Kristen B Eik-Nes

Hormonforsker. Foreldre: Prost Knut Eik-Nes (1885–1968) og lærer Nina Lange Dahler (1900–97). Ugift.

Kristen B. Eik-Nes var i nær 20 år den ledende forskeren på mannlige kjønnshormoner i USA. Tilbake i Norge bygde han opp et institutt for biomedisinsk teknikk ved NTH. I Trondheim blir han også husket som en mesen som kjøpte inn verker av sentrale billedkunstnere fra Trøndelag til Trondhjems Kunstforening, og som til sist testamenterte sin store samling av kunst fra hele verden til Kunstforeningen.

Eik-Nes vokste opp i Sparbu og tok examen artium i Steinkjer 1942. Etter krigen begynte han på det medisinske studiet ved Universitetet i Oslo. Medisinsk embetseksamen ble avlagt 1951. Allerede i studietiden begynte han vitenskapelig arbeid, og på bakgrunn av dette arbeidet fikk han et studentstipend til USA, som han benyttet til å oppholde seg 8 måneder hos hormonforskeren Leo T. Samuels i Utah. Inspirasjonen fra Samuels førte til at Eik-Nes ble hormonforsker på livstid.

Rett etter medisinsk embetseksamen drog Eik-Nes tilbake til professor Samuels i Utah, og i hans laboratorium steg han raskt i gradene. Allerede 1958 ble han “full professor” ved University of Utah. Ti år senere ble han tilbudt å bygge opp sitt eget institutt i reproduksjonsfysiologi ved University of Southern California i Los Angeles. Etter fem år i Los Angeles og i alt 20 år i USA ønsket imidlertid Eik-Nes å vende tilbake til Norge. Han søkte stillinger og fikk tilbud om ansettelse både ved universitetene i Bergen og Tromsø og ved NTH i Trondheim. Faglig sett passet stillingen i Trondheim dårligere enn de to andre. Det var en stilling i biofysikk, som egentlig ikke var Eik-Nes' fag, men han valgte NTH av familiære grunner. Fra 1972 og i 20 år arbeidet Eik-Nes ved NTH. I denne tiden var var han først og fremst veileder og faglig inspirator for studenter og yngre forskere, både leger og sivilingeniører.

De første årene i Utah arbeidet Eik-Nes med “stresshormoner” fra binyrebarken. Senere ble steroid-kjønnshormonene hans hovedinteresse, både de østrogene og de androgene kjønnshormonene. Han undersøkte disse hormonenes kjemiske struktur, biosyntese, sekresjon, metabolisme og virkningsmekanismer. Sammen med medarbeidere utviklet han nye og svært følsomme metoder for å separere og kvantitativt bestemme mengden av disse hormonene og deres nedbrytningsprodukter i blod og andre kroppsvæsker. I ettertid vurderes trolig hans arbeider med de androgene steroidhormonene som mest banebrytende. Disse kjønnshormonene produseres hos mennesket i testiklene hos mannen og i binyrebarken hos begge kjønn. Hos andre pattedyr (og hos andre virveldyr) finnes dels de samme, dels beslektede steroidhormoner. Kristen Eik-Nes var i en lang periode den ledende forskeren i verden på disse androgene hormonene. I denne perioden deltok han også i de internasjonale forsøkene på å utvikle en mannlig P-pille.

Det var ikke tilfeldig at Kristen Eik-Nes ville studere medisin. I gymnastiden i Steinkjer fikk han tuberkuløs pleuritt. Ifølge søsteren Eli Oftedal vakte sykdommen og behandlingen Kristens interesse for medisin. Han ville bli lege. Sykdommen forsinket skolegangen, og han var 20 år da han tok artium 1942. Med den sykehistorien han hadde, var det ikke opplagt at han ville få lov til å studere medisin, og snart ble universitetet stengt. I rekonvalesens- og ventetiden fant han annen beskjeftigelse. Han kom med i illegalt arbeid i hjembygda Sparbu og deltok i mange ekspedisjoner i grensefjellene mot Sverige, dels for å hjelpe flyktninger over grensen, dels for å ta imot våpenslipp og andre forsyninger fra de allierte. Da krigen sluttet, var han 22 år og områdesjef for Milorg, den yngste i landet, med 140 mann under sin kommando. Samme høst begynte han å studere medisin ved Universitetet i Oslo. Men sykdom slo til igjen. Tidlig i studietiden fikk han diabetes, og han måtte bruke insulin resten av livet. Sykdommen vakte trolig hans spesielle interesse for hormoner.

Som diabetiker og med en tuberkuløs sykdom bak seg kunne Kristen Eik-Nes med god grunn ha valgt å leve et ytre sett forsiktig liv. Men det gjorde han ikke. Han ble en pasjonert fjellklatrer i fjellene i Utah og dyrket bilsport på stranden ved Salt Lake. Med sin spesialbygde Kaiser Darrin og senere med sin 4,2 liters Jaguar E-modell var han med i billøp der farten kom opp i over 250 km i timen. Også arbeidsmessig oppførte han seg som om intet plaget ham. Han var et arbeidsjern, og publiserte i løpet av de 17 årene han arbeidet i Utah, 170 vitenskapelige artikler.

Ved siden av intens vitenskapelig aktivitet og dyrking av ekstremsport hadde Kristen Eik-Nes også store kulturelle interesser. Han var bl.a. kunstkjenner og kunstsamler. Disse interessene ble mer fremtredende i de senere fasene i livet. På sine mange reiser rundt i verden kjøpte han med seg kunst, ofte brukskunst og etnisk kunst, og han hadde da han døde, en svært stor samling, som i sin helhet ble testamentert til Trondhjems Kunstforening.

1968 døde Eik-Nes' far, og moren satt igjen i Trondheim som enke, og han valgte derfor professoratet i biofysikk ved NTH i Trondheim. Bakgrunnen for professoratet var at det var etablert en studieretning for biomedisinsk teknikk ved linjen for teknisk fysikk. Eik-Nes fikk bygd opp et moderne institutt med tidsmessig utstyr, dels ved betydelige økonomiske midler som han skaffet fra USA. Privat levde han sammen med sin mor og dyrket sine interesser for kunst og sine samlinger av kunst og litteratur.

Eik-Nes var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (som hedret ham med Gunnerus-medaljen 1990) og av en rekke utenlandske medisinske selskaper. 1983 fikk han den amerikanske Distinguished Andrologist Award.

Kristen Eik-Nes røkte pipe hele sitt voksne liv, og hadde en imponerende stor samling av Dunhill-piper. Han hadde nesten bestandig pipe i munnen, både på arbeid og privat. 1985 fikk han diagnosen lungekreft, og en lungelapp ble fjernet kirurgisk. Heller ikke denne sykdommen drepte ham. Han overlevde operasjonen med 7 år, fortsatte å røke sine piper, og døde 70 år gammel av hjerteinfarkt.

Verker

  • Gas Phase Chromatography of Steroids (sm.m. E. C. Horning), Berlin 1968
  • The Androgens of the Testis, New York 1970
  • 243 vitenskapelige artikler, i hovedsak med emne fra steroidebiokjemi og -fysiologi

Kilder og litteratur

  • HEH 1989
  • H. Leira: Minnetale i DKNV Forh.1992, s. 63–65
  • S. Westin og J. Lamvik: “Biografi”, i Kristen Borgar Eik-Nes,katalog i Trondhjems kunstforening, Trondheim 1994, s. 4–6
  • S. Thorud: “Kristen B. Eik-Nes' Samling”, i Kristen Borgar Eik-Nes,Trondheim 1994, s. 7
  • biografi i NL,bd. 2, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.