Knut M Haugland

Offiser og motstandsmann. Foreldre: Snekker og vognfører Olaf Olsen Haugland (1886–1944) og Gunnhild Vegheim (1891–1977). Gift 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (3.12.1921–), datter av bonde Mathias Prestholdt (1903–79) og hustru Ingeborg (1901–82).

Knut Magne Haugland var svært aktiv i illegalt arbeid under okkupasjonen og var et av medlemmene i gruppen som stod bak tungtvannsaksjonen på Vemork. Haugland deltok i Kon-Tiki-ekspedisjonen 1947 og ledet oppbyggingen av Kon-Tiki Museet og var museets bestyrer i nærmere 45 år. Han var også med å planlegge Norges Hjemmefrontmuseum, hvor han var bestyrer i 20 år.

Haugland ble født på Rjukan. Etter examen artium på engelsklinjen 1937 og realfaglig påbygging året etter begynte han 1938 på radiolinjen ved Ingeniørvåpenets befalsskole i Oslo. Han ble sersjant høsten 1939, men hadde permisjon og arbeidet som telegrafist på M/T Haugar da han ble innkalt til tjeneste i Bergartilleribataljon nr. 3 med kvarter på Setermoen fra februar 1940. Som sjef for bataljonens radiotropp tjenestegjorde han på Narvik-fronten under kampene 1940.

Fra september 1940 var Haugland spesialarbeider ved Høvding radiofabrikk i Oslo. I denne perioden, frem til august 1941, kvalifiserte han seg også til skipsradiosertifikat klasse 1. Fra første stund var han involvert i illegalt arbeid, særlig på radiosektoren. Dette førte til at Statspolitiet arresterte ham 7. august 1941. Han klarte imidlertid å flykte og ankom Storbritannia via Sverige i desember samme år. Han ble straks innrullert i Norwegian Independent Company no. 1 (Kompani Linge) og gjennomgikk en rekke kurser innen illegal virksomhet.

Da planene om aksjoner mot tungtvannsanlegget på Vemork kom opp, ble Haugland tidlig involvert. Som lokalkjent i området ble han en verdifull ressurs. 18. oktober 1942 ble han sluppet i fallskjerm over Hardangervidda sammen med Arne Kjelstrup, Jens Anton Poulsson og Claus Helberg. Sammen dannet de forpartiet “Grouse”, som skulle forberede mottak av britiske glidefly med soldater som skulle utføre selve sabotasjen. Som telegrafist holdt Haugland stadig kontakt med Storbritannia. Glideflyoperasjonen endte med tragedie: Det ene trekkflyet og begge glideflyene krasjet, og 41 mennesker omkom. Forpartiet måtte holde seg i fjellet til en ny operasjon – “Gunnerside” – ble satt i gang, denne gang med spesialtrente nordmenn. Hele tiden sendte Haugland sine meldinger under de vanskeligste forhold på Hardangervidda.

Etter sprengningen av anlegget på Vemork i slutten av februar 1943 fortsatte Haugland oppholdet på vidda i over to måneder og trente opp Einar Skinnarland som ny operatør. Deretter drog han til Oslo, der han tok opp igjen treningen av ledige skipsradiotelegrafister. For å skaffe nødvendig utstyr måtte han returnere til Storbritannia via Sverige, men kom allerede i november tilbake til Norge med radioutstyr til Milorg. Sammen med Gunnar Sønsteby ble han sluppet over Skrim ved Kongsberg. Få dager etter ankomsten ble han nok en gang arrestert, denne gangen av Gestapo på Kongsberg. Etter kraftig mishandling klarte han også nå å rømme under dramatiske omstendigheter og kunne ta fatt på sitt oppdrag med å utdanne telegrafister for Milorg på Østlandet.

Flere stasjoner ble etablert som resultat av Hauglands arbeid. Han drev sendinger bl.a. fra et skjulested på loftet på Rikshospitalets kvinneklinikk. Denne senderen ble etter hvert peilet inn av tyskerne, og nok en gang forsøkte Gestapo å arrestere ham. 1. april 1944 ble stasjonen omringet av store styrker. Denne gangen måtte Haugland skyte seg fri og kom seg i sikkerhet. Etter kort tid gikk ferden til Storbritannia via Sverige. Resten av krigstiden tilbrakte han i Storbritannia, der han ble engasjert i arbeidet med å bygge opp et internt samband for Hjemmestyrkene. Dette nettverket skulle omfatte hele 110 nye radiostasjoner.

Da krigen var slutt, ble Haugland adjutant for Generalinspektøren for Hærens Samband og ble høsten 1945 sendt på flere nye kurs i Storbritannia. 1947 ble han innvilget ett års permisjon for å delta på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon som telegrafist. Etter ekspedisjonen gjenopptok Haugland sin militære karriere og var bl.a. nestkommanderende ved Tysklandsbrigadens samband 1948/49. Frem til 1952 gjorde han tjeneste i Forsvarsstaben og ble deretter overført til Luftforsvaret, der han ble sjef for elektronisk etterretningstjeneste i Nord-Norge. I denne perioden gjennomgikk han Luftforsvarets Stabsskole (1953/54) samt en rekke kurser i utlandet. 1954 ble han utnevnt til major og 1977 til oberstløytnant.

Helt siden Kon-Tiki-ferdens avslutning hadde Haugland på fritiden arbeidet med planene om et museum for ferden og den forskning som ble knyttet til denne og Heyerdahls senere ferder. Han var Kon-Tiki Museets selvskrevne bestyrer fra starten til 1990 og deretter styreformann 1991.

Da det 1962 ble lansert planer om å opprette et museum for motstandskampen i Norge, ble Haugland Forsvarets representant i komiteen. Året etter ble han innvilget permisjon fra Luftforsvaret for å overta som bestyrer for det som kom til å hete Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning. Permisjonen ble permanent, og Haugland kom til å lede det nye museet frem til 1983, da han gikk for aldersgrensen. Ved hans avgang hadde institusjonen hatt over en million besøkende innenfor dørene.

For sitt virke under krigen ble Knut Haugland tildelt en lang rekke ordener og utmerkelser fra inn- og utland, bl.a. Krigskorset med 2 sverd 1943/44, britisk Military Medal 1943, Distinguished Service Order 1943, og fransk Croix de Guerre avec Palm og Æreslegionen 1948. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1988 og til æresborger av Tinn kommune 1990. Han ble også dekorert for sitt virke knyttet til Kon-Tiki Museet.

Verker

  • Bergartilleribataljon nr. 3's radiotropp i fred og krig februar–juni 1940, Narvik 1995

Kilder og litteratur

  • J. Herlofson: “Knut M. Haugland”, i Krigsseileren nr. 1/1982, s. 5–11

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.