Margrete Ingesdatter “Fredkolla”

Dronning. Foreldre: Kong Inge Stenkilsson av Sverige (død 1112) og dronning Helena. Gift 1) 1101 med kong Magnus 3 Olavsson Berrføtt (1073–1103); 2) kort etter 1104 med kong Niels Svendsen av Danmark (ca. 1063–1134), sønn av kong Svend Estridsen (ca. 1020–1076). Faster til dronning Ingerid Ragnvaldsdatter (ca. 1105–ca. 1170); moster til dronning Malmfrid (ca. 1100–ca. 1140).

Margrete var norsk dronning i bare to år, og hun og kong Magnus hadde ikke barn sammen. Forholdene lå derfor ikke til rette for at hun skulle spille noen betydelig rolle i norsk historie. Men som dansk dronning i et kvart århundre hadde hun en sentral stilling innenfor det danske kongehus og innenfor det større nettverk som de nordeuropeiske konge- og fyrstehusene utgjorde. Denne stillingen ser hun ut til å ha utnyttet som politisk brobygger i en urolig tid.

Margretes norske ekteskap var del av freden hennes far 1101 sluttet med Magnus Berrføtt etter at sistnevnte hadde angrepet Sverige året før. Det var et rent politisk ekteskap. Dette merket også samtiden seg og gav Margrete tilnavnet “fredkolla” (av sv. kulla,' jente, kvinne'). Men Margrete ble pant på freden mellom de to kongene ikke bare gjennom selve ekteskapet. Det inngikk i avtalen at hennes medgift skulle bestå av Dalsland, landskapet Magnus hadde gjort krav på og som kong Inge ikke hadde villet avstå, et krav som var årsak til krigen. Siden ekteskapet forble barnløst, forsvant muligheten for at Dalsland skulle ha kunnet bli norsk som følge av avtalen fra 1101.

Etter Magnus Berrføtts fall i Irland 1103 må Margrete temmelig snart ha vendt tilbake til Sverige. Det gikk imidlertid ikke lang tid før hun igjen skulle innta plassen som dronning i et nordisk land, denne gang Danmark. Kong Niels, den sjette i rekken av Svend Estridsens sønner (den femte som ble konge), hadde tiltrådt regjeringen 1104 som etterfølger etter sin eldre bror, Erik Ejegod. Kort tid etter tronskiftet ble Niels og Margrete gift. De fikk to sønner – først Inge, som døde tidlig, dernest Magnus. Magnus falt i strid 1134, samme år som også faren ble drept. Da var striden innenfor det danske kongehus i full gang.

Margrete – som må være død noen år i forveien – prøvde åpenbart å dempe motsetningene, bl.a. gjennom en aktiv giftermålspolitikk. Hun fikk således sin søsterdatter Ingeborg gift med Erik Ejegods sønn Knud Lavard, som var Magnus' viktigste rival til tronen. Brordatteren Ingerid fikk hun gift med Henrik Skadelår, et annet av Magnus' søskenbarn. Hennes håp må ha vært at slektskapsbånd som disse skulle gi henne muligheter til å øve en modererende innflytelse. Men etter Margretes død tilspisset konflikten seg, og hennes sønn Magnus drepte Knud 1131.

En av Margretes søstre, Kristina, ble gift med den russiske storfyrste Mstislav. De hadde datteren Malmfrid, som ektet den norske kongen Sigurd Jorsalfare – sønn av Magnus Berrføtt. Det er sannsynlig at Margrete også var aktiv i forbindelse med denne ekteskapsinngåelsen. Omkring år 1200 fremhevet historieskriveren Saxo i sin danmarkskrønike Margretes fromhet og særlig hennes gavmildhet mot kirken. Men ellers er det ikke mulig å danne seg et mer levende bilde av hennes personlighet.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • NFH, bd. 2, 1855
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • A. E. Christensen: biografi i DBL3, bd. 9, 1981
  • H. Gillingstam: biografi i SBL, bd. 25, 1985–87

Portretter m.m.

  • Maleri av Ellen Hofman-Bang, 1920

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.