Faktaboks

Ludvig Nielsen
Født
3. februar 1906, Borge (nå Fredrikstad), Østfold
Død
22. april 2001, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Komponist og organist
Familie
Foreldre: Prost Ludvig Bernhard Nielsen (1867–1963) og Karen Finstad (1866–1955). Gift 17.8.1935 med organist Hildur Ottesen (18.11.1900–5.9.1984), datter av verkstedeier Magnus Gothard Ottesen (1871–1945) og Hanne Regine Johannesen (1868–1940).

Ludvig Nielsen var en av de betydeligste norske kirkemusikerne på 1900-tallet. Både som domorganist i Nidarosdomen i mer enn 40 år og som komponist av kirkemusikalske verker hadde han en sentral stilling.

Nielsen ble født i Borge i Østfold og vokste opp i Rakkestad som den nest yngste av sogneprestens 8 barn. Han begynte å studere ved Musikkonservatoriet i Kristiania allerede 1922 og var bare 17 år gammel da han tok organisteksamen 1923. Han fortsatte studiene i orgel hos Arild Sandvold og klaver hos Dagmar Walle-Hansen og hadde Gustav Lange som lærer i musikkteori. 1931–32 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig med Karl Straube som lærer i orgel og Günter Raphael i komposisjon. 1934–43 studerte han kontrapunkt med Per Steenberg.

1926 debuterte Nielsen som organist og 1930 som pianist. Han var ansatt som organist ved Høvik kirke i Bærum 1924–32 og ved Ris kirke 1932–34, og tiltrådte som domorganist og kantor ved Nidarosdomen 1934. Her virket han som meget aktiv kirkemusiker til han gikk av for aldersgrensen 1976. Han var dirigent for Trøndernes Ungdomskor (senere Olavskoret) 1936–70, for Nidaros Domkor 1946–76 og for Nidarosdomens Guttekor 1948–72. Han virket også som lærer ved Trondheim Musikkskole (senere Trøndelag Musikkonservatorium) 1943–76 og ved Norges lærerhøgskole 1962–71.

Nielsen var i mange år viseformann i Norges Organistforbund og ble æresmedlem 1970. Han fikk Norsk kulturråds musikkpris 1976 og Lindemanprisen 1979. 1954 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også ridder av Dannebrogordenen.

Praktisk talt alt Nielsen har komponert, er kirkemusikk. Han begynte imidlertid forholdsvis sent å komponere. Hans op.1, Fire koralbearbeidelser for 5-stemmig blandet kor a capella, ble skrevet 1940–41, da han var 35 år gammel. Det var først etter at han hadde studert kontrapunkt med Per Steenberg (palestrinastil) at han kom i gang. Så er da også Nielsens musikalske stil hovedsakelig polyfont preget. “[...] den polyfone skrivemåte er min naturlige stil,” har han selv sagt. Hans første verker har også trekk fra palestrinastilen, selv om dissonansbehandlingen er betydelig friere. Dette preger Te Deum (1944–45) og Messe på Olavsdagen (1947–48).

I Nielsens senere produksjon finner vi en rekke større arbeider for kor, solister og orkester/orgel beregnet på kirkelig bruk. Nevnes kan bl.a. Fagnadarsongar for fire solister, orgel og orkester, Draumkvedet – Liturgisk oratorium for to kor, to orgler, solister og instrumenter, Lilja for blandet kor, solist og orkester, Åndens lue – Misjonskantate og Storleg gled' me oss i Herren – Kantate ved kirkevigsel. Disse verkene har en sentral plass i norsk oratorietradisjon.

Nielsens kjærlighet til orgelet har naturlig nok ført til at en stor del av hans verker er skrevet for dette instrumentet. Mest kjent og brukt er trolig hans lange rekke med større og mindre orgelforspill til koraler, først som medarbeider i Pro Organo, hvor han har levert 139 satser, deretter samlingene Enkle og lette Orgelkoraler til Norsk Koralbok, som omfatter 300 komposisjoner. Dette er bruksmusikk av meget god kvalitet, og de er flittig brukt.

Nielsen komponerte også en rekke større verker for orgel, f.eks. Introduktion og fuge i h moll, Intrata gotica, To orgelsuiter, Veni redemptor gentium et Dies irae, Orgelmesse og Symfonisk orgelverk. Det siste er bygd over hans egen komposisjon Te Deum.

Nielsen er en av de få norske komponister som har skrevet konserter for orgel og orkester. To slike arbeider finnes i hans verkliste, op. 25 fra 1965 og op. 56, 1982. I hans store produksjon er det ellers en rekke korsanger og solosanger til kirkelig bruk. Alt er preget av solid musikalsk kvalitet.

Ludvig Nielsens kompositoriske stil gjennomgikk ikke store forandringer, selv om han etter hvert ble friere i sin dissonansbruk. Man kan kanskje spore noen senromantiske trekk i hans første komposisjoner, men ellers er det neoklassisk stil som er grunnlaget. Han brukte ofte norske folketoner og eldre kirkelige melodier i sine komposisjoner. Alt er imidlertid preget av hans egen sterke personlighet. Atonale elementer og rekketeknikk benyttet han seg ikke seg av. På spørsmål om dette har han selv svart: “Jeg er nemlig svært tradisjonsbundet, så nye former, nye akkordstrukturer og nye tonaliteter har jeg kanskje hatt litt for stor respekt for. Men jeg har nok hatt trangen til å uttrykke meg litt annerledes, til å skaffe litt forandring i tonespråket.” Hele hans holdning til musikalsk skapervirksomhet kan samles i uttalelsen: “Det jeg først og fremst har bestrebet meg på, er å skrive god kirkemusikk som hører hjemme i kirken, og som kan hjelpe til med å forkynne dens budskap”.

Verker

  • Fullstendig verkliste i B. K. Moe: Ludvig Nielsen, opusliste,1996

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Fire koralbearbeidelser for 5-stemmig blandet kor a capella, op.1, 1940–41
  • Introduktion og fuge, op. 6, 1943
  • Te Deum, kor, solister, orkester og orgel, op. 9, 1944–45
  • Messe på Olavsdagen, kor, solister, orkester og orgel, op. 11, 1947–48
  • Intrata gotica, orgel, op. 14, 1953
  • Fagnadarsongar, kor, solister, orkester og orgel, op. 16, 1957
  • Orgelsuite nr. 1, op. 19, 1960
  • Draumkvedet – Liturgisk oratorium, 2 kor, 2 orgler, solist, instrumenter, op. 21, 1962
  • Konsert for orgel og strykeorkester, op. 25, 1965
  • Lilja, kor, resitasjon og orkester, op. 42, 1977
  • Veni redemptor gentium et Dies irae, op. 52, 1981
  • Åndens lue – Misjonskantate, kor, solo, orgel, op. 53, 1981
  • Storleg gled' me oss i Herren – Kantate ved kirkevigsel, kor, solo, messinginstrumenter, orgel, op. 54, 1981
  • Konsert for orgel og orkester, op. 56, 1982
  • Orgelsuite nr. 2, op. 44b, 1983
  • Orgelmesse, op. 61, 1984
  • Symfonisk orgelverk, op. 75, 1996

    Bøker

  • Lærebok i contrapunkt etter Bach-stilen. Tostemmig invensjon (sm.m. N. Grinde), 1966 (ny utg. Klassisk kontrapunkt, hefte 2. Bachstilen. Tostemmig invensjon, 2002)

Kilder og litteratur

  • B. K. Moe: Ludvig Nielsen. Biografi og studier i Messe på Olavsdagen,h.oppg. UiT, 1974
  • T. J. Havgar (red.): Domorganist Ludvig Nielsen. 1906 – 3. februar – 1976,festskrift, Trondheim 1976
  • B. K. Moe: biografi i CML,bd. 5, 1980
  • d.s.: Ludvig Nielsen, opusliste,1996