Som forfatter vakte Lars Berg tidlig oppmerksomhet ved sitt dristige valg av erotiske emner; hans senere romaner er mer allment sosialrealistiske. Han skrev også skuespill og har hovedæren for opprettelsen av Hålogaland Teater.
Berg vokste opp på et lite småbruk i grenda Buvikvollen på Kvaløya ved Tromsø. 1919 begynte han på Tromsø Lærerskole, hvor han avla avsluttende eksamen 1922. Deretter var han lærer flere steder: Bø i Vesterålen 1922–23, Bjørke (i Ørsta) 1923–24, Hillesøy–Sommarøy 1924–34, Tromsøysund 1940–67.
1934 debuterte Lars Berg med romanen Men det var det ingen som visste. Her og i den følgende romanen, Du er den første kvinne (1935), er det skakkjørt og problematisk seksualitet som står i fokus. Bergs skildringer ble av enkelte kretser i samtiden oppfattet som altfor åpenhjertige, og bøkene skapte derfor stor debatt.
I de følgende årene oppholdt han seg i Oslo hvor han deltok aktivt i det litterære miljø samtidig som han gav ut en roman-kvartett om en nordnorsk småbrukerfamilie: Du skal svare, Fire søsken går ut, Han som går først og Og landet tok til å leve. Hovedpersonen i disse bøkene er Kjell Skarnes, sønn av psykopaten Kristian Skarnes. Kjell utdanner seg til lærer og engasjerer seg i politisk arbeid. I denne kvartetten blir den erotiske problematikken etter hvert mindre dominerende, til fordel for en mer allmennpsykologisk og sosial skildring. Du skal svare ble utgitt på svensk 1937.
I årene 1935–1940 publiserte Lars Berg også en rekke noveller i Arbeidermagasinet. Under krigen kom han med i motstandsarbeidet i Tromsø-området. Han ble arrestert i desember 1942 og satt på Grini inntil krigens slutt.
Etter krigen arbeidet Lars Berg som skolestyrer i Tromsø. I de to sammenhengende romanene Kvinna og havet og Vi må ro i natt skildrer han bl.a. fagorganiseringen av fiskerne i 1930-årene. I romanen Her er sedejord nok skildres en demonisk lekpredikant. Boken fikk stor oppmerksomhet over hele landet og førte til en omfattende og følelsesladet debatt. I romanen Du har rett til å leve fra 1965 fortelles det om motstandsarbeidet under krigen, og her dukker Kjell Skarnes igjen opp som hovedperson. Lars Berg avsluttet sitt forfatterskap med romanene Dei varme kjeldene (1966) og Den lange vegen (1967). Den senere delen av hans forfatterskap er preget av generell folkelivsskildring og av allmennpolitiske problemstillinger ut fra et sosialistisk grunnsyn, men også her trekkes erotikken inn som en sentral del av hverdagslivet.
Lars Berg var sterkt interessert i teater og skrev teaterstykkene Maria, oppført på Det norske Teatret 1959 og i Radioteatret 1965, og Petter Dass (1967), oppført på Hålogaland Teater 1984. To andre teaterstykker, Fiskaropprøret og I det stille hus foreligger som manuskript. Lars Berg skrev også en rekke dikt og prologer som ble trykt i dagspressen.
Lars Berg var en fargerik og uredd deltaker i den offentlige debatt, og han var en stor stridsmann for større åpenhet i seksuelle spørsmål, for ungdomslagsarbeid, for målsak og for vekst og aktivitet i nordnorsk kulturliv. I mange år arbeidet han ivrig for et nordnorsk teater, og han har hovedæren for etableringen av Hålogaland Teater i Tromsø.