Faktaboks

Knut Kjeldstadli
Født
6. juni 1948, Oslo
Virke
Historiker
Familie
Foreldre: Universitetslektor Sverre Arnljot Breste Kjeldstadli (1916–61) og lærer Ellen Helvig Grini (1918–2001). Gift 1984 med sosiolog Aud Grandaunet (11.11.1947–), datter av kirketjener Asbjørn Grandaunet (1914–83) og Hallgerd Svarlien (1915–).

Knut Kjeldstadli vokste opp på Holmen og Røa i Oslo, med en far som var historiker og en mor som var lærer og med to yngre brødre. Det er en sterk tradisjon fra arbeiderbevegelsen i familien. Da Kjeldstadli var 13 år, døde faren, og det alvor og ansvar som har preget ham i alle livets oppgaver har en tydelig personlig bakgrunn. Han har fra tenårene av vært sterkt politisk engasjert i Sosialistisk Folkeparti/Sosialistisk Venstreparti og har i mange år hatt større og mindre verv i politikken. Hans mange innlegg i pressen har alltid hatt et prinsipielt politisk innhold, med eller uten en partipolitisk side. Arbeidet for Lund-kommisjonen (Stortingets granskingskommisjon av ulovlige tjenester) 1994–96 var et uttrykk for hans samfunnsengasjement. I senere år har han også markert seg som en uttalt motstander av globaliseringen av økonomien på storkonsernenes vilkår, bl.a. gjennom engasjement i de årlige Globaliseringskonferansene og i folkebevegelsen Attac.

Etter examen artium ved Oslo katedralskole 1967 studerte Kjeldstadli engelsk og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden i historie der 1977. Han var deretter i en rekke år forskningsstipendiat og oppdragsforsker før han 1996 ble professor i moderne historie ved UiO. 1992–98 var han deltidsansatt som professor II ved Universitetet i Bergen.

Kjeldstadlis innsats i norsk historieforskning har vært preget av ansvar og engasjement: et høyt utviklet ansvar for arbeidsoppgavene og for studenters og kollegers velferd, og et høyst synlig engasjement for historiefagets humanistiske, sosiale og i allmenn forstand politiske oppgave. Dette har vist seg i hans valg av forskningstemaer. Hans første bok, bygd på magistergraden, var “Arbeider, bonde, våre hære”. Arbeiderpartiet og bøndene 1930–1939 (1978), som sprang ut av EF-stridens allianse mellom sosiale klasser i Norge. Hans interesse for mer sosialhistorisk pregede temaer hadde da allerede vist seg i en artikkel om Standssamfunnets oppløsning fra samme år.

Et av Kjeldstadlis store fortrinn som historiker er evnen til å kombinere historiens små tildragelser og tilstander med prinsipielle synspunkter av betydelig rekkevidde. Dette er ikke minst synlig i doktoravhandlingen fra 1989, Jerntid. Fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940. Her forteller og analyserer forfatteren hvordan arbeidernes arbeidssituasjon så vel som deres sosiale omgivelser bidrar til å forme deres bevissthet og handlemåte.

I to store syntetiske verker lar Kjeldstadli sine allsidige kunnskaper, betydelige intellektuelle fantasi og sin evne til å trekke store linjer virke sammen til helstøpte arbeider. Den delte byen. 1900–1948, fjerde bind av Oslo bys historie, ser Norges hovedstad som dobbelt delt, mellom arbeidere og borgerskap (østkant og vestkant) og mellom innfødte og innflyttere (langt på vei by mot land). I Et splittet samfunn. 1905–1935 (Aschehougs norgeshistorie, bind 10) er det den sosiale, økonomiske og politiske trekanten borgere–bønder–arbeidere som danner utgangspunkt for beskrivelsen. Endepunktet er det dobbelte klassekompromisset i 1935.

I et tredje større verk, Kjeldstadlis del av Norsk innvandringshistorie, I nasjonalstatens tid 1814–1940, fremheves ytterligere en dimensjon, dimensjonen av innvandrere, de fremmede, “de andre”. Dette trebindsverket, der Kjeldstadli var hovedredaktør, vant Brageprisen for beste fagbok 2003. Her utdyper han kulturelle synsmåter som har preget en rekke av hans større verker og dusinvis av artikler gjennom mange år. De handler om menneskers utvikling av identiteter, ikke minst de kollektive. Kjeldstadli forfekter gjennom både faglige og mer politiske skrifter de sosiale kollektive bevegelsers betydning i historien og at deres tid på ingen måte er forbi. Han var selv stifter av Norsk historikerforening 1983 og formann i to perioder.

Mange historiestudenter vil kjenne Kjeldstadli først og fremst gjennom boken Fortida er ikke hva den engang var. En innføring i historiefaget, som er oversatt til flere språk. I tillegg har han publisert et meget stort antall artikler om teoretiske spørsmål i historievitenskapen. Forfatteren befinner seg et stykke på vei i den empiriske tradisjon fra Ottar Dahl og Sivert Langholm. På en viktig måte skiller han seg fra dem:. Kjeldstadli åpner mer enn sine forgjengere for en mangfoldighet av metodiske og teoretiske tilnærminger, og tar for eksempel opp i seg elementer fra det som er blitt kalt “den språklige vending” i humaniora og samfunnsfag.

I tillegg til en uvanlig sterk arbeidsetikk og lojalitetsfølelse, samt en stor grad av generøsitet når det gjelder å dele kunnskap med kolleger og studenter, vil man bak hans ofte alvorlige ytre finne en sjeldent gjestfri og vennesæl mann med en betydelig sans for humor og selvironi.

Verker

    Et utvalg

  • “Arbeider, bonde, våre hære”. Arbeiderpartiet og bøndene 1930–39, Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, særnr. 2/1978
  • Standssamfunndets oppløsning. Eller: Historien om skomakeren som forlot sin lest for å bli sin egen lykkes smed, i Kontrast nr. 7/1978
  • Nytten av å sammenlikne, i Tidsskrift for samfunnsforskning 1988
  • Jerntid. Fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940, dr.avh. UiO, 1989
  • Den delte byen, Oslo bys historie, bd. 4: 1900–1948, 1990
  • Struktur, norm og interesse – om historikernes behov for handlingsteori, i HT nr. 1/1991
  • Fortida er ikke hva den engang var. Innføringsbok i historiefaget, 1992 (2. utg. 1999)
  • Et splittet samfunn 1905–1935, Aschehougs norgeshistorie, bd. 10, 1994 (ny utg. 2005)
  • History as science, i W. H. Hubbard m.fl. (red.): Making a Historical Culture. Historiography in Norway, 1995
  • Oslo – spenningenes by. Oslohistorie (sm.m. J. E.Myhre), 1995
  • Det fengslende ordet. Om den språklige vendingen og historiefaget, i K.Kjeldstadli, J. E.Myhre og T. Pryser (red.): Valg og vitenskap. Festskrift til Sivert Langholm, 1997
  • hovedred. (og medforf. bd. 2) av Norsk innvandringshistorie, bd. 1–3, 2003

Kilder og litteratur

  • “Knut Kjeldstadli. Dagens filolog”, i Filologen nr. 3/1998
  • “Absolutt norsk”, i Vi over 60, februar 2004
  • “Humanistisk prosjektsemester”, intervju på bånd, UiO
  • samtale med Knut Kjeldstadli mai 2006