Marius Nygaard

Skolemann og språkforsker. Foreldre: Skipsfører, senere kjøpmann Mads Christensen Nygaard (1793–1875) og Maren Behrens (1806–75). Gift 5.8.1863 i Bergen med Elizabeth (“Elise”) Martin (28.7.1842–9.5.1923), datter av bankmann William Martin (eg. Ole Thistel Bergmann) (1801–72) og Maren Elizabeth (“Elisa”) Maxwell (1805–73). Fetter av Johan Diederich Behrens (1820–90); far til William Martin Nygaard (1865–1952); farfars far til Kristen Nygaard (1926–2002) og William Nygaard (1943–).

Marius Nygaard kombinerte gjennom hele sitt voksne liv praktisk skolearbeid og forskning, med syntaksen i norrønt språk som sitt emne. Som medlem av Undervisningsrådet hadde han avgjørende innflytelse på rettskrivningsendringen 1907, som markerte bruddet med dansk skriftspråktradisjon.

Nygaard vokste opp i Bergen. Etter examen artium 1855 studerte han filologi ved universitetet i Christiania og ble cand.philol. 1861. Etter eksamen var han timelærer ved katedralskolen i hjembyen 1862–63. Han var ansatt som adjunkt ved Kristiansand katedralskole 1864–76, og etter et år som overlærer samme sted flyttet han til Fredrikshald (nå Halden), hvor han var rektor ved byens gymnasium 1877–94. Han avsluttet sin yrkeskarriere som rektor ved Drammens latin- og realskole 1894–1910. Blant de fag han underviste i, var også latin, og sammen med Jan Johanssen og Emil Schreiner utgav han 1887 Latinsk Ordbog, som med sin 4. utgave (1998) fortsatt er standardordboken for latinere i Norge.

I studietiden var Nygaard med i den kretsen av bergenske målmenn som 1868 stiftet Vestmannalaget. Han var tilhenger av Ivar Aasens landsmål og kritiserte Knud Knudsens fornorskingslinje. “Vestmennene” ønsket en sterkere tilknytning til gammelnorsk i landsmålet, og Nygaard skrev til Ivar Aasen om dette 1859, men presiserte at de ville følge Aasens råd for ikke å splitte arbeidet for et nynorsk mål. Aasen sendte et utførlig svar, der han forklarte hvorfor han mente det var uklokt å gå så langt som bergensmålmennene ønsket.

1867 laget Nygaard et utkast til en lærebok i landsmålets grammatikk og sendte det til Aasen. Da han hadde revidert utkastet etter Aasens råd, ble Kortfattet Fremstilling af det norske Landsmaals Grammatik utgitt i Bergen 1867, den første lærebok i normalisert nynorsk. Som medlem av Undervisningsrådet fra 1898 (formann 1904–08) gikk han inn for å gi landsmålet større plass i litteraturlesningen i skolen, men ellers var han på denne tiden mer opptatt av reformer i det tradisjonelle skriftspråket enn av landsmålet.

Som språkforsker arbeidet Nygaard med syntaksen i norrønt språk. 1865 og 1867 kom Eddasprogets Syntax i to bind, så fulgte Betydningen og Brugen af Verbet munu (1878) og i årene 1879–1900 en rekke enkeltundersøkelser, om bruken av presens partisipp, bruken av konjunktiv, om subjektløse setninger, den lærde stil i norrøn prosa, verbets stilling i setningen. Alle disse er forarbeider til den samlede fremstillingen i Norrøn syntax (1905), fremdeles den beste og mest utførlige behandling av emnet.

I forordet nevner Nygaard de få forgjengere som hadde skrevet om norrøn syntaks. Han sier at han alltid har funnet det “hensigtsmæssigt paa alle punkter at tage sagen opp fra nyt” og oppfordrer andre til å føre undersøkelsene videre; han fortsatte selv å arbeide med emnet helt til det siste. Hans etterlatte Bemerkninger, rettelser og supplementer til min Norrøn syntax ble utgitt 1917.

1898 ble Nygaard medlem av en komité som skulle uttale seg om det forslaget til rettskrivningsreform for riksmålet som var utarbeidet av J. Aars, S. Hofgaard og Moltke Moe. Saken ble utsatt, men 1900 leverte Nygaard sin uttalelse om forslaget, som i alt vesentlig var positiv. Departementet gjorde ikke mer med saken, men da partiene Høyre og Venstre tok “utvikling av språket i norsk retning” inn i sine programmer 1906, foreslo Nygaard for departementet at man skulle arbeide for en rettskrivningsreform. Departementet gav Nygaard og J. Aars i oppdrag å lage forslag til nye rettskrivningsregler, og resultatet ble rettskrivningen av 1907.

Marius Nygaard var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1877, av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1880 og av Det kgl. nordiske Oldskriftselskab i København fra 1889. Han var også engasjert i lokalpolitikk og satt etter tur i bystyret i Kristiansand, Fredrikshald og Drammen. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1890 og kommandør av 2. klasse 1910.

Verker

  • Bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 312–313

    Et utvalg

  • Eddasprogets Syntax, 2 bd., Bergen 1865–67
  • Kortfattet Fremstilling af det norske Landsmaals Grammatik, Bergen 1867
  • Kortfattet Fremstilling af den oldnorske Formlære, Bergen 1871
  • Oldnorsk Grammatik til Skolebrug, Bergen 1871
  • Oldnorsk Læsebog for Begyndere, Bergen 1872 (9. utg. 1921)
  • Udvalg af den norrøne Literatur for Latin- og Realgymnasier, Bergen 1875 (18. utg. 1972)
  • Betydningen og Brugen af Verbet munu, i Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1878, s. 259–303
  • Om brugen af det saakaldte præsens particip i oldnorsk, sst. 1879, s. 203–228
  • Om brugen af konjunktiv i oldnorsk, i Arkiv for nordisk Filologi, bd. 1 (1883) s. 113–149 og 314–351, bd. 2 (1884) s. 193–206 og 356–375, bd. 3 (1885) s. 97–120
  • Latinsk Ordbog (sm.m. J. Johanssen og E. Schreiner), 1887 (4. utg. 1998)
  • Sproget i Norge i fortid og nutid, Bergen 1890 (4. utg. 1909)
  • Udeladelse af subjekt, “subjektløse” sætninger i det norrøne sprog (den klassiske sagastil), sst., bd. 10, 1893, s. 1–25
  • Norrøn syntax, 1905 (opptrykk 1966)
  • Bemerkninger, rettelser og supplementer til min Norrøn syntax, (posthumt) 1917

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 4, 1896
  • Stud. 1855,1905
  • HEH 1912
  • F. Nygaard: Rektor Marius Nygaard 13. sept. 1838–1938, 1938
  • D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • R. Djupedal (utg.): I. Aasen: Brev og dagbøker, bd. 1–2, 1957–58, brev nr. 231, 258 og 275
  • L. Holm-Olsen: Lys over norrøn kultur, 1981, s. 129–131
  • E. Rudeng: William Nygaard 1865–1952, 1997

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Eyolf Soot, 1913; gjengitt i AKL, 5. utg., bd. 14, 1971, s. 931
  • Maleri (brystbilde) av Marie Hauge (etter Soots maleri), 1914; H. Aschehoug & Co., Oslo

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Holm-Olsen 1981, mellom s. 112 og 113
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Rudeng 1997, mellom s. 48 og 49

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.