Faktaboks

Lorentz Diderich Klüwer
Født
23. desember 1790, Verdal, Nord-Trøndelag
Død
4. januar 1825, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Offiser, kartograf og antikvar
Familie
Foreldre: Kaptein Broder Wilhelm Klüwer (1759–1816) og Sophie Hersleb Krog (1771–1848). Gift 23.4.1813 med sin mors kusine Anne Birgitte Marie Krog (2.4.1787–2.1.1877), datter av sogneprest Ove Christian Krog (1741–1813) og Albertine Sylow (1755–1833).

Lorentz Diderich Klüwer var en av Norges første antikvarer. Han utførte et banebrytende arbeid med å kartlegge og avtegne en rekke kulturminner, hvorav flere senere er forsvunnet.

Klüwer tilhørte en gammel offisersslekt av adelig baltisk opprinnelse. Han vokste opp på farens gård i Verdal og var 1804–08 ved Det norske Landcadetcorps (Krigsskolen) i Christiania. Hans lærer, kaptein C. H. I. Sommer, eide en betydelig oldsakssamling, og han stimulerte den unge kadettens interesse for historie og kulturminner. Klüwer ble premierløytnant 1811, kaptein 1815 og major 1823. Fra fredsslutningen 1810 til 1814 arbeidet han med å lage militære kart over det nordafjelske Norge fra Femunden til Snåsa, og 1821 utgav han et Kart over Norges militaire Inddeling.

1812 ble Klüwer adjutant ved generalkvartermesterstaben, og fra 1814 var han adjutant hos generalløytnant greve von Schmettow, som han fulgte på reiser til Christiania og Sverige. Samme år ble han utnevnt til adjutant i den norske generalstab og kammerjunker ved kong Christian Frederiks hoff.

Klüwer utgav 1815 en lærebok for gårdbrukere, Bonde-Praktika, men hans viktigste innsats var å registrere norske kulturminner. Som militær kartograf reiste han mye, og han merket seg en rekke kulturminner, kanskje helst de som hadde et monumentalt preg. Klüwers arbeid med registreringen av kulturminnene er preget av en minutiøs kartlegging. Spesielt viktig er hans dokumentasjon i form av kart, prospekter og beskrivelser av de enkelte anlegg. Blant hans historiske kart finnes et som viser slagstedet på Stiklestad i Verdal, trykt 1822. I det svenske tidsskriftet Iduna fra samme år finnes en rapport om Klüwers antikvariske undersøkelser i og omkring Christiania, illustrert med fire kobberstikk.

Klüwers hovedverk, Norske Mindesmerker, utkom 1823, illustrert med 35 steintrykk. Det var meningen å oversette verket til fransk, men dette lot seg ikke finansiere. Stiftamtmann W. F. K. Christie samlet et tillegg til Klüwers bok, men heller ikke dette ble trykt. Blant viktige manuskripter kan nevnes Norske Mindesmærker, samlede i Aaret 1824. Det finnes også en rekke plantegninger og historiske kart fra Klüwers hånd, bl.a. over domkirken i Trondheim og andre sentrale historiske minnesmerker. Mye av dette materialet ligger som løse innlegg i Schwachs eksemplar av Norske Mindesmerker i Universitetsbiblioteket i Trondheim. Deler av Klüwers materiale var regnet som forsvunnet, men mye har etter hvert dukket opp.

Klüwer samlet også folkeminner, og han gjorde seg tanker om gårdsnavnenes opprinnelse; kanskje har navneforskeren Oluf Rygh lest hans manuskripter. Han forsøkte seg også som poet, men var her mer middelmådig. 1819 ble han tatt opp som det eneste norske medlem av den svenske historisk-romantiske foreningen Götiska Förbundet.

Fra 1811 var Klüwer medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), som i flere år bekostet hans reisevirksomhet. Selskapet hadde problemer i nøds- og krigsårene etter 1807, og det var Klüwer som holdt tradisjonene oppe. Ved hans død falt det antikvariske arbeid nordafjells sammen. Forholdet mellom Klüwer og DKNVS ble etter hvert dårligere, og 1824 solgte han sine manuskripter til Selskabet for Norges Vel. Manuskriptene ble etter hans død oversendt DKNVS med oppfordring om å trykke dem, men dette ble ikke gjort.

Klüwer døde 1825, bare 34 år gammel, “af Vatersodt, foraarsaget af for megen Nydelse”, ifølge en samtidig kommentar. Han ble gravlagt på sørsiden av domkirken i Trondheim, rett ved sørøstre hjørne av søndre tverrskip. Gravstedet vedlikeholdes av Fortidsminneforeningen som en hyllest til en stor antikvar. 1899 ble en gate på Singsaker i Trondheim oppkalt etter ham.

Lorentz Diderich Klüwer var den enslige pioneren i norsk arkeologi, men han døde så ung at det han etterlot seg ikke var å anse som fullført, men påbegynt. Dessverre ble det meste av materialet liggende som uutgitte manuskripter, men i nyere tid er en del utgitt.

Verker

Trykt materiale

  • Kart over Norges militaire Inddeling, 1821
  • Kaart over Sletterne ved Stiklestad i Verdalen, hvor Norges Konge Oluf den Hellige faldt i Slaget imod de misfornøyede Bønder den 29de Juli 1030, Trondheim 1822
  • Forntidsminnesmärken i och wid Christiania, i Iduna 1822, s. 382–391
  • Norske Mindesmerker, aftegnede paa en Reise igjennem en del af det Nordenfjeldske, 1823 (faksimileutg. Trondheim 1960)
  • Kjempevise (fra Gudbrandsdalen): Han Lage tjente i Kongens Gaard, med illustrasjoner av Arne E. Holm, Trondheim 1969
  • Antikvariske Iagttagelser 1823: Vestfold (Jarlsberg Slott og Kirke, Slagens Annes Kirke og Tønsberg), i Vestfoldminne 1967

Etterlatte papirer

  • Klüwer-Familiens Historie (med selvbiografi), 1823, UBT
  • Norske Mindesmærker, samlede i Aaret 1824 af Lorentz D. Klüwer, Vitenskapsmuseet, Trondheim (mer fullstendig avskrift i UBB)
  • Uddrag af L. D. Klüwers “Norske Mindesmærker samlede 1824”, UBT
  • en rekke av Klüwers håndtegnede kart finnes i Vitenskapsmuseet, Trondheim

Kilder og litteratur

  • I. Undset: “Om antikvaren L. D. Klüwer og hans manuskripter”, i HT, rk. 3, bd. 1, 1890, s. 178–185
  • biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • G. Gjessing: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • T. Petersen: “Lorentz Diderich Klüwer”, i DKNVS Forh. 1948
  • biografi i Ovenstad, bd. 2, 1949
  • T. Petersen: “Lorentz Diderich Klüwer”, i Årbok for Verdal historielag 1953, Verdal 1953
  • N. Hallan: “Levninger af Overtroe”, i Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1960, Steinkjer 1961
  • d.s.: “Lorentz Diderich Klywer som namnegranskar”, i Årbok for Trøndelag 1977, Trondheim 1977, s. 30–40
  • K. Sognnes: “L. D. Klüwers antikvariske reise gjennom Øst- og Vestfold i 1823. Omkring et gjenfunnet originalmanuskript”, i Universitetets Oldsakssamlings årbok 1982/83, 1983
  • O. Melby: “Lorentz Diderich Klüwer og Trøndelag”, i Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1986, Steinkjer 1986

Portretter m.m.

  • Pastell (brystbilde) av ukjent kunstner, 1812; DKNVS
  • Svartkrittegning (brystbilde) av Johannes Finne Rosenvinge, 1823; DKNVS