Marie Joys

Sykepleier og sykepleielærer. Foreldre: Armékaptein og lærer, senere oberst Wessel Joachim Reehorst Joys (1841–1922) og Lina Storjohann (1841–1925). Ugift. Søsterdatter av Johan Storjohann (1832–1914); kusine av Marie Michelet (1866–1951).

Marie Joys var en pioner innenfor norsk sykepleierutdanning. Hun var oversykepleier ved Bergen kommunale sykehus i 35 år og var blant stifterne av Norsk Sykepleierskeforbund 1912.

Marie Joys vokste opp i Bergen. Etter avsluttet folkeskole ble hun av sin far rådet til å utdanne seg i utlandet, slik at hun i tillegg kunne lære et fremmed språk. Noe tilfeldig ble den unge Marie oppmerksom på en skole for sykepleiere, Victoriahaus, i Berlin. Skolen var opprettet av keiserinne Victoria, som var britiskfødt og hadde personlig kontakt med Florence Nightingale. Joys beskrev skolen slik: “Victoriahaus ble Tysklands første, eneste, største og beste sykepleierskole etter Florence Nightingales mønster.” Høsten 1892 begynte hun sin utdannelse der.

Etter tre år som elev og deretter som underordnet sykepleier ved Friedrichshains sykehus i Berlin ble Marie Joys, bare 23 år gammel, ansatt som oversykepleier ved operasjonsavdelingen der. I denne stillingen fikk hun bl.a. oppleve nye og revolusjonerende tekniske hjelpemidler, som autoklave (til å sterilisere instrumentene med) og røntgenapparat. Sykehuset var for øvrig vel anerkjent på den tiden og hadde ofte besøkende fra utlandet som studerte driften av sykehus og sykepleierskole.

Høsten 1897 reiste Joys hjem etter oppfordring fra leger ved Bergen kommunale sykehus (det senere Haukeland sykehus) om å bli oversøster på kirurgisk avdeling. Dette ble hennes livsverk til hun gikk av for aldersgrensen 1933. Om Marie Joys må en kunne si at hun levde og åndet for sitt arbeid. Både tidlig om morgenen og sent på kvelden var hun i sin avdeling og sørget for at arbeidet gikk forskriftsmessig for seg og at pasientene hadde det godt, alltid engasjert i å forbedre kvaliteten på den pleien pasientene fikk. Feriene ble benyttet til studiereiser i inn- og utland, ikke minst til sykehuset i Berlin. I utlandet fikk hun innblikk i nye metoder og hjelpemidler, som så ble tatt i bruk på sykehuset i Bergen.

Under Balkankrigen vinteren 1912/13 meldte Joys seg frivillig som sykepleier ved det tyrkiske millitærsykehuset i Konstantinopel. Hun ble dermed en av de første norske sykepleiere som reiste ut og hjalp til ved en katastrofetilstand. Om sine erfaringer under dette oppholdet skrev hun senere på en livaktig måte i sine memoarer, særlig om møtet med de mange sårede soldater, hardt angrepne pasienter med kolera – og lopper og lus i mengder overalt.

Da den unge søster Marie begynte sin sykepleierutdanning i Tyskland i 1890-årene, fantes det bare én slik skole i Norge, ved Diakonisseanstalten i Kristiania. Behovet for sykepleiere viste seg imidlertid å være langt større enn hva denne ene institusjon kunne dekke, og flere skoler ble opprettet rundt århundreskiftet. En mønsterskole blant disse ble Norges første sykepleierutdanning av tre års varighet, som startet opp ved Bergen kommunale sykehus 1908. Denne utdanningen var både planlagt og ble gjennomført av Marie Joys og hennes to kollegaer, Camilla Struve og Betty (Berentine) Bull. De innførte for første gang et teoretisk og praktisk kurs, kalt forskolen, for elevene før de fikk begynne i praksis på sykehuset. Ideen med en forskole spredte seg raskt til andre sykepleierskoler og ble med tiden et markant krav til sykepleierutdanningen fra Norsk Sykepleierskeforbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund).

Marie Joys var med å stifte Norsk Sykepleierskeforbund høsten 1912. Behovet for et slikt fagforbund så hun klart betydningen av, ikke minst ut fra sitt internasjonale engasjement. 1923 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull, og 1937 ble hun tildelt Det internasjonale Røde Kors' høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen.

Verker

  • Norges første tre-årige sykepleieskole, i Sykepleien 1915, s. 119–121
  • Erindringer, Bergen 1948 (nytt opptrykk 1998)

Kilder og litteratur

  • Maire Joys' Erindringer (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • K. Melby: Kall og kamp. Norsk Sykepleierforbunds historie, 1990
  • J. Mathisen: Sykepleiehistorie, 1993
  • J.-L. Larsen: “Hver dag er en sjelden gave –”. Festskrift til 90-årsjubileet for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen 1908–1998, Bergen 1998

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.