Lorentz Nitter

Lege. Foreldre: Prost Peter Lorentz de Ferry Nitter (1869–1946) og Emilie Pauline Matheson (f. 1875). Gift 1941 med Rigmor Gjerull (22.9.1915–1988), datter av dispasjør Peter Gjerull (1880–1947) og lærer Magnhild Heyerdahl (1885–1957).

Lorentz Nitter var assisterende overlege ved Det norske Radiumhospital og ble særlig kjent for tilrettelegging av en allsidig støttebehandling av pasienter med alvorlig kreftsykdom, den såkalte Nitter-kuren.

Nitter ble født på Gjøvik mens faren var jernbaneprest på Gjøvikbanen. Han tok examen artium på latinlinjen på Stabekk skole 1929, og ble cand.med. ved Universitetet i Oslo 1941. Han hadde diverse kandidatstillinger og vikariater ved Tønsberg sykehus under og like etter den annen verdenskrig. 1948 ble han godkjent spesialist i radiologi, og 1951 hadde han et studieopphold ved Radiohemmet ved Karolinska sjukhuset i Stockholm.

Som reservelege 1950–53 og assisterende overlege ved Det Norske Radiumhospital fra 1953 begynte Nitter tidlig å interessere seg for kreftpasientenes ernæringstilstand og immunapparat, som ofte var i en sørgelig forfatning etter sykdom og behandling med stråler og cellegift. Dette gjorde bl.a. at pasientene kunne få livstruende infeksjoner og dø av andre årsaker enn selve kreftsykdommen. Fra 1968 begynte han å bruke en fast støttebehandling til sine pasienter. Dette var den opprinnelige utgaven av det som fra 1972 ble kalt Nitterkuren.

Kuren var opprinnelig ment som en støttebehandling til kreftpasienter som var døende eller uten annet medisinsk tilbud. Den opprinnelige Nitterkur fra 1968 bestod av anabole steroider i sprøyteform, Vitamin B-kompleks, Vitamin B12-depotsprøyter, flytende næringstilskudd og cellegift i svake doser (5 FU). I årenes løp gjennomgikk kuren flere forandringer, slik at anabole steroider og cellegift ble kuttet ut til fordel for Cyklokapron, som Nitter mente bidrog til at svulstene kunne kapsles inn. Dr. Nitter fulgte dessuten pasientenes tilstand nøye ved hjelp av blodprøver og røntgenbilder.

Kuren ble raskt ganske populær og fikk stadig omtale i pressen. Dessuten bidrog to bøker som ble publisert 1974, til at kuren ble kjent. Den ene boken var skrevet av journalisten Jo Bech-Karlsen, den andre skrev Nitter selv sammen med sin sønn, som også er lege. Enda en bok om Nitter ble publisert 1992, og alle bøkene skapte en heftig offentlig debatt. Tanken om at kuren skulle være noen mirakelkur, møtte massiv motstand fra legehold. Nitters ukonvensjonelle legning førte ham dessuten i konflikt med overordnede leger, og han fikk stadig vanskeligere arbeidsforhold på Radiumhospitalet. Fra 1976 virket han som privatpraktiserende onkolog i Oslo.

Etter hvert ble det klart at mange pasienter klarte seg langt bedre enn forventet og følte seg friskere. Det medførte at stadig flere pasienter begynte å oppfatte kuren som noe mer enn en ren støttebehandling, nemlig en kur mot selve kreftsykdommen. En rekke allmennpraktikere fulgte sine pasienters ønske om “Nitterkur”, og i boken Hva er Nitter-kuren? beskrives en rekke tilfeller der pasienter tilsynelatende har hatt stor nytte av denne formen for støttebehandling.

Et forsøk på en vitenskapelig evaluering av Nitters resultater, kalt “Prosjekt Hippokrates”, ledet av Frøydis Langmark, konkluderte at det var umulig å bedømme kurens eventuelle effekt ved gjennomgang av hans arkiver i ettertid. Uansett effekt av kuren var Lorentz Nitter en pioner som var genuint opptatt av sine pasienters ve og vel.

Nitter ble 1987 utnevnt til æresdoktor i kreftforskning ved Marquis Guiseppe Scicluna International University Foundation, USA, og ved Albert Einstein International Academy Foundation, USA, 1990.

Verker

  • Changes in the chest roentgenogram in Boeck's sarcoid of the lungs. A study of the course of the disease in 90 cases, Acta Radiologica nr. 105, suppl., 1953
  • Hva er Nitter-kuren? (sm.m. L. Nitter jr.), 1974
  • Lorentz Nitter. Landets første og eneste jernbaneprest og tiden rundt ham, 1995

Kilder og litteratur

  • Stud. 1929, 1954
  • L. Nitter: Hva er Nitter-kuren?, 1974
  • J. Bech-Karlsen: Nitterkuren og medisinsk informasjon i Norge, 1974
  • T. Uleberg: Nitter. Mannen og kuren som gir kreftpasienter nytt liv, 1992
  • HEH 1994
  • NL, bd. 4, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.