Knut Møyen

Motstandsmann. Foreldre: Kjøpmann Carl Johan Møyen (1868–1944) og Agnes Myhrer (1874–1916). Gift 1939 med Else-Marie (Lulle) Holmesland (15.8.1913–22.3.1994), datter av fullmektig Per Holmesland (1889–1920) og Ester Petersen (1889–1990).

Knut Møyen spilte en fremtredende rolle under reorganiseringen av Milorg på Østlandet etter at den første organiserte motstandsbevegelsen mot tyskerne ble rullet opp av Gestapo høsten 1941.

Møyens far kom fra Møien gård i Skedsmo. Han etablerte seg som kjøpmann og gårdbruker i Nittedal og flyttet senere til Nordstrand i Aker, der Knut vokste opp. Moren døde da han var 9 år gammel.

Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole 1927, deretter studerte han økonomi ved Universitetet i Oslo og avla eksamen 1930. Året etter tok han eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole. Han var interessert i idrett, ble tidlig glad i å ferdes i skog og mark og hadde mange premier i bl.a. friidrett og skogsløp. Han var medlem og senere formann i Studentenes idrettsklubb og en flittig gjest på Studenterhytta både sommer og vinter. Senere ble han også formann i Norske Studenters Idrettsforbund og styremedlem i Nordiska Akademiska Idrottskommittén. Møyen var en habil langrennsløper og ble bl.a. nummer tre i Birkebeinerrennet 1934.

Knut Møyen startet 1939 Studentenes frivillige militæropplæring. Da krigen kom til Norge, meldte han seg som frivillig til kaptein Haakon Harlems skiløperkompani i Nordmarka og gjorde en fremragende innsats i kampen mot tyskerne. I slutten av 1940 begynte han å organisere motstandsarbeid blant studenter ved universitetet, i første omgang ved fysisk trening – våpen og instruksjon i bruken av dem var det lite av i denne første tiden. Høsten 1941 ble flere av lederne av Milorg i østlandsområdet arrestert. På grunn av yrkesoffiserenes utsatte stilling ble det snart klart at det var nødvendig med sivile ledere i Milorg. Møyen tok vervet med å reorganisere motstandsgruppene og satte mot i dem med glød og begeistring. Sommeren 1942 var arbeidet kommet godt i gang, og det ble etablert kontakt med norske agenter fra Storbritannia, bl.a. Gunnar Sønsteby, og med regjeringen i London.

Dyrekjøpt erfaring gjorde at man fant det nødvendig med en streng sikkerhetstjeneste, og Møyen la usedvanlig stor vekt på kravet til sikkerhet. Det er betegnende i så måte at hans kone Lulle fikk vite minst mulig. Da hun ble arrestert av Gestapo 1942, visste hun ikke noe, og kunne derfor heller ikke røpe noe.

Som sjef for Milorg på Østlandet satte Møyen all sin kraft inn på å bygge opp en effektiv og slagkraftig organisasjon med distrikter, områder og grupper. Han sørget også for retningslinjer for utdannelsen av Milorg-gruppene. Senere fulgte direktiver for gerilja og lærebok i gatekamp. Han organiserte også det administrative apparat med bl.a. finansavdeling og kurertjeneste.

Sommeren 1942 ble Milorg i Drammen rullet opp av Gestapo. Møyen ble varslet av sin “ordonnans” Erling Lorentzen. Mens de var oppe på loftet hjemme i Kirkeveien 69 for å hente noe, ringte en ingeniør Berg og ville snakke med Knut. Lulle hørte på aksenten at det ikke var en ekte nordmann, og hun varslet sin mann. Han og Erling løp ned kjøkkentrappen og ut i gården. Tyske soldater var allerede utenfor. De to tok da en sykkel mellom seg, småkranglet og spøkte og lo og kom seg ut. I mellomtiden ringte det på hoveddøren, og da fruen åpnet, stod Fehmer der for å ta Møyen. Lulle ble tatt som gissel og satt på Grini. Hun slapp ut og kom seg over til Sverige 1943 og traff sin mann igjen i London 1944.

Det ble Møyens “skygge” Jens Christian Hauge som førte arbeidet videre. Møyen kom seg over til Sverige og deretter til London, hvor han tjenestegjorde ved Forsvarets overkommando, avdeling for hjemmefronten (FO IV). Han møtte til å begynne med liten forståelse for Milorgs virksomhet hos de norske myndigheter i London. Etter å ha gjennomgått militær opplæring ble Møyen sluppet i fallskjerm over Norge 1944, der han etter hvert ble beordret som nestkommanderende ved D 143 (Valdres og Vest-Oppland). Også her utnyttet Møyen sine organisatoriske evner, og distriktet bestod ved frigjøringen av over 2000 mann.

Etter krigen ble Møyen ansatt som byråsjef i Handelsdepartementet, i den avdeling som senere ble til Direktoratet for Økonomisk Forsvarsberedskap, fra 1971 overført til Direktoratet for Sivilt beredskap. Fritiden delte han mellom sine hytter på Hadeland og i Hurum.

Knut Møyen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og flere andre hederstegn for sin krigsinnsats. 1989 avduket kong Olav et minnesmerke over ham ved Studenterhytta i Nordmarka og sa bl.a. at Møyen var en ener og initiativtaker i en vanskelig tid for landet.

Verker

  • Red. Studentenes idrettsforening 1914 – 21. nov. – 1939. Jubileumsnummer, 1939
  • Rapport over arbeidet i Norge inntil kapitulasjonen, 1947
  • Rapport fra Knut Møyen, dekknavn “Truls”, udatert (fra slutten av 1940-årene)
  • Djengis Khan og det mongolske verdensrike, artikkelserie i Norsk Militært Tidsskrift nr. 8, 9 og 10/1974

Kilder og litteratur

  • Stud. 1927, 1952
  • G. Sønsteby: Rapport fra “Nr 24”, 1960
  • J. C. Hauge: nekrolog i Aftenp. 24.3.1984
  • Minneskrift ved avdukingen av minnesmerket over Knut Møyen, 1989
  • samtaler og korrespondanse med sønnen Per Johan Møyen og datteren Kjersti Møyen Laane

Portretter m.m.

  • Bauta utført av Nils Aas, 1989; Studenterhytta, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.