Faktaboks

Leiv Aalen
Født
21. september 1906, Rennesøy, Rogaland
Død
24. januar 1983, Oslo
Virke
Teolog
Familie
Foreldre: Lærer og salmedikter Olai Aalen (1874–1949) og Maren Sofie Havikbotn (1869–1946). Gift 1946 med Else Skagestad (28.1.1921–11.7.1989), datter av biskop Gabriel Skagestad (1879–1952; se NBL1, bd. 13) og Torborg Konsmo (1883–1956). Bror av Sverre Aalen (1909–80); far til Odd Aalen (1947–).

Leiv Aalen var i over en mannsalder lærer i dogmatikk ved Det teologiske menighetsfakultet. Han stod for en konfesjonell luthersk teologi og målbar et sakramentsentrert og katoliserende kristendomssyn. Det brakte ham i konflikt med så vel pietistiske som nyevangeliske og liberalistiske trostradisjoner i norsk kirkeliv. En hel generasjon av prester i Den norske kirke ble preget av hans teologi.

Aalen var født på Rennesøy i Ryfylke, men familien flyttet etter hvert til Stavanger. Han vokste opp i et kristent hjem. 1926 tok han examen artium ved Stavanger katedralskole. Fra først av var han innstilt på å bli ingeniør eller lege, men begynte 1930 – etter å ha hatt forskjellig arbeid i hjembyen – ved Universitetets teologiske fakultet. Kort før hadde familien flyttet til Oslo. Etter noen tid gikk Aalen over til Menighetsfakultetet, der han ble cand.theol. 1935. Hans glimrende embetseksamen åpnet for en forskerkarriere. 1935–36 oppholdt han seg i Erlangen i Tyskland. Etter å ha tatt praktisk-teologisk seminar ved Menighetsfakultetet 1936, ble han året etter ansatt ved fakultetet som adjunktstipendiat. 1938–39 var han igjen i Tyskland, nå i Tübingen.

Under mellomkrigstidens teologiske nyorientering kom en ny bevissthet om kirkens, dogmets og sakramentets betydning. Aalens teologiske profil ble preget av dette. Men han sluttet seg ikke til Karl Barths dialektiske teologi, som var tidens teologiske utfordring. I stedet ble han inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og fant som ham en forankring i en kirkelig og streng bekjennelsestro lutherdom med vekt på dåpssakramentet som grunnleggende for “kristenstanden”. Denne teologiske posisjon holdt Aalen siden fast ved. Den var tilkjempet gjennom en kriseartet åndelig utvikling som hadde pågått i flere år. Han hadde ved fordypet religiøs erfaring av nåden i Kristus brutt med sin ungdoms idealistiske kristendom. Han ble knyttet til Menighetsfakultetet, men kom ved sin kirkelige lutherdom til å stå fjernt fra tidens pietistiske og metodistiske erfaringskristendom.

1941 ble Aalen ordinert til prest av biskop Eivind Berggrav. Noen år gjorde han tjeneste i Frogner menighet. Høsten 1945 vendte han tilbake til sitt faglige arbeid og ble dosent i systematisk teologi/dogmatikk ved Menighetsfakultetet, 1957 professor i samme fag, en stilling han innehadde til han nådde aldersgrensen 1976.

Mens Aalen i 1930-årene arbeidet med prinsippteologiske temaer, konsentrerte han seg senere om pietismens historie. 1953 ble han dr.theol. ved Universitetet i Oslo med sin avhandling om Den unge Zinzendorfs teologi. Som dogmatiker arbeidet han særlig med dåpslæren og forholdet mellom Bibelen og tradisjon/bekjennelse.

Aalen var ivrig engasjert i kirkens bekjennelseskamp. Mot slutten av 1950-årene var han den bærende kraft bak fornyelsen av det gamle Prestelaget for bibel og bekjennelse. Han kom til å prege synet på dåpen i Den norske kirke og bidrog slik til oppbruddet fra den pietistiske tradisjon. I sin undervisning la Aalen vekt på å avklare og bibelsk begrunne den lutherske lære med avgrensninger både mot katolisisme og moderne protestantisme. I hans fromhet var det et sterkt innslag av personlig erfaring med vekt på livet i bønnen.

Mot slutten av livet, da han med sorg så hvordan lutherdommen forvitret, sluttet Leiv Aalen seg til den høykirkelige og katoliserende bevegelsen Kirkelig Fornyelse. Menighetsfakultetets åpning for ikkelutherske studenter og dets aksept av kvinnelige prester gjorde at han heller ikke kunne identifisere seg med sitt eget fakultet.

Verker

  • Det principielle forhold mellom åpenbaring og tro i kristendommen, gullmedaljeavh., 1936
  • Testimonium Spiritus Sancti som “teologisk prinsipp”, 1938
  • Vår kirkes bekjennelse og dens betydning i dag, i TTK 1944, s. 1–20
  • Den lutherske bekjennelse og kirkens enhet, i Vår lutherske arv. Norges Lutherlags årsskrift nr. 9/1944, s. 7–30
  • Dåpen og barnet. Barnedåp eller “troendes dåp”, 1945 (ny utg. 1972)
  • Gjenfødelsen i luthersk læretradisjon, i TTK 1946, s. 103–117
  • Evangeliet og nådemidlene, i TTK 1947, s. 48–76
  • Den unge Zinzendorfs teologi, dr.avh. UiO, 1952 (tysk utg. Berlin 1966)
  • Guds ord og den menneskelige tilknytning som dogmatisk problem, i TTK 1953, s. 129–149
  • Dogmet om fortapelsen og kirkens bekjennelse, i L. Aalen og S. Aalen (utg.): Bakenfor inferno. Oppgjør med tradisjonelle forestillinger om helvete, 1955, s. 33–72 og 86–102
  • Den lutherske læreavgjørelse i dåpsspørsmålet, i TTK 1958, s. 78–101
  • Dogmatisk grunnriss (stensilert utg.), 1965
  • Ord og sakrament. Bidrag til dogmatikken, 1966
  • Upopulære trossannheter (stensilert utg.), 1969–70
  • Hilsen fra en kollega, i Tro og norm. Festskrift til professor dr. philos. & theol. John Nome på 70-årsdagen 2. oktober 1974, 1974, s. 211–244
  • Unionistisk kirke- og teologipolitikk. Ad 'Leuenberger Konkordie' av 1973, i TTK 1973, s. 241–278
  • Lutherdommen mot undergangen – kan stumpene reddes?, i Luthersk Kirketidende 1968, s. 127–130

    Ikke-publisert materiale

  • Leiv Aalens etterlatte papirer i MF-arkivene

Kilder og litteratur

  • Stud. 1926, 1951
  • B. T. Oftestad: “Nådemidlet og troen”, i Ung Teologi nr. 2/1969, s. 32–42
  • F. Evensen: Dåp og gjenfødelse. En sammenlikning av læren om gjenfødelsen hos Ole Hallesby og Leiv Aalen, h.oppg. UiT, 1974
  • G. Hoaas: The real presence in the Lord's supper. A comparative study of Hermann Sasse, Leiv Aalen, and Tom Hardt, 1975
  • I. Asheim m.fl. (red.): Kirken og nådemidlene. Festskrift til professor dr.theol. Leiv Aalen på 70-årsdagen 21. september 1976, 1976
  • G. Hansen: Analyse av Leiv Aalens syn på læreavgjørelsens argumentelle funksjon, spesialavh. MF, 1979
  • HEH 1979
  • S. Leiros: Predestinasjonen i Leiv Aalens teologi, spesialavh. MF, 1981
  • N. Klevberg: tale ved Leiv Aalens båre 31.1.1983, i Lære og Liv 1983, s. 67–69
  • I. Asheim: tale ved minnesamvær for Leiv Aalen 31.1.1983, i Lys og Liv nr. 2/1983, s. 12f.
  • H. Taranrød: Dåpens proprium hos Leiv Aalen, spesialavh. MF, 1987
  • H. Hegstad: Transcendens og inkarnasjon. Troserkjennelsens problem i Leiv Aalens teologi, 1993 (biografi s. 11–34, bibliografi s. 353–375)

Portretter m.m.

  • Fotografisk portrett, 1976; MF, Oslo