Martin Siem

Industrileder. Foreldre: Kommandørkaptein Ole Siem (1882–1979) og Marie Augusta Ursin Holm (1888–1961). Gift 24.2.1939 med Inger Aagaard (1.7.1916–), datter av Kristian Lenning Aagaard (1889–1954) og Lilly Andreassen (1894–1979). Svoger til Thore Boye (1912–99).

Skipsingeniøren Martin Siem var i nesten 40 år en betydelig bedriftsleder i norsk skipsindustri, og han hadde et lysende navn fra motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig.

Siem var født i Horten, hvor hans far var stasjonert en tid. Familien flyttet senere til Tromsø, der faren ble administrerende direktør i Troms Fylkes Dampskibsselskab. Martin Siem tok examen artium på reallinjen i Tromsø 1933. Så gikk veien til Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han tok eksamen som skipsingeniør 1938. Etter eksamen arbeidet han et års tid ved Trondhjems mek. Verksted, men allerede 1940 kom han til Akers mek. Verksted i Oslo, der han i 30 år spilte en betydelig rolle i forskjellige lederstillinger og avsluttet som generaldirektør 1965–70.

Martin Siem hadde god erfaring i å løse kompliserte saker under vanskelige forhold. Som nybakt ingeniør under den annen verdenskrig var han en av de 250 mann som i Hegra festning holdt stand mot tysk beleiring under meget dramatiske omstendigheter. Han kom senere med i hjemmefrontens sjømilitære etterretningsorganisasjon (RMO), som ble etablert sommeren 1942. Han samarbeidet med Kompani Linge-folk som ble sendt fra Storbritannia for å drive sabotasje mot tyske skip i norsk farvann, og for andre motstandsfolk som Max Manus, Gregers Gram og Roy Nielsen og de aksjoner de iverksatte mot tyske skipsmål i Oslo-området, var Martin Siem en særdeles viktig medaktør.

Som sjef for Aker kom Siem sammen med Fred. Olsen d.y. til å øve en sterk innflytelse på utviklingen av skipsbyggingsindustrien. Noen mente de var litt stormannsgale da de lanserte planer om bygging av et 200 000 tonn stort tankskip på et tidspunkt da Aker bare hadde en 15 000-tonner på beddingen. Mot slutten av 1960-årene planla Siem og Fred. Olsen sågar bygging av 900 000-tonnere! Dag Solstad, som 1990 på oppdrag skrev historien om Aker, hevdet derimot at verken Siem eller Fred. Olsen var stormannsgale. Planene deres var rasjonelle og basert på Vestens suverenitet, mente han.

Under Siems ledelse var Aker tidlig ute med å vurdere mulighetene som lå i norsk oljeleting og oljeutvinning i Nordsjøen. Dessuten var bedriften sterkt engasjert i et gigantisk rørledningsprosjekt tvers gjennom Israel, fra Eilat i Akababukta til Ashqelon ved Middelhavet. Engasjementet i Pipeline-prosjektet i Israel førte bl.a. til at det ble opprettet en oljedivisjon innenfor Akergruppen.

Det er i lys av Siems nære kontakter med staten Israel man også må vurdere striden om de franskbygde kanonbåtene som i julehelgen 1969, uten fransk eksporttillatelse, stakk av fra Cherbourg, angivelig for å gå til Norge, men isteden tok raskeste veien gjennom Gibraltarstredet og Middelhavet til Israel, som da hadde et desperat behov for slike sjøsterke båter. Hjernen bak kanonbåtsaken på norsk side var Martin Siem, som i en kritisk situasjon for Israel gikk helt ukonvensjonelle veier for å omgå den eksportboikott president Charles de Gaulle hadde iverksatt, bl.a. som straff for at israelske kommandosoldater i desember 1968 hadde ødelagt flyplassen i Beirut.

For at Aker ikke skulle bli så nært knyttet til kanonbåtsaken, gikk Siem av som generaldirektør 1970. Han fortsatte som direktør i Fred. Olsen AS 1970–72 og var deretter administrerende direktør i Saga Petroleum AS 1972–73 og styreformann i Timex Corp. 1973–78. Som industrileder hadde han et stort antall styreverv i forskjellige industri- og oljeselskaper, og han ble ofte benyttet som medlem av offentlige utredningsutvalg.

Martin Siem ble 1969 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og var innehaver av en rekke utenlandske ordener. I forbindelse med Siems bortgang 1996 skrev Gunnar Sønsteby i en nekrolog: “Han var en ener og veiviser i alle livets forhold.”

Kilder og litteratur

  • Stud. 1933, 1958
  • HEH 1984
  • E. Ulateig: “I hellig tjeneste”. Om Norge, Israel og fem kanonbåter, 1988
  • D. Solstad: “Medaljens forside”. En roman om Aker, 1990
  • O. H. Hauge: Fred Olsen, uautorisert biografi, 1993
  • G. Sønsteby og S. Sverdrup: nekrolog i Aftenp. 11.11.1996
  • tekstarkivene i Aftenp. og Dagens Næringsliv
  • samtaler med sønnen Ole Erik Siem

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.