Leif Johansen

Sosialøkonom. Foreldre: Løytnant Helge Kristian Johansen (1901–88) og Louise Bundli (1905–68). Gift 1953 med bibliotekassistent Randi Marie Grønli (7.4.1931–), datter av typograf Alf Grønli (1908–61) og typograf Sigrid Othilie Grønli (1913–95).

Johansen var rikt utstyrt fra naturens side, og skolegangen gikk lett. Det var først på slutten av gymnastiden at han behøvde å lese lekser. Han tok examen artium ved Sinsen høyere almenskole i Oslo 1948 som preseterist, og de gode eksamensresultatene fulgte også i studiene ved Universitetet i Oslo. Hans cand.oecon.-eksamen (1954) er trolig den beste som noensinne er avlagt.

Ragnar Frisch, Trygve Haavelmo og andre av lærerne ved Sosialøkonomisk institutt fikk tidlig øye på Johansen, og Frisch brukte ham som assistent allerede mens han var student – til glede for begge: Frisch fikk en iherdig og kunnskapsrik medarbeider, og samarbeidet med professoren gav Leif Johansen en flying start som selvstendig forsker. De første vitenskapelige arbeidene kom allerede før han hadde fullført embetseksamen. Senere fulgte en jevn strøm av artikler og avhandlinger, alle av høy kvalitet. Han behersket moderne statistisk teori og den matematisk orienterte økonomiske teorien.

En milepæl var doktoravhandlingen A Multi-sectoral Study of Economic Growth (1960), en flersektormodell for økonomisk vekst som kombinerte teori og empiri. Den bygde på tre deler av nyere økonomisk teori: kryssløpsanalyse, nyklassisk vekstteori og teorien for konsumentenes etterspørsel. Med den kunne Johansen belyse hvordan de enkelte sektorene utviklet seg under økonomisk vekst – noen næringer vokste, andre skrumpet. Han brukte norsk statistikk for å tallfeste relasjonene i modellen, og den ble et viktig verktøy i norsk planlegging. Med årene er tallene jevnlig justert, men selve strukturen i denne “MSG-modellen” er uforandret. Det er blitt den mest anvendte modell i norsk planlegging, brukt av Finansdepartementet under forskjellige regjeringer og av forskere i analyser av spesielle problemer, f.eks. forurensning og miljø, behovet for ulike typer arbeidskraft, arbeidsulykker og arbeidsmiljø, virkningene av alternativ bruk av statens petroleumsinntekter, etterspørselen etter elektrisitet. Avhandlingen ble oversatt til flere språk, og utenlandske forskere konstruerte sine egne nasjonale MSG-modeller.

Leif Johansen gikk videre og fordypet seg i studiet av den økonomiske produksjonsprosessen. Også bidragene på dette området vakte internasjonal oppmerksomhet. En sentral idé var at en produksjonsprosess var bundet av den teknikken som lå i det faste produksjonsutstyret, mens teknikken kunne velges før investeringen hadde funnet sted.

Som dosent (fra 1959) skulle Johansen forelese over statens finanspolitikk m.m., og dette var grunnlaget for en lærebok, Offentlig økonomikk, som ble utgitt 1962–64 og senere kom i flere utgaver, og som ble oversatt til flere språk. Den inngikk i pensum ved universiteter og høyskoler både i Norge og i andre land.

Da Leif Johansen etterfulgte Ragnar Frisch som professor 1965, ble det bestemt at han særlig skulle forelese over økonomisk planlegging. Dette førte til at han 1977–78 utgav et tobindsverk om prinsippene for økonomisk planlegging. Det første bindet behandlet generelle emner, mens det andre dreide seg om sentralisering/desentralisering og planlegging under usikkerhet. Ved siden av de arbeidene som er nevnt, publiserte Leif Johansen en lang rekke faglige artikler, flere av dem i ledende internasjonale tidsskrifter.

Fra barndomshjemmet hadde Leif Johansen fått med seg et sterkt politisk engasjement. Faren var ivrig kommunist, og Leif ble medlem av ungdomsfylkingen i unge år og stod som medlem av Norges Kommunistiske Parti livet ut. Han var medlem av sentralstyret i 12 år, og det var de som ønsket å se ham i enda mer fremskutte posisjoner, men selv valgte han vitenskapsmannens liv. Hans forskning var forankret i nyklassisk økonomisk teori. Han kjente selvfølgelig marxistisk økonomi, men det var ikke der han valgte å arbeide.

Leif Johansens tro på kommunismen var nok først og fremst tuftet på en sterk rettferdsfølelse, men han underbygde den også med økonomiske argumenter. Han mente at det kommunistiske system ville utnytte ressursene bedre og skape en sterkere økonomisk vekst enn det kapitalistiske. Dette skyldtes at det ville gjennomføre en sterk og detaljert planlegging, og at det ville avskaffe den private monopolgevinsten som lå i patentsystemet. Teknisk og økonomisk innsikt skulle være åpent tilgjengelig for alle bedrifter, ikke bare for de som hadde patentrettighetene.

I de senere år så Johansen hvordan planleggingssystemet forvitret i Sovjetunionen, og han ble interessert i et visst innslag av markedsøkonomi i systemet. I en artikkel om Norge fremhevet han imidlertid at de største bedriftene burde overføres til “samfunnsmessig eie” og at myndighetene, ved siden av skatter, avgifter, subsidier og stønader, burde bruke direkte virkemidler – maksimalpriser, regulering av utenriksøkonomien, byggeløyver og andre rasjoneringsordninger. Han deltok også med sterkt engasjement i EF-striden og var styremedlem i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970.

Leif Johansen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), The Econometric Society og vitenskapsakademiene i Sverige og Danmark. Han mottok DNVAs Fridtjof Nansen-belønning 1979. Personlig var Johansen et beskjedent og sympatisk menneske. Han var generøs i sin hjelp til kolleger, studenter og yngre forskere, og hans død skapte dyp sorg i hele miljøet.

Verker

  • Fullstendig bibliografi i F. R. Førsund (red.): Collected Works of Leif Johansen, bd. 2, 1987, s. 935–949

    Et utvalg

  • A Multi-sectoral Study of Economic Growth, dr.avh., Amsterdam 1960 (utvidet utg. 1974)
  • Offentlig økonomikk, 2 bd., 1962–64 (og senere utg.)
  • Production Functions. An integration of micro and macro, short run and long run aspects, Amsterdam 1972
  • Lectures on Macroeconomic Planning, 2 bd., Amsterdam 1977–78
  • Teoretisk økonomi og økonomiske modeller. En orientering, 1981
  • Kriser og beslutningssystemer i samfunnsøkonomien, 1983
  • Opptakt til sosialøkonomien, 1983
  • Collected Works of Leif Johansen (red. av F. R. Førsund), 2 bd., Amsterdam 1987

Kilder og litteratur

  • HEH 1979
  • F. R. Førsund og M. Hoel: “Leif Johansens forskning”, i Sosialøkonomen nr. 4/1983
  • T. Thonstad: “Minnetale over professor dr.philos. Leif Johansen”, i DNVA Årbok 1983
  • R. M. Solow: “Leif Johansen (1930–82). A Memorial”, i Collected Works (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • B. Thalberg: “Leif Johansens utvikling og vitenskapelige virksomhet 1950–1962. En lysende epoke i norsk sosialøkonomis historie”, i Norsk økonomisk tidsskrift 2000 (spesialnr.), s. 1–157

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.