Martin Knutzen var Norges fremste mannlige pianist og klaverpedagog i tiden rundt 1900. Han hadde en stor karriere innenlands og utenlands, og som pedagog videreførte han en av de sentrale europeiske klavertradisjonene.
Knutzens farsslekt kom opprinnelig fra gården Bringedal i Kvinnherad i Hardanger. Allerede tidlig finner vi flere musikere i slekten. Faren var også musiker, men slo seg ned i Drammen, der han livnærte seg som baker med egen forretning.
Martin Knutzen fikk begynne på latinskolen, men laber interesse førte til at han ikke tok examen artium. 15 år gammel fikk han i stedet jobb som ekspeditør i en manufakturforretning. En handelskarriere virket derimot ikke forlokkende. En eldre søster, Emilie, ble redningen. Hun var musikklærer, oppdaget brorens musikalitet og gav ham hans første innføring i musikk. Etter at Emilie døde, gikk Martin i to år hos Christian Cappelen, før han 1883 begynte hos Agathe Backer Grøndahl i Kristiania.
Studiet hos fru Grøndahl førte til en vellykket debut i hjembyen 1885. Nå ville han imidlertid ut, og drog til professor Barth ved musikkhøyskolen i Berlin. Barth ordnet friplass da økonomien ble vanskelig. Ved avslutningskonserten i juli 1887 var Knutzen solist i Beethovens Keiserkonsert med Joseph Joachim som dirigent. Om høsten fremførte han samme verk med Musikforeningen i Kristiania. Mottakelsen hos publikum og pressen var overstrømmende. Knutzen ville imidlertid ut igjen, men denne gang reiste han til Theodor Leschetizky i Wien, nå med et stipend fra kongen.
Etter to år hos Leschetizky gav Knutzen i april 1889 en ny konsert i Kristiania. Hans tekniske nivå var allerede så høyt at en anmelder skrev at “hans videre Udvikling væsentlig vil bero paa, at han bliver ældre” og mer moden. Fra da av ble han regnet som vår fremste mannlige konsertpianist. Et smigrende tilbud 1890 om professorat ved konservatoriet i Riga ble vennlig avslått. I stedet fortsatte han studiene hos Leschetizky frem til 1893.
Fra rundt 1890 begynte Knutzens karriere i utlandet å skyte fart. Høsten 1890 fremførte han Sindings klaverkvintett i Wien, og to år senere spilte han på nytt samme sted – etter sterk anbefaling fra bl.a. Grieg. Med Griegs og Sindings klaverkonserter tok han det kresne wienerpublikummet med storm. Andre viktige milepæler i hans karriere var gjennombruddet i København 1895, i Stockholm 1896 som solist i Griegs a-moll-konsert under komponistens ledelse, Musikkfesten samme sted 1897, Gewandhaus i Leipzig 1898, konserter i London og ved verdensutstillingen i Paris 1900. Hertil kommer konserter i Skandinavia i tillegg til en rekke turneer i Norge – flere sammen med bl.a. Agathe Backer Grøndahl.
Martin Knutzens repertoar bestod i hovedsak av de sentrale verkene fra den klassisk-romantiske perioden. Overalt mottok anmelderne hans fremførelser med karakteristikker som teknisk overlegne, kraftfulle, men med forfinet fargelegging og dyp kunstnerisk innsikt.
Som pedagog ønsket han å gi videre alt det beste han hadde mottatt av sine lærere. De mest kjente av hans elever var Karl Nissen, Birger Hammer og Nils Larsen, alle fremragende pianister; ikke minst Nils Larsen kom til å videreføre det han hadde lært hos Martin Knutzen. Andre som stod ham nær, satte ham naturlig nok høyt som pianist, men husket ham like mye for hans rike og varme hjertelag og hans meget følsomme kunstnersinn.
Etter en omfattende norgesturne 1906 fikk Knutzen et nervøst sammenbrudd, og etter dette opptrådte han ikke lenger. Han døde av hjertelammelse 1909 og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Året etter ble det på graven reist en vakker bauta med et portrett i bronse utført av Gustav Lærum.