Faktaboks

Margarete Bonnevie
Margarete Ottilie Bonnevie
Født
13. desember 1884, Nes, Buskerud
Død
28. mars 1970, Oslo
Virke
Forfatter og kvinnesaksforkjemper
Familie
Foreldre: Overretssakfører, senere høyesterettsassessor Ole Larsen Skattebøl (1844–1929; se NBL1, bd. 13) og Karen Christine Poppe Rømcke (1854–1932). Gift 1913 med høyesterettsadvokat, senere høyesterettsdommer Thomas Bonnevie (12.9.1879–19.5.1960), sønn av skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og Susanne Bryn (1848–1927).
Margarete Bonnevie (utsnitt)
Av /Norsk Folkemuseum.

Margarete Bonnevie

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Margarete Bonnevie var en av de ledende kvinnesaksforkjempere i Norge på 1900-tallet.

Hun vokste opp i Hallingdal, der faren var sakfører og sorenskriver til 1899. Hun fikk ikke ta examen artium, som hun ønsket, men fikk opplæring i husstell, håndarbeid og musikk. Senere tok hun realskolen, lærte fransk, studerte to år i Frankrike og ble edsvoren translatør i fransk. I 1942, 58 år gammel, tok hun så examen artium som privatist.

Bonnevie arbeidet som fransk korrespondent i Norsk Hydro 1906–13, da hun giftet seg med høyesterettsadvokat Thomas Bonnevie, en radikal jurist, som støttet henne både i politikk og kvinnesak. De fikk to barn, og først da disse var ganske store, kastet Margarete seg inn i politikken. I mellomtiden skrev hun artikler om litteratur (særlig fransk), hun var formann for Læseforening for kvinder i Kristiania 1920–24, og 1928 utgav hun boken Ord som lever, en samling norske og utenlandske sitater og slagord.

De økonomiske krisene i mellomkrigstiden førte til et tilbakeslag for kvinners rettigheter i arbeidslivet. 1925 vedtok LO å motarbeide at både mann og kvinne i en familie hadde lønnet arbeid, et vedtak som rammet de gifte kvinnene. Dette ble fulgt opp med lignende vedtak i Arbeiderpartiet. Tilbakeslaget, og særlig den såkalte “innskrenkningspolitikken” mot de gifte kvinnene, vekket Margarete Bonnevies engasjement for kvinnesaken. Da Oslo kommune 1928 besluttet å si opp sine gifte kvinnelige funksjonærer, gikk hun ut med en protestartikkel i Dagbladet. I løpet av 1930-årene markerte hun seg som en ledende kvinnesakskvinne, venstrepolitiker og antifascist.

1935 gikk Margarete Bonnevie inn i styret i Norsk Kvinnesaksforening, som på dette tidspunkt lå i en “tornerosesøvn”. Året etter overtok hun og en gruppe likesinnede foreningen, og i de påfølgende årene bygde de med Bonnevie som formann den opp til en aktiv og pågående organisasjon for likestilling. Under den annen verdenskrig ble foreningen utsatt for razzia fra Gestapo og nedlagt, men straks etter frigjøringen reiste Bonnevie den på fote igjen, og kastet seg inn i kampen for at det nye, gjenoppbygde Norge skulle bygges på likestilling mellom kjønnene. Hun gikk av som formann 1946, men fortsatte hele sitt liv som aktivt medlem. Gjennom 1950- og 1960-årene deltok hun livlig i debatten om kvinners stilling og om kvinnerollen. Hun kunne være en streng debattant, men var samtidig en varmhjertet venn, som hadde evnen til å engasjere og knytte til seg mennesker av begge kjønn og i alle aldre, og hun ble et forbilde for mange kvinnesaksforkjempere.

Margarete Bonnevie hadde et liberalt-demokratisk grunnsyn med en sterk tro på menneskeverd og menneskerettigheter. Hun var medlem av Venstre, som hun mente var det eneste virkelig radikale partiet. Her drev hun aktiv partipolitikk, i 1930-årene var hun formann i Oslo Venstrekvinnelag og vararpresentant for Venstre til bystyret i Oslo. 1934 ble hun oppnevnt som medlem av den statlige barnetrygdkomiteen. Her leverte hun 1937 sin egen mindretallsinnstilling, hvor hun gikk inn for en gjennomgripende lønnsreform basert på en forsørgerlønnskasse, som skulle fordele en viss del av arbeidstakernes inntekter på forsørgere. 1956 var hun med på å stifte Human-Etisk Forbund, og var medlem av styret der til 1958.

1932 utgav hun boken Ekteskap og arbeide. Hun stilte seg her i en likestillingstradisjon med referanser til John Stuart Mill, og hevdet at det som gjerne kaltes “kvinnens natur” i virkeligheten var et foranderlig produkt av samfunnsutviklingen. Hennes hovedærend var å frigjøre den gifte kvinnen. Yrkesarbeid var et gode for kvinnene enten de var gift eller ugift, mente hun, og forholdene måtte legges til rette slik at også gifte kvinner kunne ta seg lønnet arbeid. Samtidig skulle de ikke si fra seg kjærligheten. Den moderne kvinne var ektemake og mor samtidig som hun utnyttet sine evner i et yrke. Ikke arbeide eller elske, men arbeide og elske, var bokens motto. Mange av Bonnevies tanker var enten nye i den offentlig debatten, eller ble formulert i en kvinnesakssammenheng for første gang, og boken har blitt stående som et sentralt verk innenfor norsk feminisme.

Margarete Bonnevie fortsatte å skrive artikler i tidsskrifter og i dagspressen gjennom hele livet. Hun gav også ut en rekke bøker. Etter Ekteskap og arbeide kom Familiekrisen og botemidler mot den (1935), Patriarkatets siste skanse (1948), Fra mannssamfunn til menneskesamfunn (1955) og Fra likestilling til undertrykkelse (1964). Hennes mål var en verden hvor kvinnene fullt ut tok del i organisering og arbeid. Når det tradisjonelle, kjønnsdelte “forsørgersystemet” ble avskaffet, ville patriarkatet gi tapt for et samfunn hvor menn og kvinner sto på like fot. Dette ville være et godt samfunn, fordi det ville være et samfunn i balanse.

Da Margarete Bonnevie skrev sine første bøker, trodde hun optimistisk at målet var nært forestående. Senere forstod hun hvor grunnfestet undertrykkelsen av kvinnene var, at den var dypt integrert i hele samfunsstrukturen og derfor meget vanskelig å få has på. Hun gav seg likevel ikke. Hennes bøker er forsøk på å nøste opp, forklare og bekjempe den kvinneundertrykkingen som hadde eksistert i tusener av år.

Verker

  • Ord som lever, 1928 (4. utg. ved D. Gundersen, 1990)
  • Ekteskap og arbeide, 1932
  • Familiekrisen og botemidler mot den, 1935
  • Patriarkatets siste skanse, 1948
  • Fra mannssamfunn til menneskesamfunn, 1954
  • Forslag til lov om barnetilleggskasse for lønnstakere, fremsatt for Odelstinget 20. februar 1956, 1956
  • Fra likestilling til undertrykkelse, 1964

Kilder og litteratur

  • H. Ringnes: “To ulike livssyn. Intervju med Margarete Bonnevie”, i H. Ringnes: Tanker om tvil og tro, 1969
  • C. Ottesen: “Margarete Bonnevie”, i Kvinnesaksnytt, februar 1970
  • T. Støren: Margarete Bonnevie. En kvinneprofil 1884–1970. Minneord sagt i Norsk Rikskringkasting 25.5.1970, 1970
  • d.s.: Margarete Bonnevie 1884–1970. Testamentarisk bokgave til Universitetsbiblioteket i Oslo, 1977
  • I. Blom: “Margarete Bonnevie – skisse av et liv”, i Portretter fra norsk historie, 1993
  • E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996