Knut Yran var en allsidig bokillustratør og reklametegner og drev eget reklamebyrå i Oslo 1953–65. 1966–80 var han leder av Philipskonsernets designavdeling i Nederland. Blant hans plakater huskes særlig Samegutten (1959).
Yran vokste opp i Oslo i et miljø med kunstnere og skuespillere. Hans mor var en fargerik skuespillerinne fra Bergen, som levde som hjemmeværende husmor med mange beilere, mens faren var ingeniør i Norsk Elektrisk Brown Boweri og svært ofte på forretningsreise. Knut var en romantiker, som drømte om å bli maler og hadde et sterkt behov for å uttrykke seg. Som 12-åring vant han en konkurranse om nytt navn til sykkelfabrikken Øglænd i Sandnes og tegnet det første DBS-merket. Han var en ivrig debattant i ulike fora allerede i gymnasdagene, som for øvrig tok slutt uten avsluttende eksamen våren 1940.
Knut Yran regnet seg som autodidakt, men var 1941 elev av maleren Torstein Torsteinson. Under den annen verdenskrig oppholdt han seg en tid i Telemark sammen med diktervennen André Bjerke. Han utgav sin første og eneste diktsamling, Verden bak dagene, 1942 og byttet navn til Yran. I flere år etter krigen livnærte han seg som maler.
Først og fremst var Knut Yran kjent som plakatkunstner, en av våre første av internasjonalt format. Spesielt må nevnes hans plakat for de olympiske vinterlekene i Oslo 1952, men også turistplakatene The Cradle of Skiing, Land of the Midnight Sun (Samegutten) og Trollidays må nevnes. Disse plakatene har i dag stor samlerverdi.
1950–53 var Yran ansatt som reklamesjef i Aschehoug forlag, som han tegnet utallige bokomslag for. Han illustrerte en rekke bøker, bl.a. av Thomas Hardy, og han tegnet bokmerker, ex libris. 1943–46 utgav han flere mapper med ex libris, og 1949 skrev Hugo Høgdahl en bok om ham, der hans mest betydningsfulle bokmerker var gjengitt.
Yran startet og utgav Barnas Tegneskole, produserte flere filmer sammen med filmregissøren Nils R. Müller, vant en internasjonal konkurranse i klokkedesign for Omega 1963 og tegnet Norges første skulpturelle logo for Vikaterrassen i Oslo. 1953–66 drev han Atelier Yran, som på mange måter ble det første norske byrået for grafisk design. I tillegg startet han Yngvil Kalenderforlag og utviklet flere typer almanakker som var forløpere for dagens Time manager-modeller.
Hele livet arbeidet Yran med nye ideer. 1966 ble han ansatt som designsjef for elektronikkonsernet Philips i Eindhoven, Nederland, hvor han i løpet av kort tid samlet alle konsernets designaktiviteter til ett designkontor, som han ledet frem til han ble pensjonert 1980.
Yran deltok aktivt i flere internasjonale designorganisasjoner, bl.a. var han president i ICOGRADA (International Council of Graphic Design Associations) og visepresident i ICSID (International Council of Societies of Industrial Design). Han var formann for Rådet for Industridesign fra 1983 og arbeidet med å spre budskapet om betydningen av design for norske produsenter. Han var tidlig medlem av Norges Yrkestegnere og Tegnerforbundet, og han ble utnevnt til æresmedlem av Norske Industridesignere, det belgiske grafikerforbund og den australske designorganisasjon. Knut Yran mottok en lang rekke nasjonale og internasjonale priser og æresbevisninger for sitt arbeid som plakatkunstner og industridesigner.