Kristin Sigurdsdatter

Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41).

Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft.

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn.

Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor.

Kilder og litteratur

  • Orkneyinga saga
  • Morkinskinna
  • Fagrskinna
  • Hkr.
  • Isl.Ann.
  • NFH, del 2–3, 1855–57
  • H. Koht, biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • K. Helle: “Erling Ormsson Skakke”, i NBL2, bd. 2, 2000

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.