Liv Glaser

Pianist. Foreldre: Fiolinist og musikkpedagog Ernst Glaser (1904–79) og pianist Kari Marie Aarvold (1901–72). Gift 1971 med kultursjef Carsten Edvard Munch (6.2.1927–31.12.2005), sønn av skolestyrer Didrik Arup Munch (1878–1957) og Borghild Elisabeth Utne (1891–1968).

Liv Glaser er blant våre fremste pianister og professor ved Norges musikkhøgskole. Hun var aktiv konsertgiver gjennom mange år, i Norge og i utlandet, og hun har nedlagt et viktig arbeid med oppføringspraktiske problemstillinger i klassisk/tidlig-romantisk musikk, spesielt Mozart, blant annet ved fremføringer og innspillinger på hammerklaver.

Liv Glaser vokste opp i en musikerfamilie. Faren var i en årrekke konsertmester i Filharmonisk Selskaps Orkester, og moren Kari Aarvold Glaser virket som pianist og pedagog. Foreldrenes duo-samspill og Glasers Trio, Kvartett og Kvintett, som dekket store deler av kammermusikkrepertoaret, la et solid grunnlag for Liv Glasers musikkforståelse. Foruten betydelig inspirasjon fra foreldrene fikk hun et tidlig møte med musikk i Barratt-Due-instituttets musikalske barnehage.

Men det ble snart alvor med avgjørende studier hos Robert Riefling i årene 1952–56. 1955 ble hun tatt ut til å være solist ved De unges konsert med Beethovens første klaverkonsert, og prestasjonen resulterte i Konsertbyråenes kritikerpris. Liv Glaser fortsatte studiene ved Musikkonservatoriet i Paris, der hun var student 1956–59 med Vlado Perlemuter som hovedlærer. Hun vakte oppmerksomhet ved konservatoriet og mottok flere priser, 1. pris i klaver 1958 og året etter 1. pris i kammermusikk. Hun har også tatt timer hos Ilona Kabos i London (1961 og 1964) og deltatt på Wilhelm Kempffs kjente Beethoven-kurs i Positano (1964). 1965–66 studerte hun ved musikkonservatoriet i Moskva med L. Oborin som lærer. Hun har gjennom sine grundige studier fått inspirasjon fra svært ulike skoler og tradisjoner, men oppfatter Riefling og Perlemuter som de viktigste lærere.

Selv har Liv Glaser sagt at hun har lært mye på podiet gjennom konserteringen: “Jeg lærte spesielt mye av tre dirigenter som jeg var så heldig å få være solist med: Willem van Otterloo, Sir John Barbirolli og Kirill Kondrasjin.” van Otterloo var dirigent ved hennes debutkonsert i Oslo 1960, da hun spilte solistpartiet i Beethovens fjerde klaverkonsert. Uken etter gav hun en solokonsert i Universitetets Aula med Bach, Bartók, Beethoven, Debussy og Schumann på programmet. Før Oslo-debuten hadde hun debutert med Harmoniens orkester i Bergen 1959, som solist i Schumanns klaverkonsert i a-moll med Arvid Fladmoe som dirigent.

Samarbeidet med den store dirigenten Sir John Barbirolli var spesielt interessant. Etter å ha vært solist i Prokofjevs tredje klaverkonsert i Oslo under hans taktstokk, inviterte han henne til Hallé-orkesteret i Manchester 1962 med samme konsert, og 1963 spilte hun Griegs a-moll-konsert med ham og Hallé-orkesteret på turné. Kondrasjin dirigerte Filharmonien og Liv Glaser i Ravels konsert i G-dur 1967.

Liv Glasers repertoar spenner vidt. Hun har spilt mye fransk musikk som hun fikk et nært forhold til under studietiden i Paris. Det klassiske repertoaret har kanskje stått henne nærmest, men hun har også fremført mye norsk musikk, ikke minst Griegs kammermusikk og komposisjoner for klaver solo, og har i mange år vært fast utøver ved Festspillene i Bergen. Liv Glaser og Arve Tellefsen utgjorde i flere år en populær duo.

Som pedagog startet hun med privatelever og ble 1970 ansatt ved Barratt Dues Musikkinstitutt. Ved opprettelsen av Norges musikkhøgskole 1973 ble hun tilsatt som amanuensis, utnevnt til førsteamanuensis 1981 og professor fra 1994.

I de senere årene har hun konsentrert arbeidet om historisk fremføringspraksis og fremføringer av klassisk/tidlig-romantisk musikk på datidens instrumenter. Med forskningen, og særlig med innspillingene av alle Mozarts klaversonater på hammerklaver og på moderne klaver, har hun bidratt sterkt til forståelsen av hans musikk.

Liv Glaser mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1965 og fikk Lindemanprisen 2004.

Verker

    Innspillinger

  • E. Griegs lyriske stykker komplett, samt Humoresker, op. 6 og Sonate, op. 7
  • K. Egge: Sonate for fiolin og klaver, op. 3 (med A. Tellefsen)
  • A. Backer-Grøndahl: Utvalgte stykker for klaver, og sanger (med K. Frisell)
  • W. A. Mozarts klaversonater komplett

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • K. Michelsen: biografi i CML, bd. 3, 1979

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.