Magnus 4 Sigurdsson Blinde

Konge. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (ca. 1090–1130) og frillen Borghild Olavsdatter. Gift ca. 1133 med Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41), datter av dansk hertug Knud Lavard (ca. 1096–1131) og Ingeborg Mstislavsdatter (nevnt 1130).

Magnus 4 var konge i Norge fra farens død, men måtte dele makten med sin halvonkel Harald Gille og ble avsatt av denne. Tilnavnet Blinde fikk han som følge av den behandling han ble utsatt for av Haralds treller. Etter Haralds død allierte Magnus seg med tronkreveren Sigurd Slembe, men led nederlag i slaget ved Holmengrå mot Harald Gilles sønner og ble drept.

Magnus ble oppfostret hos lendmannen Vidkunn Jonsson på Bjarkøy. Han var hos faren, kong Sigurd, da denne døde i Oslo 1130 og ble straks tatt til konge. Faren hadde utsett ham til enekonge, men Magnus måtte dele kongedømmet med den gavmilde og medgjørlige irlenderen Gilchrist, kalt Harald Gille, som påstod at han var sønn av kong Magnus Berrføtt og ble kongehyllet på Haugating ved Tønsberg. Harald fikk så stor tilslutning at Magnus etter forhandlinger måtte godta ham som samkonge.

1131 ble Magnus trolovet med den danske hertugdatteren Kristin Knutsdatter, en sønnedatter av kong Erik Eiegod og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning Malmfrid; hennes far var nylig myrdet da forlovelsen ble inngått. Samtidig med trolovelsen ble enkedronning Malmfrid gift med Kristins farbror og formynder Erik Emune, som etter mordet på Knud hadde gjort opprør mot farbroren, kong Nils. Ekteskapet ble inngått først 1133 på grunn av Kristins lave alder. At Magnus ble involvert i dansk tronstrid, viser det faktum at da Erik Emune og Malmfrid måtte rømme fra Danmark, var det hos Magnus i Norge de søkte tilflukt. Senere ble de uvenner og rømte til Magnus' halvonkel og samkonge Harald Gille. Det skjedde etter at dronning Kristin hadde latt Erik Emune og Malmfrid få vite at Magnus ville svike dem. Etter dette sendte Magnus Kristin fra seg.

Uvennskapet mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille brøt nå ut i åpent fiendskap. Hærene deres støtte sammen ved Fyrileiv (nå Färlev) i Ranrike (nå Bohuslän) 9. august 1134; Magnus' overmektige hær seiret over Haralds menn. Harald rømte til Erik Emune i Danmark, som nylig var blitt konge der. Kong Erik gav Harald en hær. Denne dansk-norske hæren drog mot Bergen, la til i Florvåg på Askøy og overfalt kong Magnus i Bergen i julen. Da Magnus' folk rømte fra ham, prøvde han å dra etter, men ble stanset av den jernlenken han hadde brukt til å sperre Vågen. Magnus ble tatt til fange 7. januar 1035, avsatt fra kongedømmet og stygt lemlestet av Harald Gilles treller for at han aldri mer skulle kunne bekle kongeembetet: Den ene foten ble hugd av, øynene stukket ut og han ble kastrert. Deretter ble Magnus plassert i Nidarholm kloster (Munkholmen) ved Nidaros. Han fikk sitt underhold av inntektene fra gården Hernes på Frosta.

Etter at Sigurd Slembe gjorde opprør mot Harald og fikk ham drept 1136, tok han Magnus ut av klosteret tidlig i 1137. Sigurd måtte for en tid rømme til de norske øyene i Vesterhavet, men Magnus fikk på egen hånd samlet en hær på Opplandene. Den ble slått av kong Haralds hær ved Minne sommeren 1137. Magnus rømte til Gautland og derfra til Danmark. Her fikk han denne gang hjelp av Haralds tidligere hjelper, Erik Emune. Hærferden hans til Oslo endte med nederlag. Senere kom også Sigurd Slembe hjem og sluttet seg til Magnus.

Kong Magnus utrustet en ny dansk-norsk hær i Danmark, men led nederlag mot Haralds sønner, kongene Inge (Krokrygg) og Sigurd (Munn), i et slag ved Holmengrå sør for Hvaler 12. november 1139 og ble drept da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville bære ham bort fra slagmarken. Han ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. Sigurd Slembe ble fanget og pint i hjel etter slaget.

Magnus 4 beskrives i litteraturen om ham som en vakker og staut mann, men som pengekjær, stundom en begersvinger og hovmodig; han skal ha hatt en uvennlig fremferd. De siste fem årene av kongens liv var preget av kamp og utgjorde innledningen til den såkalte borgerkrigstiden i Norge. Sagaene lar ikke partilinjer skinne igjennom i striden mellom Magnus og Harald.

Kilder og litteratur

  • Magnus Blindes saga
  • Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken, gjenfortalt av H. Stangerup, bd. 2, København 2000
  • H. Koht: biografi (Magnus Blinde) i NBL1, bd. 9, 1940
  • K. Helle: Norge blir en stat 1130–1319, bd. 3 i Handbok i Norges historie, 2. utg., 1974

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.