Faktaboks

Kristian Gleditsch
Født
30. juni 1901, Tromsøysund (nå Tromsø), Troms
Død
7. april 1973, Oslo
Virke
Ingeniør, geodet og politiker
Familie
Foreldre: Overlærer, senere rektor Karl Kristian Gleditsch (1851–1913) og Petra Birgitte Hansen (1857–1913). Gift 12.2.1934 med Ingrid Margaret (“Nini”) Haslund (1908–96; se Nini Haslund Gleditsch). Bror av Ellen Gleditsch (1879–1968); brorsønn av Jens Gran Gleditsch (1860–1931) og Kristen Gran Gleditsch (1867–1946; se NBL1, bd. 4); fetter av Henry Gleditsch (1902–42); tremenning av Odd Gleditsch (1894–1990).

Kristian Gleditsch var direktør i Norges Geografiske Oppmåling 1945–71. I mellomkrigstiden var han aktiv i de venstreradikale gruppene Clarté og Mot Dag, deltok i arbeidet med Arbeidernes leksikon og engasjerte seg i hjelpearbeidet under borgerkrigen i Spania 1936–39. I etterkrigstiden var han blant pionerene i oppbyggingen av norsk utviklingshjelp til India.

Gleditsch ble født i Tromsøysund, men da han var knapt årsgammel, flyttet familien til Trondheim og 1905 videre til Fredrikshald (Halden), der faren var rektor ved byens gymnas. Kristian var yngst i søskenflokken, og etter at foreldrene døde med to måneders mellomrom 1913, flyttet han til sin eldste søster Ellen i Kristiania. Der tok han examen artium 1919, og samme år begynte han å studere på bygningslinjen ved NTH i Trondheim. Allerede i studietiden arbeidet han flere somrer som geodetisk assistent ved Norges Geografiske Oppmåling, og etter sivilingeniøreksamen 1923 hadde han et års studieopphold ved den franske armés oppmålingstjeneste i Paris, hvor han også tok eksamen i geodesi og posisjonsastronomi 1925.

Gleditsch arbeidet et års tid ved oppmålingsvesenet i Paris før han vendte hjem til Norge og en stilling som assistent i geodesi og landmåling ved NTH 1927–29. Hans interesse for politikk, som var blitt vakt i studietiden (ikke minst gjennom aktiv deltakelse i Studentersamfundet, hvor han var styremedlem i flere perioder og viseformann 1922), førte ham nå i kontakt med den sosialistiske studentorganisasjonen Clarté og kretsen rundt tidsskriftet Mot Dag, og han var medstifter av og styremedlem i Clartés trondheimsavdeling 1927–28. Samtidig engasjerte han seg i lokalt partiarbeid for Norges Kommunistiske Parti og ledet Arbeidernes aftenskole i Trondheim, inntil han ble ekskludert fra NKP 1929 på grunn av sitt medlemskap i Mot Dag.

Fra slutten av 1920-årene hadde Gleditsch vært opptatt av skogsarbeidernes kår i Norge, og ansporet av arbeidskonfliktene i skogbruket (som toppet seg med streikene i Austmarka og Trysil) og de organisatoriske kampene blant skogsarbeiderne, utgav han boken Skogsarbeidernes kamp 1932. Fra samme år og frem til 1936 var han ansatt som salgssjef i Arbeidermagasinets forlag. Gjennom sitt virke her og kontakten med Mot Dag kom han inn i arbeidet med Arbeidernes leksikon og var en av fagredaktørene for naturvitenskap og teknikk i dette verket 1932–36. Her møtte han også den unge aktivisten Nini Haslund, og de giftet seg 1934. Sammen engasjerte de seg i Den norske hjelpekomité for Spania, hvor Gleditsch var sekretær 1936–37, og inntrykkene fra borgerkrigens Spania og hjelpearbeidet der samlet de i boken Norges hjelp til Spania (1938). Gleditsch engasjerte seg også i den politiske debatten i Det Norske Studentersamfund i 1930-årene og var formann der 1934 og 1937.

Kristian Gleditsch arbeidet ved oppmålingsvesenet i Aker 1938–39 og Oslo 1939–40. Etter det tyske angrepet på Norge 1940 var ekteparet Gleditsch (og Ninis bror Fredrik Haslund) med på transporten av Norges Banks gullbeholdning over til Storbritannia, hvor de ble værende til krigens slutt. I London arbeidet Gleditsch først en tid som leder for Norsk opplysningskontor, 1940–43 var han avdelingssjef i Forsvarsdepartementets etterretningskontor og 1943–45 avdelingssjef i Forsvarets Overkommando. 1954 utkom Glimt fra kampårene, med ekteparets erindringer fra krigsårene.

Etter frigjøringen ble Gleditsch høsten 1945 ansatt som direktør i Norges Geografiske Oppmåling, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1971. I løpet av disse mer enn 25 årene ble han også hyppig brukt i diverse offentlige komiteer og utvalg, bl.a. som sekretær i Den norske gradmålingskommisjon 1946–64, formann i Rådet for økonomisk kartarbeid 1962–71 og grensekommissær ved oppgåingen av den norsk-finske og den norsk-russiske grense. Gleditsch var redaktør for flere atlas- og kartutgaver i 1950- og 1960-årene, og han var formann i Norsk Geografisk Selskap 1949–53.

1952 vedtok Stortinget å opprette Indiafondet, som skulle bidra til å utvikle fiskeriene i delstaten Kerala i vestlige India. Gleditsch var styreformann i fondet fra 1958 til det ble overtatt av Norsk Utviklingshjelp 1962 og deretter formann i fagstyret for India-prosjektene frem til 1965.

Kristian Gleditsch ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1970, og han var innehaver av Deltakermedaljen og Member-graden i den britiske Imperieorden.

Verker

  • Skogsarbeidernes kamp, 1932
  • Foran en ny verdenskrig, 1935
  • Norges hjelp til Spania. En orientering, 1938
  • Luftkrig. Sivilt luftvern (sm.m. A. Mønnesland), 1939
  • red. Topographic description of Norway, 4 bd., London 1944–45
  • Norges Geografiske Oppmåling 175 år, i TU nr. 50/1948
  • red. Dreyers verdensatlas, 1952 (2. utg. 1956)
  • Glimt fra kampårene (sm.m. N. H. Gleditsch), 1954
  • red. Dreyers lommeatlas, 1955
  • red. Norsk Brændselsoljes veikart over Norge, 1957
  • De høyeste fjellene i Nord-Norge, 1960
  • red. Cappelens Norgesatlas, 1963

    Etterlatte papirer

  • Jeg nytter høvet, manuskript om krigsopplevelser 1940–45, u.å., i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo

Kilder og litteratur

  • K. og N. H. Gleditsch: Norges hjelp til Spania og Glimt fra kampårene (se ovenfor)
  • biografi i Arb.Leks., bd. 3, 1933
  • do. i G. Brochmann (red.): Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919, Stavanger 1933
  • Stud. 1919, 1950
  • HEH 1973