, å betrakte som arvelig adelsmann.

De Tonsberg drev også store private forretninger ved siden av sitt virke som embetsmann. Fra sin base i Drammen drev han eksport av trelast og samarbeidet med byens ledende kjøpmann og skipsreder, Mads Wiel. de Tonsberg eide den adelige setegården Ulveland i Eiker. Hans sønn arvet gården og ble kort tid før farens død utnevnt til stiftamtmann i Bergen.

Mats de Tonsberg var utvilsomt en dyktig embetsmann, og det virker ikke som han i for sterk grad blandet sine private forretninger med sitt virke som embetsmann.

Kilder og litteratur

  • PHT, rk. 2, bd. 3, 1888, s. 26–27
  • Anders Madsen og Hustrus Legat, 1921
  • O. A. Johnsen: Tønsbergs historie, 1929–1954
  • M. Mardal: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • CNH, bd. 7, 1977

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.