Knut Haukelid

Offiser og motstandsmann. Foreldre: Ingeniør Bjørulf Knutson Haukelid (1878–1944) og sykepleier Sigrid Johanne Christophersen (1877–1969). Gift 12.6.1940 med fysioterapeut Bodil Asland (12.6.1913–), datter av overlærer Neri Asland (1882–1956) og jordmor Anlaug Hauge (1880–1968). Svigerfar til Knut Faldbakken (1941–).

Knut Haukelid var yrkesoffiser i Hæren og Heimevernet i mange år, men huskes best for sin innsats i tungtvannsaksjonene i Telemark 1943–44.

Haukelid tilbrakte sine to første år i Brooklyn, den “norske byen” i New York. Begge foreldrene var opprinnelig norske, og familien flyttet tilbake til Norge da Knut og tvillingsøsteren Sigrid var to år gamle. (Sigrid Guri Haukelid, 1911–69, ble senere filmskuespiller i USA under kunstnernavnet Sigrid Gurie, og var dessuten billedkunstner.) Knut Haukelid tok middelskoleeksamen på Ris skole i Aker 1928, men fortsatte skolegangen i USA med high school-eksamen 1929. Etter hjemkomsten til Norge gikk han på Oslo Handelsgymnasium og tok eksamen der 1932. 1937–38 studerte han ved universitetet i Berlin. Ved siden av studiene arbeidet han først i farens firma og deretter som selger i et firma for skipsutstyr. 1938 begynte han som disponent og importør i firmaet Haukelid og Five A/S.

Da krigen kom til Norge 9. april 1940, var Knut Haukelid i Trondheim på vei fra Narvik. Han kom seg ut av den besatte byen og reiste sørover for å slutte seg til de norske styrker på Østlandet. Her rakk han så vidt å delta i felttoget på Ringerike og Hadeland. Da kampene var slutt, kom han med i illegalt arbeid, sammen med bl.a. Sverre Midtskau og Bjørn Rørholt. Etter hvert kom Gestapo på sporet av ham, og det var nødvendig å komme seg unna. Høsten 1941 reiste han til Storbritannia via Sverige og ble i desember innrullert i Kompani Linge som sersjant.

Haukelid-familien eide betydelige eiendommer på Hardangervidda omkring Haukeliseter, og Knut Haukelid var derfor godt kjent i denne delen av landet. Etter omfattende spesialtrening i Storbritannia ble han tatt ut som nestkommanderende i gruppen Gunnerside og sendt tilbake til Norge i fallskjerm 16. februar 1943. Gruppen sluttet seg til andre agenter som var sendt inn i oktober året før. Målet var å sprenge Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork ved Rjukan. En vellykket operasjon i slutten av måneden ødela anlegget sammen med betydelige mengder ferdig tungtvann. Sabotørene kom seg unna i vintermørket uten at et skudd ble løsnet. For Haukelid føltes selve sprengningen som et slags antiklimaks, et dumpt lite smell. En del av gruppen tok seg over til Sverige og senere til Storbritannia, men Haukelid var blant dem som ble igjen i Norge. Sammen med en av de andre sabotørene, Arne Kjelstrup, overvintret han på Hardangervidda under meget vanskelige forhold. Med svært lite mat og med store tyske styrker på jakt etter dem klarte de å overleve i høyfjellet.

Tidlig i 1944 ble det klart at tyskerne ville avslutte produksjonen på Vemork og transportere beholdningen av tungtvann til Tyskland. Det ble Haukelids oppgave å forhindre dette, og 19. februar ble fergen Hydro senket på Tinnsjøen med hele sin last av tungtvann. Etter denne sprengningen ble det et kort opphold i Sverige før han returnerte til motstandsarbeidet i Norge. I krigens siste år var Knut Haukelid under dekknavnet “Bonzo” engasjert i oppbyggingen av Hjemmestyrkene omkring Varg-basen på den sørlige delen av Hardangervidda. Basen var delt i flere områder, og Haukelid fikk ansvaret for det såkalte B.A. 2, som omfattet herredene Vinje og Bykle. Her ble det opprettet slipp-plasser for mottak av forsyninger, det ble holdt våpenkurs og annen instruksjon for en stadig økende mengde hjemmestyrkepersonell.

Ved frigjøringen ønsket Haukelid å fortsette i Forsvarets tjeneste. Han hadde også hatt amerikansk statsborgerskap, men da han 1946, som løytnant, begynte på Krigsskolen, måtte han oppgi dette. Etter fullført krigsskole tjenestegjorde Haukelid som kaptein og kretssjef i Øvre Telemark og Numedal HV-krets 1947. Deretter sluttet han som yrkesoffiser i noen år og var vernepliktig kaptein og major i Infanteriregiment nr. 3 (IR 3). Han ble påny fast tilsatt offiser i Forsvaret fra 1956. Han gjorde tjeneste som bataljonsjef i IR 3 fra 1955, og 1964–66 var han regimentsjef. Han ble utnevnt til major 1953 og oberstløytnant 1959. Fra 1966 var Knut Haukelid igjen tilbake i Heimevernet, som distriktssjef for HV 02, Stor-Oslo heimevernsdistrikt til 1974.

Da filmen Kampen om tungtvannet skulle spilles inn 1948, var Haukelid en av flere medvirkende fra tungtvannsaksjonene som opptrådte i rollen som seg selv. Hans erfaringer fra krigstiden ble utnyttet gjennom hele hans militære karriere, men også gjennom andre engasjementer. I begynnelsen av 1950-årene ledet han i noen år driften av den 810 km2 store fjelleiendommen Njardarheim Veidemark ved Haukeliseter, og 1948–56 drev han Haukeliseter fjellstue. Tilknytningen til fjell og friluftsliv fulgte ham gjennom hele livet.

Haukelid var i alle år en hyppig benyttet foredragsholder og kunne berette om sine erfaringer både i inn- og utland for mange forskjellige publika. Han skrev også ned sine krigsopplevelser i boken Det demrer en dag (1947), som senere ble omarbeidet til Kampen om tungtvannet og oversatt til flere språk. 1948 utgav han en undersøkelse over villreinbestanden på Hardangervidda.

Knut Haukelid var en av landets høyest dekorerte offiserer. Han fikk Krigskorset 1944 for sin innsats under tungtvannsaksjonene, og 1947 ble det oppgradert til Krigskorset med to sverd. Han hadde også St. Olavsmedaljen med eikegrein (1943), Deltagermedaljen (1945), den britiske Distinguished Service Order, den amerikanske Freedom Medal med sølvpalme og flere utenlandske ordener. 1984 ble han tildelt amerikansk statsborgerskap på nytt, som en æresbevisning, og han ble samtidig innlemmet i Norwegian Hall of Fame i USA. 1990 ble han utnevnt til æresborger av Tinn kommune.

Verker

  • Det demrer en dag, 1947 (2. utg. med undertittel Kampen om tungtvannet, 1950, 3. utg. Kampen om tungtvannet, 1953)

Kilder og litteratur

  • HEH 1984
  • NKrL., 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.