Lul Krag

Maler. Foreldre: Oberst Ole Krag (1837–1916) og Kaja (eg. Karen Elise Theodora) Collett (1844–1926). Ugift. Sønnedatters datter av Peter Collett (1766–1836); tante (fars søster) til Herman Krag (1920–82).

Lul Krag malte mange portretter, men er best kjent for landskapsmotivene fra Rosendal, hvor hun var bosatt i mer enn 20 år.

Hun begynte å male først i 20-årsalderen og var elev av Harriet Backer før hun under et opphold i Paris 1903 ble elev av Christian Krohg på Académie Colarossi. 1909 var hun elev av Lucien J. Simon og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska. Det er denne blandingen av norsk og fransk innflytelse som danner bakgrunnen for Lul Krags maleri. Hun var først interessert i portretter, men ble etter hvert også opptatt av landskapet som malerisk motiv.

I disse årene begynte de norske malerne i Paris å flokke seg om Henri Matisse, men Lul, som var naturalist og romantiker, reagerte mot de store fargeflatene og forenklingen av motivet. Hun syntes naturen var vakker og søkte etter uttrykk for selve naturopplevelsen. Hun ønsket “å kunne blomstens form og farve, træets blade som gren og stamme, fjeldenes mægtige form – dyrene – fuglene”, skrev hun senere i sin dagbok. Hun kom derfor i utakt med sine samtidige malerkolleger og vendte interessen mot eldre kunst, både italiensk renessanse og fransk impresjonisme. Ved en liten utstilling hos Blomqvist 1922 utnevnte Jappe Nilssen henne til “kunstens prestinne”, og “med all honnør for andre er der vel ingen blandt dem som med den talentets rett engang vil kunne løfte arven efter vaar store malerinne Harriet Backer som nettop hun”. Han bemerket også hennes mesterlige kull- og tusjtegninger.

1929 fikk Lul Krag i hende en katalog over en stor kinesisk utstilling fra en privat samling i London, med ypperlige gjengivelser av kinesiske malerier utført med tusj på papir og silke. Disse gjorde dypt inntrykk på henne, og hun ble sterkt grepet av den orientalske romantikken. Den harmonerte med hennes egen livsfjernhet og svermeriske natur, og hun skrev senere at kinesernes livsfilosofi og religion stemte med hennes egen tro.

Hver sommer pleide Lul Krag å reise til Vestlandet, og 1933 slo hun seg ned for godt i Rosendal, hvor hun fant den fred og inspirasjon hun hadde lett etter. Det varte noen år før hun mestret de nye uttrykksmidlene hun hadde funnet i det kinesiske maleri. Hun prøvde først med mindre arbeider i kritt eller kull, men fra midten av 1930-årene utførte hun store malerier i tusj på papir – som regel montert som kakemono-er, dvs. malerier i høydeformat som oppbevares sammenrullet. Hun fortsatte også å arbeide med oljemalerier, bl.a. større bilder med motiver fra parken ved slottet i Rosendal, f.eks. Baroniet mellom roser og fjell.

Lul Krag arbeidet utrettelig og malte de samme motivene igjen og igjen: fjell, trær, blomster, den hvite murbygningen med det gamle valnøttreet foran portalen, fossen ned langs fjellsiden, Melderskin og Malmangernuten, blomstrende frukttrær mot snefjell og utallige studier. Den kinesiske behandling av motivet gir det norske landskapet en ny poetisk dimensjon og vitner samtidig om kunstnerens sterke innlevelse og hengivenhet i ønsket om å tolke naturens “udefinerbare skjønnhet”.

Hennes parkmotiver i tusj på papirark fra gulv til tak gjorde stor lykke på en utstilling i Bergen 1941. Hun monterte dem etterpå som sammenhengende veggfelter i sin egen stue. Senere ble de gitt til Kvinnherad kommune og henger nå i Rosendal samfunnshus.

Lul Krag hadde sans for humor og selvironi, men ble etter hvert sky og tilbakeholden. I Rosendal gikk hun alltid kledd i sort kittel med et gammelt sølvbelte rundt livet. Av og til tok hun en tur til Oslo for å hilse på familie og malervenner. 1954 flyttet hun tilbake til Oslo. Da hun lå for døden på sykehuset, fikk hun for første gang merke hvor mange venner og beundrere hun hadde også i hovedstaden.

Verker

    Et utvalg

  • Portrett av Elisabeth Dybwad, olje, 1912, NG
  • Løvtrær og kirke, kull og lavering, NG
  • veggfelter, Rosendal samfunnshus, Kvinnherad
  • Baroniet mellom roser og fjell, ca. 1935, Baroniet Rosendal
  • Blomster i parken, kull, NG
  • Fjell med bre, kull og lavering, NG
  • Alleen, kull og lavering, BKM
  • Snefjell, kull, BKM
  • Portalen og det gamle valnøttre, olje, p.e.
  • Baroniet og Malmangernuten, kull, p.e.
  • Baroniet i fruktblomstring, olje, p.e.
  • Baroniet mot Melderskin, olje, p.e.
  • Doktorgården mot Hattebergfossen og Holo, kull, p.e.
  • Kone i Kvinnheradsdrakt, kull, p.e

Kilder og litteratur

  • J. Nilssen i Dagbl. 1.11.1922
  • E. Christie Kielland: “Lul Krag og hennes tegninger”, i Ku&K 1959, s. 30–44
  • M. Malmanger og A. Aaserud: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • T. Horvei i Haugesunds Avis 23.10.1984
  • V. Alfarnes sst. 25.8.1990
  • M. Malmanger: Lul Krags Rosendal, utstillingskatalog, Rosendal 1990
  • G. I. Halleland: Rosendal og Kina. Lul Krags arbeider fra Rosendalperioden 1930–1956, h.oppg. UiO, 2002

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Oda Krohg, u.å.; p.e.; gjengitt i Ku&K 1959, s. 30
  • Selvportrett, u.å.; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.