Mary Barratt Due

Pianist og musikkpedagog. Foreldre: Metodistprest Thomas Ball Barratt (1862–1940) og Laura Jacobsen (1866–1951). Gift 24.7.1916 med fiolinist og pedagog Henrik Adam Due (19.4.1891–13.5.1966), sønn av lege Elias Christian Jensen Due (1845–1931; sønn av Stephan Due, 1806–92) og Ellen Henriette Broch (1853–1926).

Mary Barratt Due var en av våre betydeligste pianister. I ettertid er det imidlertid først og fremst som pedagog hun har satt spor etter seg. Sammen med sin mann ledet hun Barratt Dues Musikkinstitutt i Oslo, og hun ble en forgrunnsskikkelse i musikkundervisningen her i landet.

Mary Barratt Due ble født i Bergen, men familien flyttet året etter til Kristiania, der faren var prest i Metodistkirken. Oppveksten på Grünerløkka var lykkelig, hjemmet harmonisk og fylt av musikk. Begge foreldrene spilte og sang, og i farens daglige morgenandakter deltok hele familien i sangen. Mary fikk tidlig klaverundervisning. 10 år gammel ble hun tatt opp på Musikkonservatoriet, til tross for at aldersgrensen var 12 år. Med et stipend reiste hun 14 år gammel til Roma for å studere ved det tradisjonsrike St. Cecilia-akademiet. Her tilbrakte hun seks år i et internasjonalt og frodig musikalsk miljø, der også teori og språk inngikk i undervisningen. Som lærer i klaver hadde hun komponisten, pianisten og Liszt-eleven Giovanni Sgambati. Gjennom ham fikk hun førstehånds kjennskap til tolking av Liszt og Chopin, som senere skulle bli hennes yndlingskomponister. 1906 debuterte hun i Kristiania med glimrende kritikker. Tilbake i Roma fullførte hun sin eksamen Diploma Musica 1907 og gav flere konserter.

Nå begynte en utstrakt konsertvirksomhet. Nok et stipend gav anledning til videre studier, denne gang med komponisten Percy Grainger i London 1911–12. Grainger åpnet hennes sinn for de nye retningene i musikken. En komponist som Debussy tok hun straks opp på sine konsertprogrammer – ikke uten motstand her hjemme; ennå var det impresjonistiske tonespråk fremmed for det norske musikkmiljøet.

1916 giftet Mary Barratt seg med fiolinisten Henrik Due. Det ble opptakten til tallrike konserter som de to gav sammen landet rundt. Men den pedagogiske virksomhet lå dem begge på hjertet, og 1927 startet de Barratt Dues Musikkinstitutt, en skole som skulle bli enestående i sitt slag her i landet. De to drev den frem med idealisme, praktisk sans og stort pågangsmot. I skolen inngikk også musikalsk barnehage. Under krigen ble institusjonen et kultursenter med sine mange elevaftener og huskonserter.

Ved siden av undervisning fortsatte Mary Barratt Due konsertvirksomheten hjemme og ute – i USA, Frankrike, Nederland og i de nordiske land, alltid med norsk, og særlig nyere norsk musikk på programmet. Men stadig var det musikkopplæring som opptok henne; 1956 reiste hun til USA med Fulbright-stipend for å studere undervisningen ved skoler og universiteter der. Samtidig gav hun selv konserter og foredrag med og om norsk musikk.

Kjennetegn ved Mary Barratt Due var åpenhet, en nærmest internasjonal livsstil og samfunnsbevissthet. Hun var opptatt av kvinners stilling og deres mulighet for fremgang. Ett utslag av dette var at hun ved sin 25-års jubileumskonsert urfremførte den norske komponisten Signe Lunds klaverkonsert, et annet var hennes presidentskap i den europeiske soroptimistbevegelsen. Som pedagog var hun streng og målbevisst i sitt opplegg. Hun la vekt på klang like meget som teknikk. Og hun hadde stor omsorg for sine elever.

Som en av våre fremste utøvere bidrog Mary Barratt Due til å høyne de profesjonelle krav til pianistyrket her i landet. I ettertid er navnet hennes i første rekke knyttet til Barratt Dues Musikkinstitutt, som hun sammen med sin mann og senere også sine barn, fiolinisten Stephan og pianisten Esther, bygde opp til å bli en institusjon med et dobbelt mål: å utdanne for konsertpodiet og gi musikken en selvfølgelig plass i allmennutdannelsen. Flere av våre kjente utøvere er utgått fra instituttet, blant dem pianisten Eva Knardahl og fiolinisten Henning Kraggerud.

Ved inngangen til 2000-tallet drives instituttet av tredje generasjon i familien Barratt Due; det er en stiftelse med nærmere 70 lærere, innpå 500 elever og egen konsertsal.

Verker

  • Norsk Pianoskole (sm.m. Eyvind Alnæs), 1931
  • Musikkinntrykk fra Amerika, kronikk i Aftenp.15.4.1957

    Ikke publisert materiale

  • Utrykte memoarer, i familiens eie

Kilder og litteratur

  • S. B. Lange: T. B. Barratt. Et Herrens sendebud,1962
  • Norsk Musikktidsskrift,nr. 2, 1962, nr. 2, 1968, nr. 2, 1977
  • Cappelens Musikkleksikon,bd. 1 og 2, 1978
  • M. B. Dues utrykte memoarer, i familiens eie
  • klipparkivet, Norsk Musikksamling, NBO
  • samtaler med familien

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.