Marie Michelet

Forfatter og organisasjonskvinne. Foreldre: Prest Johan Cordt Harmens Storjohann (1832–1914) og Nanna Holmboe (1838–98; se Nanna Storjohann). Gift 28.9.1888 med cand.theol., senere professor Simon Themstrup Michelet(1863–1942). Datterdatter av Hans Holmboe (1798–1868); kusine av Marie Joys (1872–1944).

Marie Michelet arbeidet som lærer og barnebokforfatter, men for ettertiden er hennes navn mest forbundet med Hjemmenes Vel og husmødrenes sak i Norge.

Marie tilbrakte noen av sine første barneår i London, der faren var sjømannsprest. Gjennom skolegang i Tyskland og Storbritannia tilegnet hun seg gode språkkunnskaper, og flere senere opphold i Tyskland, Storbritannia og USA bidrog med impulser og viktige kontakter som hun kunne benytte seg av i organisasjonsarbeidet i Norge. Moren, Nanna Storjohann, hadde vært engasjert i sedelighetssaken. Men pastor Storjohann var kjent som motstander av kvinnesaken; han mente at kvinner ikke skulle ha rett til offentlig opptreden i noen sammenheng. Hustruen Nannas engasjement måtte derfor foregå “i det stille”. At deres datter senere beskrev seg selv som kvinnesakskvinne, er derfor et uttrykk for moderniseringen av kvinnerollen som fant sted omkring 1900. Marie kunne velge en annen strategi for sin virksomhet enn moren hadde gjort. I denne saken hadde hun støtte fra sin mann, teologen Simon Michelet, som oppmuntret henne også i det offentlige arbeidet.

Marie og Simon Michelet hadde tre døtre, samt en sønn som døde som liten. Det var til disse barna hun skrev barnebøkene som kom på rekke og rad, med Puk (1901) som den første og mest leste. Senere kom flere oppbyggelige bøker om familie og morsrolle, i tillegg til en rekke artikler i ulike tidsskrifter. I regi av Hjemmenes Vel stiftet og redigerte hun tidsskrifter og ukeblader, hun holdt kurs og foredrag, og hun organiserte veldedighets- og opplysningsarbeid rettet mot familier og spesielt unge kvinner av alle samfunnslag. 1905–10 arbeidet hun som lærer ved middelskolen i Sandvika i Bærum.

Marie Michelet søkte gjennom hele livet å kombinere sin kristne tro og sitt engasjement for kvinners rettigheter i samfunnet. Hennes aktiviteter vitner om en uuttømmelig energi og et brennende samfunnsengasjement. Hun begynte som viseformann i sentralstyret for De norske sedelighetsforeninger, et verv hun hadde 1902–20. Hun stiftet Asker og Bærums kvinneråd 1906 og var leder der til 1921.

Kvinnesaken kunne inspirere de kristne kvinner og øke bevisstheten omkring deres rettigheter, samtidig som de kristne kvinnene kunne være “kristendommens salt” i kvinnesaksorganisasjonene, mente Marie Michelet. På hennes initiativ ble Missionsarbeidernes Ring dannet innenfor Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), som en paraply for misjonskvinneforeningene rundt om i landet. 1911 startet hun organiseringen av landets prestekoner. Men på tross av dette, og selv om Marie Michelet ble valgt inn i NKNs styre 1907, fikk ikke denne kristelige “sedelighetslinjen” noen innflytelse innenfor Nasjonalrådet. 1910 trakk hun seg fra styret, noe som kan sees som en resignasjon ovenfor den sterke dominansen som Gina Krogs emansipatoriske linje fikk i organisasjonen.

Kombinasjonen kvinnesak og kristendom gjennomførte Marie Michelet for fullt i Hjemmenes Vels Landsforbund (fra 1933: Norges Husmorforbund), som hun var initiativtaker til 1915. Hun var formann i denne organisasjonen fra starten til 1934 og gjorde den til en offensiv bevegelse som forente hennes ønske om å øve kvinnepolitisk innflytelse med et brennende engasjement i sedelighetssaken.

Marie Michelet deltok i flere internasjonale møter og kongresser, og hun var sentralt plassert i organiseringen og ledelsen av både Nordens Husmorforbund (formann 1920–24 og 1933–37, ærespresident 1937) og i Det internasjonale kvinneråd (ICW). Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1919 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946.

“Hjemmet og dets arbeid blev for mig det fundament hvorpå hele samfundet hvilte,” skrev Marie Michelet i sine memoarer, og i dette lå også kjernen i hennes samfunnsengasjement: Arbeidet i hjemmet og i familien var kvinnenes viktigste bidrag til byggingen av samfunnet. Gjennom de ulike organisasjonene hun engasjerte seg i, fikk hun på en legitim måte kombinert sin kristne livsholdning og det samfunnsengasjement hennes mor hadde måttet holde hemmelig.

Verker

  • Puk, en fortælling om en liden gut, 1901
  • Hos mormor. En barnefortælling, 1902
  • I Svalehuset. En skolehistorie for unge piger, 1902
  • Usynlige magter. En fortælling, 1906
  • Det kristne hjem, Bergen 1913
  • Den selverhvervende kvindelige ungdom, Bergen 1915
  • Smaa fortællinger for barn, 2 bd. i 1, 1918–22
  • Moderne vask, 1924
  • Nanna Storjohann f. Holmboe 28. august 1838–1938. Et hundre års minne, i Norges kvinder nr. 34/1938
  • Minner og tidsbilleder, selvbiografi, 1946
  • Red. For hjem og samfund. Socialt kristelig kvindeblad, Bergen 1914–18
  • red. Hjemmenes Vel/Husmoderen 1919–23

Kilder og litteratur

  • I. B.-R. Nissen: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • M. Michelet: Minner og tidsbilleder, 1946
  • HEH 1948
  • I. S. Svendsen: Marie Michelet, hennes liv og arbeid, 1951
  • K. Melby: Kvinnelige strategier. Norges Husmorforbund 1914–1940 og Norges Lærerinneforbund 1912–1940, Trondheim 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.