Faktaboks

Kristian Magdalon Bing
Født
30. mai 1862, Bergen
Død
6. juli 1935, Bergen
Virke
Jurist og fjellklatrer
Familie
Foreldre: Skipsfører Lars Hess Bing (1833–70) og Christine Marie Ingebrechtsen (1837–1935). Gift 1915 med Unni Mette Ingebrigtsen (5.12.1878–31.10.1966), datter av materialskriver Edvard Johannes Ingebrigtsen (1847–1919) og Sophie Wilhelmine Sørensen (1848–1911). Farfar til Jon Bing (1944–).

Bing var utdannet cand.jur. og praktiserte som overrettssakfører i hjembyen fra 1891 etter ett år som redaksjonssekretær i Bergens Tidende. Men hans interesser favnet langt mer enn den tørre jus. Tidlig viste han sterk interesse for kultur og historie, sport og friluftsliv. Han engasjerte seg også i politikk og målsak. En sterk kjærlighet både til landet og hjembyen var drivkraften i hans omfattende kulturelle og nasjonale engasjement. Med boken Guttekorpsene i Bergen (1889) var han den første som førte de bergenske buekorps inn i litteraturen. Senere fulgte jubileumsskrifter i 1908, 1909 og 1918 for Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon. Han ble også buekorpsenes redningsmann da politimester Salicath i slutten av 1880-årene ville forby deres ikke helt lydløse eksersis i gatene.

1912 avdekket Bing på Vingen i Nordfjord de første helleristninger med veidekunst i Sør-Norge. På sine omfattende reiser kom han også over og fikk reddet flere verdifulle fortidsminner, bl.a. dører som hadde tilhørt middelalderkirker i Hyllestad i Sogn og Dale i Sunnfjord, men som var kommet på avveie; og i 1920 holdt han foredrag i Videnskapsselskabet i Kristiania om den gamle folkelige kalender.

Bing har hovedæren for at Olsok-feiringen i 1897 ble gjenopplivet som en årlig høytidelighet til minne om Olav den helliges død på Stiklestad. I middelalderen hadde dette vært den største kirkefest i Norge. Resultatet av sine omfattende studier om Olsok-tradisjonen utgav han i bokform 1919.

Bing var en av landets dyktigste fjellklatrere og førstemann på en rekke topper og isbreer mellom Finnmark og Folgefonna. Til Folgefonna tok han seg opp alene som 16-åring. Han gjorde det også til sport å klatre i kirketårn og skal en gang ha vunnet et veddemål med Bjørnstjerne Bjørnson ved å klatre til topps i tårnet på katedralen i Brussel. Stor oppmerksomhet vakte han 1897 for sin bestigning av Hornelen, en bedrift bare Olav Tryggvason etter sagnet skal ha utført før ham. Det kjente landemerket for båtfarende stiger 915 meter nesten loddrett opp fra Frøysjøen i Bremanger. Da den berømte engelske fjellklatreren William Slingsby for første gang etter mye besvær lyktes å ta seg over Jostedalsbreen til Olden, fant han til sin store overraskelse, og kanskje skuffelse, at det allerede stod en varde på toppen. Det viste seg at Bing hadde vært der dagen i forveien, men hadde gått opp fra motsatt side. På Helgeland besteg han 1904 en 1907 meter høy navnløs fjelltopp som han døpte Keiser Wilhelms tind.

Ofte gikk Bing sine egne veier. Høyst uvanlige, men effektive var i så måte virkemidlene han tok i bruk i kampen for norsk selvstendighet i 1905. Kvelden før folkeavstemningen om unionsoppløsningen fra Sverige bygde han 100 bål på Ulriken, slik at de til sammen lyste over Bergen som et digert flammende JA. Hver bokstav var 100 meter høy.

En hjertesak for Bing var sikring av friarealer for barn og byungdom. Han sørget bl.a. for at Nordnesdalen, et 400 dekar stort naturområde, ble ervervet som samlingsplass for buekorpsguttene. Han fikk også bygd fjellstier og sikret ruter opp til noen av de høyeste toppene. Gjennom både skrift og tale forsøkte han å påvirke opinionen i lokale så vel som nasjonale saker. I kampen for å bevare parkområdet på Nordnes utgav han 1934 også sin egen avis, Bergen Byavis, som flygeblad.

Bing var formann i Turistforeningen for Bergens by og stift og Barnenes Vel, styremedlem i Vestmannalaget, stifter av Bergens Fjellmannalag, og 1894 en av initiativtakerne til Bergens Historiske Forening. En byste av Bing, modellert av Sofus Madsen, ble avduket 1962 ved Fredriksberg på Nordnes.

Med Jenny Mathilde Birkelund hadde Bing sønnen Kåre Bing (1915–93), som ble politimester i Ålesund og var far til forfatteren Jon Bing (1944–).

Verker

  • Guttekorpsene i Bergen, 1889
  • Dræggens buekorps 1856–1903, 1906
  • Nordnæs buekorps og bataljon 1858–1908, 1908
  • Nordnæs buekorps og bataljon 1858–1918, 1918
  • Olsoktradition, 1919

Kilder og litteratur

  • Stud. 1883, 1908
  • J. Bing: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • Stud. 1938, 1963
  • avisomtaler i BTid.
  • Aa. Kvamme: artikler i Nordnæsgutten nr. 2/1967

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Sofus Madsen, 1938 (oppsatt 1962); Fredriksberg, Bergen