Ludvig Ludvigsen Daae

Historiker. Foreldre: Personellkapellan Ludvig Daae (1806–35) og Sara Jessine Louise Brock (1811–91). Gift 28.12.1859 med Johanna Sigvarda Koren (17.11.1835–10.4.1899), datter av lensmann Jess Diderichsen Koren (1793–1867) og Margrethe Christine Reich (1797–1873). Tremenning av Ludvig Daae (1829–93) og Iver Munthe Daae (1845–1924); halvonkel til Bertram Dybwad Brochmann (1881–1956).

Ludvig Ludvigsen Daae var professor i historie ved universitetet i Kristiania i mer enn 35 år. I sin forskning konsentrerte han seg om dansketiden (1380–1814), og han stod, med sitt konservative politiske grunnsyn og sin positive oppfatning av Danmarks betydning for utviklingen i Norge, i klar opposisjon til den radikale, nasjonale orientering som J. E. Sars og Johan Sverdrup representerte.

Daaes far døde tidlig, moren giftet seg om igjen med sogneprest Diderik Hegermann Brochmann, og familien flyttet til Kvinesdal 1841. Moren sørget for den første undervisningen, men fra 1844 gikk Daae på skole i Flekkefjord. To år senere ble han elev ved Christiania katedralskole, og 1852 tok han examen artium. Ved universitetet studerte han klassisk filologi, og etter cand.philol.-eksamen 1859 arbeidet han i noen år vekselsvis med undervisning og arkivarbeid. Det siste førte ham flere ganger til København og Danmark, en by og et land han livet igjennom var nært knyttet til.

1863 fikk Daae en adjunktstipendiatstilling i historie ved universitetet i Christiania, en stilling han beholdt til 1869, da han ble universitetsbibliotekar. Her satt han frem til 1876, da han ble utnevnt til ordinær professor i historie, og var samtidig lærer i historie ved Krigsskolen 1872–80. Daae satt i sitt professorat til han døde 1910.

Fra slutten av 1850-årene tilhørte Daae kretsen “Det lærde Holland”, hvor man dyrket litteratur og historie. I begynnelsen var dette en gruppe unge akademikere som brøt med det oppsatte mønsteret for en lovende embetskarriere. Det er symptomatisk at denne kretsen var tilholdssted for Henrik Ibsen i hans vanskeligste år. I 1860-årene forandret derimot kretsen seg, i takt med at medlemmene etablerte seg i sentrale stillinger innenfor det humanistiske fagfeltet. Fra da av gikk de i konservativ retning, markert med skarp motstand mot Bjørnstjerne Bjørnson. I 1870 arbeidet Daae mot at Bjørnson skulle gjenvelges til Studentersamfundets formann og skrev i den anledning en anonym pamflett mot ham.

Daaes forskning knytter seg til seg perioden da Norge var i skiftende foreninger med Danmark, tiden mellom 1380 og 1814. Sammen med Michael Birkeland, T. H. Aschehoug og Ernst Sars tilhørte han pionergenerasjonen som i 1860-årene la grunnlaget for senere forskning på dansketiden. Imidlertid kom det til splittelse mellom historikerne fra 1867, mellom Daae, Birkeland, og Aschehoug på en side og Sars på den andre. Hvor Sars så dansketiden i et nasjonalt perspektiv, gikk Daae hardt ut mot det han så på som en falsk kraftpatriotisk oppfatning av det fire hundre år lange fellesskapet med Danmark. For Daae fremstod dansketiden som en positiv veksttid, hvor Norge hadde tatt skrittet fra middelalderen til den nyere tid. Kirken hadde blitt reformert, sentrale institusjoner grunnlagt og nye samfunnsklasser og næringsveier skapt.

For den norske nasjonale venstresiden var Daaes standpunkt kontroversielt. Han bar selv ved til bålet ved å poengtere at det danske regimet og de danske oldenburgerkongene måtte ha en stor del av æren for utviklingen av Norge. Selv satte han kong Christian 4 høyt og bidrog til å få reist en statue av ham på Stortorvet i Kristiania 1880. Divergensen i synet på dansketiden var et tema i Daaes polemiske Om J. E. Sars's skrift “Historisk Indledning til Grundloven” (1882). Her støtte et konservativt og et radikalt syn på norgeshistorien sammen, tett bundet til 1880-årenes forfatningskamp. Daae opererte her sammen med Yngvar Nielsen, en yngre historiker, som han fra slutten av 1860-årene hadde nær kontakt med.

Daae etterlot seg en stor produksjon, fordelt på avhandlinger, populærvitenskapelige fremstillinger og en mengde avisartikler. Han holdt seg til det lille format og beveget seg aldri ut i større syntetiserende verk. Hovedsakelig holdt han seg til politisk historie og kirke- og lærdomshistorie, hvor Gerhard Schøning- og Holberg-studiene fra 1880-årene er sentrale bidrag til det siste. Avhandlingen Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458 (1879), peker seg ut som et av hans viktige arbeider. Avhandlingen er karakteristisk for Daae som historiker, rik på detaljer og personbeskrivelser. Han fulgte enkeltpersoner tett og kunne bruke mye plass på å beskrive initiativ som ikke hadde ført frem. Han stilte seg åpen for at historien kunne ha tatt et annet løp, og i avhandlingen om Christian 1 var det f.eks. et sentralt poeng for ham å vise hvilke muligheter Sverige hadde hatt for å vinne Norge på slutten av 1400-tallet, noe som kunne ha forandret Nordens historie.

Selv om Daae understreket fortidens menneskers valgfrihet, la han stor vekt på hvordan de materielle betingelsene begrenset friheten. Særlig for små nasjoner kunne dette være skjebnesvangert. Et slikt syn hang sammen med hans skarpe kritikk av venstrenasjonalismen, som preget det norske samfunnet i siste halvdel av 1800-tallet. Mot Sars' patosfylte forsikringer om at den norske nasjonen aldri ville dø, beskrev Daae ironisk hvor nær undergangen landet hadde vært før danskene reddet oss i 1536.

Daae var medstifter av Den norske historiske forening og Historisk Tidsskrift 1869, og satt i styret til sin død. Han var nær knyttet til flere danske historikere og bidrog gjennom sin forskning til et nordisk historisk fellesskap. Et konkret uttrykk for dette var at han 1867 underskrev forlagskontrakt på å videreføre den danske historikeren C. F. Allens verk De nordiske Rigers Historie 1497–1536. Daae ble aldri ferdig, men arbeidet førte til at han skapte en mengde bidrag til det norske Historisk Tidsskrift, flere av dem med et dansk-norsk og nordisk perspektiv.

I politikken sognet Daae til den konservative siden. Fra 1868 til 1904 skrev han i Morgenbladet, særlig historiske og politiske artikler. De politiske artiklene hans var preget av en tøff tone, med krasse karakteristikker av motstandere. I 1870-årene dominerte miljøet rundt Morgenbladet politikken i Christiania, anført av Christian Friele, avisens sjefredaktør. I 1870- og 1880-årene tilhørte Daae dessuten Carl Gulbransons omgangskrets, Novemberforeningens leder, og var med i det miljøet som i forfatningskampen i denne tiden gikk inn for at Lagtinget skulle omskapes til et overhus i Stortinget, noe som skulle sikre embetsstandens politiske hegemoni mot det voksende folkepartiet. 1884 var han medstifter og første formann av Aker Grundlovsforening, og han var folkemøtetaler for det konservative parti (Høyre).

Daaes intellektuelle profil var formet av hans kjærlighet til Danmark, til latinen og den boklige lærdom. København omtalte han som Norges “aandelige Hovedstad”, han kunne levere spontane takketaler på latin og han var en ivrig Holberg-dyrker. Dypt konservativ som han var, beskrev han Norges utvikling på 1800-tallet som et forfall. “Der er,” er han sitert for å ha sagt, “tre Mænd som har ødelagt vort Land: den ene er Hartvig Nissen; han har ødelagt vor Skole. Den anden er Gisle Johnson; han har ødelagt vor Kirke. Den tredje er Johan Sverdrup; han har ødelagt vor Stat.”

Til tross for sine skarpe kanter hadde Ludvig Ludvigsen Daae en sterk interesse for mennesker. Selv poengterte han at mens hans kolleger trakk til høyfjellet sommerstid, holdt han seg i dalene hvor menneskene bodde. Han hadde også en evne til å vekke varme følelser, noe de mange biografier og den store plass han har i andres memoarer vitner om. Som universitetslærer fikk han et ettermæle som en levende foreleser med strålende hukommelse, noe han ikke alltid viste like stor forståelse for at andre ikke hadde.

Daae var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1864, av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1871 og av flere utenlandske historiske selskaper. Ved 400-årsjubileet for universitetet i København 1879 ble han kreert til æresdoktor der. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1890, fikk kommandørkorset av 2. klasse 1905, og var ridder av Nordstjärneorden og Dannebrogordenen.

Verker

    Et utvalg

  • Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863
  • Lærebog i de tre nordiske Rigers Historie til Skolebrug (sm.m. Y. Nielsen), 1869
  • Norske Bygdesagn, 2 bd., 1870–72
  • Skal Bjørnstjerne Bjørnson gjenvælges iaften til Studentersamfundets Formand?, (anonymt) 1870
  • Det gamle Christiania (1624–1814), 1871 (2. utg. 1891, 3. utg. ved R. Tank 1924)
  • Historiske Skildringer, 2 bd., 1873–78
  • Fru Inger Ottesdatter og hendes døtre, i HT, 1875, s. 224–366
  • Illustreret Verdenshistorie (overs. og red. sm.m. A. C. Drolsum), 6 bd., 1876–80
  • Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458. Festskrift til Universitetet i Kjøbenhavn ved dets firehundred-Aarsfest 1 Juni 1879, 1879
  • Norges Helgener, 1879
  • Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen. En historisk Afhandling, 1879
  • Nordmænds Udvandringer til Holland og England i nyere Tid. Et Bidrag til vor Søfarts Historie, 1880
  • Gerhard Schøning. En Biographi, 1880
  • Om J. E. Sars's skrift “Historisk Indledning til Grundloven”, 1882
  • Ludvig Holberg, 1884
  • Matrikler over nordiske Studerende ved fremmede Universiteter, hf. 1 (det eneste utkomne), 1885
  • Paul Botten Hansen, i Vidar, 1888
  • red. Claus Pavels's Dagbøger for Aarene 1812–1813, 1889
  • Bidrag til Christianssunds Historie indtil 1814, i HT, 1892, s. 293–391
  • En Krønike om Kvinesdal, 1894
  • En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros, Trondheim 1897
  • red. Claus Pavels's Dagbøger for aarene 1817–1822, 2 bd., 1899

    Etterlatte papirer

  • Daaes arkiv oppbevares i Håndskriftsaml., NBO

Kilder og litteratur

  • O. A. Øverland: Professor Dr. Ludvig Daae, 1884
  • A. Bugge: “Norske historikere I–II”, i Samtiden 1904, s. 584–589
  • R. Tank: “Ludvig Daae”, i L. Daae: Det gamle Christiania, 3. utg., 1924, s. XV–XIX
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • F. Ording: Det lærde Holland. Et kapitel av norsk kulturliv, 1927
  • W. Munthe: Professor Ludvig Daae. En minnebok, 1944
  • H. Koht: Historikar i lære, 1951
  • F. Bull: Tradisjoner og minner, 1963
  • O. Dahl: Norsk historisk forskning i det 19. og 20. århundre, 1992
  • Å. Svendsen: Konservativ og nasjonsbyggende historieskrivning? Ludvig L. Daaes og Yngvar Nielsens konservative nasjonalhistoriske fortelling 1882–1884, KULTs skriftserie 91, 1997

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Mathias Stoltenberg, 1846; p.e
  • Pennetegning (helfigur) av Kristofer Sinding-Larsen, 1894; UBO
  • Maleri (brystbilde) av Wilhelm Holter, 1902; p.e
  • Maleri (hoftebilde) av Kristofer Sinding-Larsen, 1904; Historisk institutt, UiO
  • Maleri (hoftebilde) av Kristofer Sinding-Larsen, 1905; Oslo Bymuseum

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.