Kristen Gundelach

Forfatter og oversetter. Foreldre: Lærer Eugen Gundelach (1855–1918) og Laura Larsen Holo (1855–1934). Gift 21.6.1916 med Ingrid Elsie Hanssen Hage (2.1.1893–14.11.1964), datter av eiendomsmegler, stortingsmann Peder Hanssen Hage (1859–1924) og Hedvig Stølen (1870–1931).

Som lyriker og oversetter hører Kristen Gundelach til de tradisjonsbevisste. Diktene hans er preget av eksaltert livsfølelse og en panteistisk livsholdning. Under den annen verdenskrig deltok han aktivt i Nasjonal Samlings kulturarbeid.

Gundelach var lærersønn. Farens slekt stammet fra Mecklenburg. Moren var av bondeætt, og Gundelach var arving til gården Holo i Bærum. Han tok examen artium på Aars og Voss skole i Kristiania 1909, studerte senere språk og litteratur og var hele sitt voksne liv fulltidsbeskjeftiget som skribent, dikter og oversetter. To stipendopphold i utlandet – 1921 i Paris og Firenze og 1923 i Bayern – fikk stor betydning for hans senere litterære og ideologiske holdninger.

Gundelach debuterte 1916 med diktsamlingen Liv og lek. Både denne og senere bøker bærer preg av hans sterke interesse for lyriske tradisjoner i ulike kulturer. Han var tradisjonalist på sin hals og stod fremmed for de modernistiske formene. Hans skjønnhetsdyrking kommer til uttrykk i velformede dikt der klangen, rytmen og sansen for ordenes valører er slående. Diktene viser at han behersket de fleste versemål og evnet å sette seg inn i ulike tiders følelsesmønstre og uttrykksmåter.

Flere av samlingene høstet gode kritikker i samtiden, men har senere fått en temmelig hard medfart. I dag er de fleste gått i glemmeboken. Gundelach førte en lett penn og skrev mye leilighetspoesi. Den høye produktiviteten gjorde sitt til den ujevne kvaliteten. Mange dikt virker bleke og kunstige selv om de springer ut av en personlig problematikk. Både i Soldagene og i hans mest vellykkede samling, Ny vår, dyrker han sonettformen med betydelig hell. Især i den siste finner en panteistisk livsanskuelse og ekstatisk livsfølelse et adekvat uttrykk. Dikterens søken etter en hemmelig sammenheng mellom tingene og en dypere virkelighet bak disse preger også den noe mer abstrakte samlingen Legenden om livet.

Gundelachs tradisjonsbevissthet og begeistring for den latinske verden førte til at han fattet sympati for Mussolini. Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og han deltok i det NS-organiserte kulturlivet under krigen, bl.a. som medlem av Kulturtinget og som anmelder i Fritt folk. Han var en overbevist tilhenger av NS' politikk, men som seriøs lyriker så han med kritiske øyne på partiets propagandalitteratur. På et møte i Kulturtinget 1944 hevdet han at NS' kulturfront var preget av “avgrunnsdyp talentløshet”. Under krigen gav han ut flere bøker under pseudonym på små NS-forlag. Han mottok diktergasje 1942–45 og var representert i Nasjonalsosialister i norsk diktning, 1943. 1945 ble han ekskludert fra Forfatterforeningen, men gjenopptatt 1952. I mellomtiden hadde han publisert under pseudonym, bl.a. i Magasinet for alle.

I stensilutgivelsen fra 1951, Den rå fred. Sonetter i harnisk, som fungerte som brukslyrikk for NS-medlemmer etter krigen, gir han uttrykk for hvordan han opplevde sin rolle som landssviker etter krigen, og 1961 sendte han ut Utvalgte dikt, som rommer et skjønnsomt utvalg av det beste han har skrevet.

Gundelach gjorde seg også tidlig bemerket som stilsikker gjendikter av spansk og italiensk poesi, bl.a. i Luth og skalmeie fra 1920 og Kjærlighetens lyre (1928). Her kommer hans evne til innlevelse i andre tiders diktning særlig til sin rett. Under krigen gav han ut en gjendiktning av første del av Goethes Faust og Fra Dante til d'Annunzio. Italienske sonetter. Etter krigen var han også svært aktiv som gjendikter, bl.a. av Dante og Vergil. Øvrige gjendiktninger omfatter bl.a. Barokkdikt, Spansk poesi og Salomos høysang.

Drevet av pengemangel var Gundelach gjennom det meste av sitt liv en flittig bidragsyter til populære magasiner, bl.a. Detektiv-Magasinet. Han gav også ut en rekke spenningsbøker, også under pseudonym, bl.a. Chr. Borg, Jan Borg, Christian Stjärnfeldt, Paolo Puccini, Philippe Platin, Kolbein Rune, Kristen Larsen, Finn W. Holme og Per Haugsvoll. Typisk for denne produksjonen er en tittel som Hemmelige makter eller i kvinnehandleres klør. Fortelling fra den hvite slavehandlers farlige verden (1929).

Verker

    Egne verker (bøker under pseudonym er ikke tatt med)

  • Liv og lek, 1916
  • Det nye foraar, 1918
  • Humoresker (fortellinger), 1919
  • Den skjønne jord, 1932
  • Soldagene, 1933
  • Ny vår, 1935
  • Legenden om livet, 1936
  • Strålen gjennem støvet, 1940
  • I mellemtiden, 1941
  • Vaktskifte i kunstlivet (radioforedrag), 1941
  • Den rå fred, 1951
  • Den eldede Atlas, 1956
  • Utvalgte dikt, 1961
  • Vingehest på langferd, 1966

    Gjendiktninger

  • Franske vers, 1918
  • Luth og skalmeie, 1920
  • Kjærlighetens lyre, 1928
  • Fra Dante til d'Annunzio. Italienske sonetter, 1943
  • J. W. Goethe: Faust I, 1943, Faust I og II, 1957
  • Flora Volpini: Florentinerinnen, 1952
  • Guido da Verona: Livet begynner i morgen, 1954
  • Armando Meoni: Fabrikkpiken, 1954
  • Dante Alighieri: Den guddommelige komedie i utvalg, 1953
  • Prinsessen i det fjerne, 1960
  • Den levende kjærlighets flamme, 1962
  • Barokkdikt, 1964
  • Dante og Beatrice. Et utvalg, 1965
  • Vergil: Aeneiden. Sang II, IV og VI, 1967
  • Spansk poesi, 1968
  • Michelangelos sonetter, 1971
  • Salomos høysang, 1971

Kilder og litteratur

  • Stud. 1909, 1934 og 1959
  • Ph. Houm: Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene, 1976
  • N. J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske forfatterforening 1893–1993, 1993
  • opplysninger fra Inger Cecilie Stridsklev

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Litografi (hode) av Th. Lerdal, 1941; UBO

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.