Lars Monrad-Krohn

Sivilingeniør og industrigründer. Foreldre: Lege Georg Herman Monrad-Krohn (1884–1964) og Elisabeth Bergliot Hücke Nobel Coucheron Nielsen (1899–1992). Gift 1961 med arkitekt Sigrid Paulson (16.6.1936–), separert 1993.

Lars Monrad-Krohn var den drivende kraft bak etableringen av Norsk Data 1967 og grunnla deretter IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Han underviser ved Gründerskolen i Oslo og driver konsulentvirksomhet for gründere.

Monrad-Krohn ble født i Oslo, men vokste opp på Lillehammer, der han tok examen artium 1952. Han studerte i Oslo og ved Norges tekniske høgskole (NTH) og utnyttet militærtjenesten til å lære mye om elektronikk. Etter diplomoppgaven ved NTH 1960 – et ferrittlager til Norges første datamaskin NUSSE – gikk han til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 1962–64 var han ved Massachusetts Institute of Technology.

På FFI ble Monrad-Krohn etter hvert ledende i en gruppe som utviklet flere datamaskiner, bl.a. Sam 2, en av verdens tre første basert på integrerte kretser. 1967 sa Monrad-Krohn, Rolf Skår og Per Bjørge opp sine stillinger i FFI og stiftet A/S Nordata – Norsk Data Elektronikk (fra 1976 Norsk Data). Monrad-Krohn ble både administrerende direktør og styreformann. Det første produktet fra Norsk Data (ND), Nord-1, ble vist offentlig året etter.

Monrad-Krohn preget NDs første år med sine prinsipper om at avansert teknologi skal løse praktiske oppgaver, at det må være tette bånd mellom forskning og næringsliv og at norske bedrifter må våge seg på internasjonale markeder. Nord-maskinene ble svært populære i norske forskningsinstitusjoner. Mange hovedfagsstudenter søkte seg til ND, der de fikk utfolde seg i meningsfylte prosjekter. Monrad-Krohn har stadig poengtert at teknologisk utvikling må ha et langsiktig perspektiv, og at miljøer som får lov til å leke nærmest uten budsjettrestriksjoner, slik han og de andre ND-gründerne opplevde på FFI, innen 15 år vil ha skapt mer enn nok verdier til å rettferdiggjøre den første investeringen.

1969 ble Monrad-Krohn utnevnt til professor i sifferteknikk ved NTH, men valgte å prioritere lederoppgavene i ND, der det ble utviklet banebrytende teknologi innen nettverk, 32-bits maskiner og tidsdelende operativsystem. Tidlig i 1970 tok han kontakt med det europeiske kjernefysikklaboratoriet CERN i Genève og la grunnlaget for den store kontrakten som i desember 1972 ble NDs internasjonale gjennombrudd.

Dårlig økonomistyring og gnisninger med kollegene fikk Monrad-Krohn til å forlate NDs sjefsstol oktober 1972 og si fra seg styreformannsvervet året etter. 1974 etablerte han Mycron, opprinnelig Norsk Data Industri, for å bygge maskiner basert på den nye oppfinnelsen, mikroprosessoren. Det startet med skipskalkulator og prosesskontroll, men gikk raskt over til kontorsystemer for småbedrifter, med maskin- og programvare.

1982 trakk Lars Monrad-Krohn seg fra Mycron og grunnla Tiki Data (først Kontiki Data) for å utvikle og selge en personlig datamaskin tilpasset Kirke- og undervisningsdepartementets krav til datamaskin for undervisning i grunnskolen. Maskinen hadde avanserte multimedieegenskaper, og Monrad-Krohn satset sterkt på pedagogisk programvare. Etter få år måtte Tiki gå over til å lage standard PC-er. Selskapet ble solgt til Merkantildata 1996.

Monrad-Krohn opprettet NCNOR i begynnelsen av 1997 for å realisere en ny idé, en rimelig personlig datamaskin som identifiserer sin bruker gjennom et smartkort og som henter alle sine tjenester fra Internett. NCNOR fikk til salg i Norge og Sverige, men ble lagt på is 1999.

Pensjonerbar av alder, men ikke av lynne, konsentrerer Monrad-Krohn seg om Gründerskolen på Blindern og verv i Dataforeningen og Eldrenettet Treffpunkt. Han agiterer for at unge mennesker skal starte egen virksomhet, for at IT skal utnyttes pedagogisk gjennom hele utdanningssystemet, og for at eldre må trekkes med i internettalderen. 1. januar 2003 ble han professor II ved Institutt for informatikk.

Lars Monrad-Krohn er kjent for humor, varme, mot og optimisme og for sin entusiasme for friluftsliv og et sunt kosthold. Alle bedriftene han grunnla, har opphørt. Hans livsverk har likevel vært et viktig bidrag til at Norge er og oppfattes internasjonalt som et dynamisk IT-land.

Kilder og litteratur

  • P. Ø. Heradstveit: Eventyret Norsk Data. En bit av framtiden, 1985
  • O. V. Nilsen: Teknologiriddere og finansfyrster. A/S Mycron 1975–1980, h.oppg. UiO, 1988 (forkortet utg. Gearloose Gyro and Uncle Scrooge, Teknologihistorieprosjektet NAVF-NTNF: Norsk elektronikkindustri 1945–1970. Working paper 31, 1988)
  • T. O. Steine: Fenomenet Norsk Data, 1992
  • HEH 1994
  • personlig kontakt med den biograferte gjennom de siste 20 årene

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.