Knut Kleve

Klassisk filolog. Foreldre: Grosserer Alfred Lauritz Kleve (1880–1944) og Miriam Blom Bakke (1898–1990). Gift 1) 1951 med sekretær Ragnhild Abusdal (19.6.1926–), datter av rektor Gunnar Abusdal (f. 1890) og Borghild Bang Solberg (1891–1950), ekteskapet oppløst 1952; 2) 1957 med sekretær Esther Thylander (6.1.1930–), datter av malermester Leo Thylander (1895–1967) og Zenia Wagner (1898–1984), ekteskapet oppløst 1972; 3) 1972 med sjefpsykolog Kari Aud Ljøstad (4.12.1924–1.11.1973), datter av forlegger Ketil Ljøstad (f. 1891) og Margit Loftesnes (f. 1897); 4) 1974 med professor, forskningsdirektør Liv Jorunn Storstein (15.03.1938–11.8.1996), datter av professor Ole Storstein (1909–98) og Ragnhild Langva (1916–), ekteskapet oppløst 1992.

Knut Kleve er en av våre mest anerkjente klassiske filologer og var professor i Bergen 1963–74 og i Oslo 1974–96. Han er særlig kjent for arbeidet med restaurering av forkullede papyrusfragmenter.

Høsten 1941, da Kleve var 15 år gammel, dannet han sammen med en venn en politisk klubb som utviklet seg til en illegal, halvmilitær organisasjon. Gruppen distribuerte illegale aviser, især “London-Nytt”, og den ble avslørt av Statspolitiet sammen med avisen våren 1942. Kleve ble holdt som fange i ett år på Møllergata 19 og deretter overført til Grini. Lederne for motstandsgruppen ble dømt til døden av SS i Oslo, men gestaposjef Hellmuth Reinhard grep personlig inn og fikk Reichskommmisar Terboven til å benåde dem, vesentlig på grunn av deres unge alder. Reinhard garanterte selv for at de benådede ikke ville drive ytterligere motstandsarbeid. Kleve og hans to nærmeste kamerater ble løslatt påsken 1944, og de ble invitert til Reinhards bolig en rekke ganger det neste halve året. Forbindelsen gav dem mulighet til å arbeide for frigivelse av norske fanger som ble navngitt for Kleve av Hjemmefrontens ledelse, men medførte på den annen side at Kleve som antatt kollaboratør kom på kommunistenes dødsliste. Da Reinhard ble stilt for tysk domstol 1967, ble Kleve innkalt som forsvarsvitne.

Knut Kleves interesse for latin ble vakt på realskolen gjennom lesing av Alexander Kiellands roman Gift. Da han satt på Grini, fikk han undervisning i latin av sin fangekamerat, professor Eiliv Skard. Fredsvåren 1945 tok Kleve examen artium ved Kristelig Gymnasium. Deretter fulgte studier ved Universitetet i Oslo (UiO), og han ble cand.mag. 1955 med fagene historie, latin og gresk. Den pensjonerte professor i klassisk filologi Samson Eitrem kom til å bety meget for ham ved sin originalitet, uforferdethet og sitt åpne sinn. Eitrem foreleste bl.a. over papyrologi på grunnlag av Oslo-samlingen og vakte Kleves interesse for denne del av den klassiske filologi. Uten ennå å ha avlagt hovedfagseksamen ble Kleve forskningsstipendiat 1955, og to år senere ble han utnevnt til dosent i klassisk filologi ved UiO.

Som emne for sin doktoravhandling valgte Kleve studiet av gudserkjennelsen i den epikureiske teologi med utgangspunkt bl.a. i Ciceros filosofiske skrift De natura deorum ('Om gudenes natur'), bok I. Dermed ble han fortrolig med den minutiøse kildegranskning på både gresk og latin. Til resultatene av hans tidlige arbeid med epikureismen hører bl.a. belysningen av det paradoksale spørsmål om hvordan det er mulig for gudene å være evige når de er sammensatt av atomer.

Som professor ved Universitetet i Bergen fra 1963 var Kleve med på å bygge opp et institutt for klassisk filologi mer eller mindre fra grunnen av. Han ble i sin forskning mer og mer opptatt av det delvis forkullede epikureiske bibliotek som var gravd frem i Herculaneum ved midten av 1700-tallet, og han innledet tidlig et samarbeid med Humanistisk datasenter med sikte på å utvikle metoder for å verifisere skriften i papyrusfragmenter. Gjennom det internasjonale studiesenter for de herkulanensiske papyrer i Napoli ble Kleve betrodd utgivelsen av epikureeren Filodems skrift Om gudene, bok 1.

Da Kleve etterfulgte Henning Mørland som professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo 1974, fortsatte han studiet av epikureismens fragmentariske og ufullstendige kilder. Ifølge en av hans forskerkolleger, Graziano Arrighetti, skal Kleve ha vært den første som brukte tekster fra Herculaneum i rekonstruksjonen av epikureismen.

Det vakte oppsikt da Kleve sammen med arkivkonservator Brynjulf Fosse utviklet en ny metode (Oslo-metoden) for åpning av forkullede papyri, et arbeid som hadde stått på stedet hvil siden den første opprullingsfasen og nærmest ble ansett som håpløst. Siden 1983 har Kleve ledet et internasjonalt team i Napoli, hvor det videre opprullingsarbeidet går hånd i hånd med nitid fotografering av de avdekkede fragmenter. Oslo-metoden ledet snart Kleve til de dårlig bevarte latinske papyri. Dette arbeidet har ført til at fragmenter av Lucrets og Ennius er blitt leselige; disse stammer fra utgaver som er 800 år eldre enn de tidligste håndskrifter fra middelalderen. Rester av en av de tapte komedieforfattere (Caecilius Statius) har likeledes vakt oppsikt internasjonalt. To fjernsynsprogrammer har bidratt til å gjøre Kleves arbeid kjent for en større allmennhet.

Som klassisk filolog har Knut Kleve vært atypisk ved sin nysgjerrighet omkring hva teknisk og naturvitenskapelig innsikt kan bidra med innenfor papyrusforskningen. Med optimisme og smittende begeistring har han aktivisert fagfolk innen data, fotografi, mikroskopi, kjemi og konserveringsteknikk. I frustrasjon over “sekstiåtter”-opprøret bedrev han en tid satirisk petitjournalistikk i Bergens Tidende. En frittalende ertelyst og raljerende humor hører med til bildet av Kleves personlighet. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1966 og æresmedlem av vitenskapsakademiet i Napoli.

Verker

  • Bibliografi frem til 1996 i Symbolae Osloenses 71, 1996, s. 237–46

    Et utvalg

  • Die “Urbewegung” der epikureischen Atome und die Ewigkeit der Götten, i Symbolae Osloenses 35, 1959, s. 55–62
  • Gnosis Theon. Die Lehre von der natürlichen Gotteserkenntnis in der epikureischen Theologie, dr. avh., Symbolae Osloenses Fasc. suppl. 19, 1963
  • Three technical guides to the papyri of Herculaneum: how to unroll, how to remove sovrapposti, how to take pictures, i Cronache Ercolanesi 21, 1991, s. 111–124

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • G. Stavøstrand: Gjerningsmenn i Holocaust. En personstudie av Hellmuth Reinhard, h.oppg. UiB, 2001

Portretter m.m.

  • Kulltegning av Ørnulf Ranheimsæter, 1996; Klassisk og Romansk institutt, UiO

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.