Leif Ryvarden

Botaniker og forfatter. Foreldre: Direktør Einar Norberg Johansen (1900–59) og Hjørdis Randulff (1912–75). Gift 1961 med logoped og lærer Ingbjørg Alise Eia Barstad (8.1.1936–), datter av bonde Anton Barstad (1885–1969) og Ingeborg Eia (1896–1995). Navneendring til Ryvarden 1956.

Leif Ryvarden er mykolog og professor ved Universitet i Oslo. Han er en av verdens fremste eksperter på vedboende sopp og forfatter av flere omfattende floraverker. Han har også en omfattende populærvitenskapelig produksjon og har mottatt flere priser. Hans bøker om natur og friluftsliv har betydd mye for den økende interessen for dette feltet.

Etter examen artium 1954 ved Berg skole i Oslo gjennomførte Leif Johansen, som han opprinnnelig het, 1957–58 Befalsskolen ved Hærens våpentekniske korps før han utdannet seg til sivilingeniør i kjemi ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim 1963. Han fortsatte udannelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) og ble cand. real. 1965.

Ryvarden var vitenskapelig assistent ved Avdeling for organisk kjemi ved NTH 1965–66 og 1966–72 NAVF-stipendiat ved Botanisk institutt, UiO. 1971–72 hadde han også et forskningsstipend fra NORAD ved den berømte botaniske hagen Kew Gardens i London. Han ble førsteamanuensis ved Botanisk institutt, UiO 1972 og 1992 professor i mykologi samme sted.

Leif Ryvarden har gjennomført flere omfattende forskningsoppdrag utenlands. 1980–91 var han lengre perioder ved Harvard University og National Fungus Collection i USA og ved Musée d'Histoire Naturelle i Paris. 1978–95 virket han i tillegg kortere perioder ved en rekke universiteter og botaniske hager i USA, Belgia, Tyskland, Italia, Skottland og de nordiske land. Særlig i forbindelse med sitt arbeid med vedboende sopp har Ryvarden drevet mye feltarbeid i utlandet og har arbeidet i alle verdensdeler, spesielt i Sør- og Mellom-Amerika, Europa og Afrika.

Ryvarden har vært mye brukt til undervisning i utlandet og har holdt kurs i mykologi ved universiteter i de fleste av de landene hvor han har drevet feltarbeid. Han har også vært brukt som veileder i forbindelse med doktorgradsarbeider og oppnevnt som opponent i forbindelse med doktorgradsdisputaser ved universiteter i en lang rekke land. Ved siden av sine forsknings- og undervisningsoppgaver har Ryvarden hatt en rekke verv og administrasjonsoppgaver. Han har vært bestyrer av Biologisk Institutt og leder av avdelingen for botanikk, formann i Norsk Botanisk Selskap og i Norsk Soppforening, og han har vært medlem av redaksjonsrådet i Neotropica og i Plants Systematics and Evolution og Mycological Progress. Dessuten har han vært rådsmedlem i Norges Forskningsråd, avdeling for naturvitenskap, i fire år.

Hele sitt liv har Ryvarden vært en ivrig friluftsmann. Han var medlem av styret i Den Norske Turistforening 1972–85, nestformann 1982–85 og satt i 20 år i redaksjonsrådet for DNTs årbok. I tillegg har han sittet i foreningens råd i en årrekke. Han er hedret med DNTs gullknapp.

I tillegg til en omfattende produksjon av fagbøker og artikler har Ryvarden skrevet en lang rekke populærvitenskaplige bøker og rene friluftsbøker. Disse er spredt i store opplag og har fått betydelig oppmerksomhet, bl.a. i form av flere priser. Han fikk Miljøverndepartementets pris for miljøarbeid og populærvitenskapelig virksomhet 1992, Brageprisen (sammen med Klaus Høiland) 1998 for Er det liv er det sopp, og 2002 fikk han Universitetets pris for populærvitenskapelig virksomhet. Hans bøker om natur og friluftsliv har ikke minst betydd mye for den økende friluftslivsinteressen i Norge.

Leif Ryvarden er æresmedlem i flere utenlandske mykologiselskaper, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og æresdoktor ved Göteborgs universitet.

Verker

    Et utvalg

  • Flora over kjuker, forlaget 1968
  • Kompendium i økonomisk botanikk, 1971
  • Året rundt i skog og mark, 1976
  • The Polyporaceae of North Europe, 1976
  • Planter, en felthåndbok med fargebilder, 1978
  • Alta og Kautokeinovassdraget, 1979
  • Lofoten og Vesterålen, 1980
  • Norges nasjonalparker, 1983
  • Norsk matsopp (sm.m. K. Høiland), 1984
  • Norges isbreer (sm.m. B. Wold), 1991
  • An Introduction to the larger fungi of South Central Africa (sm.m. G. D. Piearce og A. J. Masuka), Harare, Zimbabwe 1994
  • hovedred. Norges planter, 4 bd., 1993–94
  • Bortenfor sti og varde, 1993
  • Det levende fjellet. Geologi, flora og fauna i Norges fjellverden, 1995
  • red. Den norske fjellboka, 1995
  • Kysten. Landskap, flora og fauna langs Norges kyst, 1997
  • Er det liv, er det sopp (sm.m. K. Høiland), 1998
  • Norsk naturleksikon for barn, 2000–2003
  • Fjell-Norge (sm.m. P. R. Lauritzen), 3 bd., 2001

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • DNTs årbøker, diverse utg.
  • www.bibsys.no

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.