Faktaboks

Leif Rustad
Født
30. oktober 1903, Kristiansand, Vest-Agder
Død
17. juni 1976, Oslo
Virke
Kringkastingsmann
Familie
Foreldre: Faktor Julius Kristian Rustad (1870–1954) og Helga Johnsen (1875–1925). Gift 6.9.1930 med Bergljot (“Lella”) Marie Knudsen (6.3.1902–3.5.1992), datter av avdelingssjef Harald Knudsen (1874–1944) og Anna Kristoffersen (1876–1952).

Leif Rustad var en av pionerene i Norsk rikskringkasting. En hel generasjon vokste opp med hans underholdningsprogrammer, og han ble en av radioens mest populære medarbeidere på 1900-tallet.

Rustad ble født i Kristiansand, der han tok examen artium 1924. Han begynte på medisinerstudiet i Oslo, samtidig som han utdannet seg til cellist, og han skulle vise seg å være en meget talentfull musiker. Da Kringkastingselskapet A/S kom i gang 1925, ble Rustad, knapt 22 år gammel, engasjert i det første radioensemblet. Men med bare en håndfull ansatte i radioen måtte også musikerne påta seg alt forefallende arbeid. Rustad ble bl.a. hallomann, til protester fra lytterne, som ikke likte å høre skarring: “Den fryktelige mannen som ikke kan si r,” het det i et avisinnlegg. Han fikk snart hovedansvaret for musikkprogrammene, som den gang fylte det meste av sendetiden, og han organiserte et arkiv for grammofonplater. Da Norsk rikskringkasting ble opprettet 1933, ble han fast ansatt som programsekretær.

1948 fikk NRK sin “Avdeling for hyggeprogrammer og landsdelsprogrammer” med Leif Rustad som selvskreven programredaktør. Han hadde for lengst gjort seg bemerket med sin lette og ledige form ved mikrofonen. Tanken med den nye programposten var, ifølge riksprogramsjef Olav Midttun, at den skulle “høyne vyrdnaden for landsens liv og sed” og dermed demme opp for “straumen frå landsbygda”. Rustad gjorde sitt for å følge opp denne intensjonen. Han besøkte byer og bygder over hele landet, arrangerte musikalske gjettekonkurranser og startet “Gjøglervognen drar forbi”, der etablerte artister og revykunstnere opptrådte. En ny form for radio var etablert.

Den største suksessen Rustad stod for, sammen med bl.a. Otto Nielsen og Arild Feldborg, var programposten Rundtomkring i 1950-årene. Den ble sendt fra Store Studio i Oslo, med gjester til stede. Både amatører og kjente artister underholdt, og lytterne kunne selv komme med forslag til innslag i programmet. Når “Rundtomkring” ble sendt fra en annen by, stilte folk seg i kø 7–8 timer før billettsalget åpnet. Programmet ble lørdagskveldens store attraksjon; under sendingen var gatene folketomme.

Det var i høy grad Rustads evne til å skape stemning og kontakt med lytterne og med publikum i salen som bidrog til suksessen. Han ble en av landets mest avholdte personer, og avisene hadde flere spalters oppslag etter hver sending. Da noen journalister antydet at programmet lå på et for lavt nivå, ble avisene fylt av indignerte leserbrev.

“Rundtomkring” ble avløst av flere publikumstreffere: Store Studio, Den lette kvelden, Lån oss øre, På en øde øy, Hobbyklubben og en rekke spørreprogrammer.

Leif Rustad hadde ansvaret for en av de mest utsatte postene i programarbeidet. Likevel klarte han i en hel menneskealder å opprettholde lytternes begeistring, og da han gikk av 1972, etterlot han seg en underholdningsavdeling som i alle år hadde vært en suksess. Mange av programmene han formet, ble mønster for sendinger i NRK i årene etter.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1924, 1952
  • H. F. Dahl: Hallo – Hallo! Om kringkastingen i Norge 1920–1940, 1975
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bd. 3 i NRKs historie, 1999
  • div. materiale utlånt av familien

Portretter m.m.

  • Tegning av Ulf Aas; p.e