Faktaboks

Ludvig Mariboe
oppr. Levin Mariboe
Født
12. oktober 1781, København
Død
19. juni 1841, Slesvig (nå Schleswig, Tyskland)
Virke
Forretningsmann, publisist og politiker
Familie
Foreldre: Grosserer Moses Levin Mariboe (1760–1830) og Bella Henriques (1761–96). Gift 7.7.1809 med Ragne Huwald (22.7.1792–31.1.1888), datter av sekretær ved Fabrikdirektionen Christian Frederik Wilhelm Huwald (1760–95) og Dorothea Margrethe Giede (1774–1871). Svigerfar til Carl Frederik Fearnley (1818–90).

Mariboe var københavner av jødisk opprinnelse, og etter 1805 etablerte han seg som en av Norges største forretningsmenn. Han forente økonomisk driftighet med liberalisme og nasjonal patriotisme, og i 1820-årene var han redaktør for landets fremste opposisjonsblad.

Foreldrene tilhørte den mosaiske menighet i København, men selv ble gutten oppdratt i den kristne tro. Han brukte fornavnet Ludvig ved dåpen 1802. 1799–1804 gikk han i lære ved et handelshus i Livorno for å kunne overta farens grossererforretning. Men da han etter hjemkomsten fikk tilbud om ansettelse hos Bernt Anker i Christiania for å føre hans utenlandske korrespondanse, bestemte han seg for å flytte til Norge. Han var blitt betatt av landet under et besøk sommeren 1799.

Ved Ankers død startet Mariboe opp virksomhet som kornhandler i byen. Ved siden av denne spekulative forretning drev han med trelast og jernverksdrift, anla et schæferi (større anlegg for sauehold) i Bærum og senere en klesfabrikk samme sted. Han var kulturelt interessert, behersket flere språk og innførte en ny og heftigere stil blant Christianias kjøpmenn, som han for øvrig sammenlignet med Københavns urtekremmere. Etter krigsutbruddet 1807 fikk han store forsyningsoppgaver for hæren. Fra sin papirfabrikk på Lilleborg ved Akerselva leverte han papiret til de nye norske pengesedler, og 1809 utarbeidet han en plan for en norsk seddelbank. Sølv til et mulig fond sørget han selv for å kjøpe, og da det måtte selges igjen, gav han overskuddet til et landbruksfond under Selskabet for Norges Vel. 1810 stiftet han et stort aksjeselskap for kornhandelen i Christiania og omegn. I byen eide han en stor sentrumsgård, og han tilbrakte somrene på Økern i Aker. Han gav et stort beløp til det norske universitetet 1811 samt et bidrag til byens nye tegneskole. 1808 hadde han også opprettet et lokalt, frivillig artilleribatteri som han selv gjorde felttjeneste med. Han ble utnevnt til kaptein à la suite i hæren 1813, og 1814 fikk han ansvaret for hærens transportvesen.

Økonomiske problemer tvang Mariboe til å avvikle sine forretninger i Norge, og han måtte selge både Økern og gården i Christiania, som siden fungerte som universitetsbygning inntil anlegget i Karl Johans gate stod ferdig. Han flyttet med familien til Stockholm 1817, sikret seg lån hos kronprinsen og ble adjutant hos Karl 13, men nådde ikke sitt mål om å bli militærreferent hos kongen. Familien reiste 1823 tilbake til Norge og bosatte seg på Eid i Høland, hvor Mariboe hadde eid et glassverk.

Fra 1815 kjenner vi en del pamfletter fra hans hånd om pengevesenet. I flere større skrifter om statsøkonomi talte han senere til fordel for frihandel og direkte skatter, og han introduserte bl.a. David Ricardos teorier i Norge. Januar 1824 begynte han å utgi bladet Patrouillen (først stavet Patroullen) som i en skarp tone talte opposisjonens sak. Fra 1829 ble det trykt i hans eget boktrykkeri i Christiania, dit han hadde flyttet. Fra 1827 gav bladet detaljerte referater fra møter i Stortinget og etter hvert også fra den svenske riksdag. Særlig verdifull er gjengivelsen av de mange vitneavhørene etter Torgslaget 1829. Som en ny type politisk informasjonsorgan overgås Patrouillen i betydning bare av Morgenbladet.

Dessverre mistet Mariboe interessen for bladet, og 1832 ble det lagt ned og trykkeriet solgt. Han hadde 1829 blitt valgt til Stortinget fra Christiania, og tre år senere ble han valgt på ny, nå fra Akershus amt. Men trass i hektisk aktivitet maktet han verken å bli en politisk lederskikkelse eller knytte nye allianser på Stortinget. Med sine 33 ulike vota og forslag under sesjonen 1833 fremstod han snarere som en arg møteplager, og ved neste valg falt han igjennom. Et fremstøt med ukentlige Breve af politisk og statsoeconomisk Indhold til Stortinget 1836 vitnet mest om forvirring og viste at “Mørket allerede dæmrede om denne lyse Aand”, som Henrik Wergeland har sagt.

Mariboes neste prosjekt var en reise til Storbritannia 1836, der han prøvde å få reist Bodøsaken (en smuglersak fra 1818 som utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Storbritannia og Sverige-Norge) i parlamentet. I den forbindelse skrev han også en fremstilling på engelsk som kom ut 1838. Men snart måtte han vende skuffet tilbake til Norge. Strevet hadde tæret alvorlig på hans psykiske tilstand, som siden 1833 hadde vært meget ustabil. 1839 ble han heller ikke gjenvalgt som stortingsrevisor, og etter en mislykket reise til Stockholm samme år for å søke konsulatstillingen i Hamburg, brøt han helt sammen. Det siste leveåret var han innlagt på hospitalet i Slesvig.

Mot slutten av livet fikk Ludvig Mariboe oppleve både hån og medynk. “Folket gav dig ingen Krands. Det har en kort Erindringssands,” skrev Wergeland i et minnedikt. Men i sine beste dager øvde Mariboe betydelig innflytelse både som forretningsmann og som politisk publisist. Som innvandrer til Norge fant han seg ikke bare en ny tilhørighet. Han gikk også aktivt inn for å utvikle og omforme sitt nye fedreland.

Verker

    Et utvalg

  • Anmærkninger ved Gjennemlæsningen af Professor Pihls Plan til en, for hvert Sogn og hver By, anvendelig, udvidet Fabrication af Klædesvarer, Værkener og linnede Tøier, 1808
  • Nogle Ord om almindelig Værnepligt og et Forslag til, paa den mindst bekostelige og mindst byrdefulde Maade at underholde et Land- og Søeværn i Norge, 1815
  • Nogle Ord om Rigsforsamlingens Beslutninger, angaaende Statens Pengevæsen, 1815
  • Forslag til det norske Pengevæsens Forbedring, 1815
  • Om Norges statsoeconomiske Forfatning samt Forslag angaaende Norges Bank, Pengevæsen og dets Finantser, 1821
  • Formue- og Næringsskattens Ophævelse. Et Tillæg til Skrivtet om Norges statsoeconomiske Forfatning, 1821
  • Om Bank og Pængevæsen. Ed Udtog af Ricardos Værk om Statsoeconomie og Taxation, 1821
  • Patrouillen, årgang 1–9, 1824–32
  • Tillæg til Patrouillen (indeholdende Efterretninger om hans statsborgerlige Liv), 1826
  • Bemærkninger ved den provisoriske Anordning af 24de Mai 1825, angaaende Norges og Sveriges gjensidige Handel og Søfart, 1827
  • Breve af politisk og statsoeconomisk Indhold, bd. 1–2, 1836
  • Appeal to the imperial parliament, containing a narrative of events in the town of Bodoe in Norway, and on the diplomatic negotiations between the British and Swedish cabinets consequent upon them, drawn from the official documents, London 1838

Kilder og litteratur

  • H. Wergeland: “Ludvig Mariboe”, dikt i Mgbl.17.11.1839
  • d.s.: “Ludvig Mariboe”, i Portræter af mærkelige Nordmænd med korte Levneds-beskrivelser,bd. 2, 1844, s. 33–44
  • Claus Pavels's Dagbogs-Optegnelser 1815–1816,utg. av C. P. Riis, 1867
  • L. Daae: Det gamle Christiania 1624–1814,2. utg., 1891
  • biografi i NFL,bd. 4, 1896
  • Y. Nielsen: Bodøsagen fremstillet paa Grundlag af officielle og private Brevskaber,1897
  • J. E. Sars: Norges politiske Historie 1815–1885,1904, s. 194–195
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsaarene,1919
  • d.s.: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene,1922
  • S. C. Hammer: Kristianias historie,bd. 4, 1923
  • E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie,bd. 3, 1936
  • H. Koht: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
  • S. Steen: Konge og storting,1962
  • B. A. Nissen: Vårt folks historie,bd. 6, 1964
  • Å. Egge: Statens diskonteringskommisjoner. Finansdepartementet som statsbank i det 19. århundre,dr.avh. UiO, 1988, s. 69–98 og 185–188

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri i kapteinsuniform, ca. 1814; gjengitt bl.a. i L. Daae: Det gamle Christiania 1624–1814,1891 s. 334, A. Krogvig: Fra den gamle tegneskole 1818–1918,1918 og Kristianias historie,bd. 4, s. 528
  • Maleri i sivil, u.å.; gjengitt bl.a. i W. Keilhau: Det norske folks liv og historie,bd. 8, 1929, s. 277 og i Vårt folks historie,bd. 6, 1964, s. 251
  • Litografi fra Bærentzen & Co., København, i “yngre år”; i Portræter af mærkelige Nordmænd med korte Levnedsbeskrivelser,bd. 2, 1844, mot s. 33