Den danskfødte Marius Jantzen var en sentral person i 1870-årenes norske sosialistbevegelse. Mest kjent er han som leder og initiativtaker til de kjente arbeidermøtene i Christiania 1873 og 1874. Han var også en allsidig og produktiv forfatter.
Jantzen ble født i Odense, men vokste opp på øya Tåsinge, der hans far var jeger og skogvokter på godset Valdemars Slot. Etter å ha gått i salmakerlære hos en onkel i Odense drog han 1869 som farende svenn til Tyskland. Hans møte med sosialistmiljøet der førte til at han 1872 sluttet seg til den danske avdelingen av den 2. Internasjonale. Han skrev dikt og sanger til møtene og utgav en sangbok, Socialistiske Sange og Digte (1872). Lederne av den danske Internasjonale ble arrestert våren 1872. Året etter ble foreningen forbudt og dens eiendeler beslagt. Takket være Jantzens snarrådighet ble likevel foreningens fane reddet fra politiet.
I Danmark ble aktive sosialister og fagforeningsfolk forfulgt og utestengt fra arbeidsplassene. Det var trolig derfor Jantzen i august 1873 forlot København og drog til Christiania, der han snart fikk arbeid. 3. september annonserte han i Intelligenssedlene at interesserte kunne melde seg hos ham for å bli med i en “sosialistisk arbeiderforening”. Blant de første som meldte seg, var Olaus Fjørtoft.
22. september samme år ble det holdt et diskusjonsmøte om arbeiderspørsmålet i Rasmussalen på Grønland. Over 500 deltok i møtet, som ble utførlig referert i avisene. Helt fredelig gikk det ikke for seg; Jantzen ble truet med juling og måtte rømme gjennom en bakdør. Til vittighetsbladet Vikingen gav det stoff i flere uker. I Morgenbladet fikk han likevel ros for sine kunnskaper og sin taleferdighet, selv om avisen syntes han snakket litt lavt og utydelig.
Etter møtet mistet Jantzen sitt arbeid. Det ble også umulig for ham å få lokale til flere møter. Han drog til Drammen og forsøkte å få til et møte der, men politiet klarte å skremme folk vekk. Til møtet hadde han fått publisert et par nummer av et blad, Arbeiderens Røst, Et socialdemokratisk Hefteskrift.
I løpet av sommeren og høsten 1874 ble det arrangert tre friluftsmøter på Tjuvholmen i Christiania, med Jantzen som hovedtaler. Det lyktes også å få leid Turnhallen til et innendørsmøte der Den norske Arbeiderforening ble stiftet etter mønster av den danske avdeling av den 2. Internasjonale. Foreningen utgav bladet Demokraten, med Jantzen som den egentlige redaktør. Bladet måtte gå inn etter bare 18 nummer. En fagforening han stiftet for salmakerne våren 1875, ble oppløst kort tid etter starten. 1880 skrev han skuespillet Et Arbeiderhjem, som ble oppført anonymt på Christiania Folketheater.
Denne tidlige sosialistbevegelsen visnet langsomt bort, og trette av motgangen drog flere av lederne til USA. 1881 fulgte Jantzen etter og ble ansatt i avisen Den nye Tid i Chicago. Der traff han blant andre Marcus Thrane. 1886 skrev Jantzen to tendensskuespill, Helene Krag og Under Dække, og 1888 gav han ut diktsamlingen Fremtidssalmer. 1893 flyttet han til Texas og begynte en forretningsvirksomhet som gjorde ham til en forholdsvis holden mann.
1904 drog Jantzen ut på en lengre reise i Europa og kom 1906 tilbake til barndomsøya Tåsinge. Hans rettferdighetssans førte ham snart i konflikt med øvrigheten på øya. Han kritiserte de sosiale forholdene og bøndenes avhengighetsforhold til stamgodset. Sine opplevelser har han senere skildret i boken Under administration. Studier og Billeder af Øbo-Kultur (1908). 1908 drog han tilbake til USA. Han døde i California 1924.
I Norge vil Marius Jantzens navn først og fremst være knyttet til sosialistmøtene i 1870-årene. Det kan ikke ha vært lett for den unge dansken å bli hørt i dette røffe miljøet. Men hans taktfulle opptreden og glødende engasjement skaffet ham respekt og sympati på mange hold, også blant motstanderne. Gjennom hele livet fortsatte han sin agitasjon for sosialismen, i både tekst og tale.