Magnus 2 Haraldsson

Konge. Foreldre: Kong Harald 3 Sigurdsson Hardråde (1015–66) og Tora Torbergsdatter (f. 1024). Bror av kong Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093); far til kong Håkon Magnusson Toresfostre.

Magnus Haraldsson fikk først plass i den offisielle norske kongerekken i moderne tid, mens man ikke regnet med ham i middelalderen. At kongedømmet hans har hatt liten vekt, henger sammen med flere forhold: Han var konge i mindre enn tre år (fra sommeren 1066) og måtte også dele kongedømmet med broren Olav Kyrre i to av disse årene. Dessuten overlevde broren ham med nesten et kvart århundre, og det ble Olav Kyrres etterkommere som førte kongeslekten videre.

Det finnes ingen kjente skaldekvad som handler om Magnus, og det som står om ham i kongesagaene, utgjør heller ikke mange linjene. Han skal som Harald Hardrådes eldste sønn ha vært med på farens store krigstog til danske farvann 1062, som endte med nordmennenes seier i slaget ved Niså i Halland.

Fire år senere, da Harald Hardråde forberedte erobringen av England, sørget han først for at Magnus ble tatt til norsk konge, før han selv og sønnen Olav seilte ut med krigsflåten. Dette innebar at Magnus regjerte alene i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Da vendte Olav tilbake med det som var igjen av de norske styrkene (han kom fra Orknøyene, dit han hadde seilt etter nederlaget og farens fall ved Stamford Bridge september 1066), og han ble tatt til konge som Magnus' medkonge. I prinsippet skulle de to dele ansvaret for en felles regjering. Det ser likevel ut til å ha utviklet seg en form for riksdeling, idet Olav satt med ansvaret for Viken (kystområdene i Sørøst-Norge), mens Magnus hadde Opplandene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Forholdet mellom de to har etter alt å dømme vært godt.

Men Magnus ble ikke gammel. Etter noen tids sykdom døde han i Nidaros 28. april 1069. Sagaene sier han døde av ringorm, men man har i nyere tid ment at dødsårsaken snarere må ha vært ergotisme (meldrøyeforgiftning). Magnus hadde sønnen Håkon, antakelig født det året faren døde, som ble oppfostret hos Tore Tordsson på Steig. Håkon Toresfostre var konge sammen med søskenbarnet Magnus Berrføtt i ca. 1 1/2 år 1093–95.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • NFH, bd. 2
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • I. Reichborn-Kjennerud: “Gamle sykdomsnavn”, i Maal og Minne 1942, s. 118–120

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.