Lars Søraas var en norsk lærer og sangpedagog, som arbeidet med folkesang og kirkesang. Han var sønn av organisten Lars Søraas den eldre og gjorde det til sin livsoppgave å føre farens musikalske arbeid videre. Lars Søraas den yngre er mest kjent for å ha komponert melodien til julesangen Det lyser i stille grender, med tekst av Jakob Sande.
Lars Søraas (den yngre)
Faktaboks
Lars Søraas d.y.
- Født
- 20. mars 1887, Fana, Bergen
- Død
- 1. april 1976, Bergen
- Levetid - kommentar
- begravd på Solheim kirkegård
- Virke
- Lærer, sangpedagog, kordirigent og sangbokredaktør
- Familie
-
Foreldre: Lærer, organist og kordirigent Lars Søraas d.e. (1862–1925) og Martha Andersdatter Hordnes (1855–1932). Gift 1) 1.7.1914 med lærer Ragnhild Sofie Svendsen (19.8.1884–7.8.1925), datter av kjøpmann Enok Mathias Svendsen (1841–1907) og Marie Elisabeth Hansen (1855–1904); 2) 24.12.1927 med lærer Solveig Svendsen (18.4.1892–18.3.1985), søster av hustru nr. 1.
Utdannelse
Lærer
Sangpedagog
I tillegg til å være en uvanlig inspirerende sanglærer brukte Søraas det meste av fritiden til korarbeid. Som sangpedagog og kordirigent vant han ry som en av landets aller fremste. I nær 50 år var han dirigent for Bergen Ynglingeforenings Sangforening, og han ledet i 30 år Søraas' Kor, som han arvet etter sin far. Han var også fast dirigent for Alf Fasmer Dahls lille kor, Lærerstandens kor og Blåkorskoret. I tillegg opptrådte han hyppig som gjestedirigent og rådgiver ved korstevner over hele Vestlandet.
Et høydepunkt i dirigentkarrieren opplevde han på Landssangerstevnet i Bergen 1926, da han ledet et rekordstort barnekor på 4000 stemmer. «Da dette havet av friske barnestemmer bruste mot meg, var jeg glad det var rekkverk på dirigentpodiet!» mintes Søraas senere i et avisintervju. I frilynte så vel som kristelige korkretser ble han et samlingsmerke og i alle ferier en sentral skikkelse på utallige kurs for korinstruktører.
I 1931 var Søraas med på å stifte Bjørgvin Kirkesangforbund, og i årene 1954–1960 var han forbundets formann (æresmedlem fra 1964). Han fulgte opp farens skolesangverk med nye utgaver, supplert med veiledning på de ulike klassetrinn i notesang etter formelmetoden.
Motstandsarbeid
Som et middel til å styrke nasjonalfølelsen og motstandsviljen under andre verdenskrig utgav Søraas i 1941 heftet Norsk Allsang, med utvalgte nasjonale sanger, blant annet kongesangen. På tittelbladet skrev han: «Måtte dikt og toner vekke et brus av Norsk Sang over landet. Det vil gi styrke og mot.» Hans dristige musikalske bidrag i motstandskampen falt som ventet ikke i smak hos NS-myndighetene. Heftet ble forbudt og restopplaget beslaglagt, men kom etter en tid ut igjen i sensurert utgave. Det norske flagget på forsiden og kongesangen var da fjernet. Etter krigen ble originalutgaven trykt i flere nye opplag.
Sammen med lærerne som i 1942 protesterte mot tvangsnazifisering (se lærerstriden), ble Søraas arrestert og satt en tid internert på Grini blant flere dødsdømte fanger. Han bidro da til at de med sang holdt motet og humøret oppe. Sangfaget ble under krigen fjernet fra skolens timeplan, men i friminuttene samlet Søraas elevene på skoleplassen og lot fedrelandssangene ljome fritt.
I 1947 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.
Utgivelser
- Sangboken, Bergen, 1930 (og senere utg.)
- Norsk Allsang, Bergen, 1941 (og senere utg.)
- Tonedanning og korsang, Bergen, 1946
- Det lyser i stille grender (tekst Jakob Sande), 1942 (trykt 1948)
Avbildninger
- portrettrelieff av Ambrosia Tønnesen på monumentet på Søraas' grav på Solheim kirkegård i Bergen
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- T. Aamodt: «Folkesangpionerene Lars Søraas far og sønn», i Amoroso nr. 8, 1997
- diverse artikler i BTid.
- opplysninger fra Lars Søraas' barn Åsta Sørås og Laura Oppedal, 2004
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.