Knut Getz Wold

Sosialøkonom og sentralbanksjef. Foreldre: Distriktslege Trygve Wold (1879–1939) og Anna Ella Getz (1893–1960). Gift 1948 med barneparkinspektør Astrid Margit Graver (10.6.1926–), datter av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962).

Knut Getz Wold var en av de sentrale sosialøkonomene i Norge i etterkrigstiden. Han markerte seg som embetsmann i Handelsdepartementet, som mangeårig økonomisk kronikør i radio og senere som sjef for Norges Bank 1970–85.

For en begavet ungdom som fikk sin sosiale bevissthet vakt i “de harde trettiåra”, var det nyetablerte embetsstudiet i sosialøkonomi et naturlig valg. Knut Getz Wold hørte til det første kull av studenter som tok denne eksamen ved Universitetet i Oslo 1939, med karakterer som lenge pekte ham ut som en ener blant sine samtidige. Samme år knyttet professor Ragnar Frisch ham til Universitetets økonomiske institutt for sitt prosjekt om en strukturoversikt for Norge. Her la Getz Wold grunnlaget for sine avhandlinger om kosthold, levestandard og økonomi, som ble gitt ut 1941 og 1949.

Med stipend fra universitetet fortsatte han sin forskning innen dette feltet ved Stockholms Högskola og kunne høsten 1940 forlate det okkuperte Norge. Men han følte at situasjonen krevde mer av ham enn å dyrke sine egne interesser, og han stilte seg snart til rådighet for regjeringen i London. Der arbeidet han fra 1941 i Finansdepartementet.

Politisk hadde han allerede i studietiden knyttet seg til Venstre, som nokså tidlig gav ham en fremskutt plass. Etter frigjøringen fortsatte han sin departementskarriere og ble 1948, 33 år gammel, ekspedisjonssjef i Handelsdepartementet. Men før det hadde han, til tross for sitt medlemskap i Venstre, vært statssekretær i Sosialdepartementet 1947–48. Hans oppgave var spesielt å utarbeide en stortingsmelding om folketrygd, noe hans sosialpolitiske engasjement gjorde ham utmerket egnet for. Bortsett fra Arbeiderpartiets tilknytning til fagbevegelsen, var det for øvrig lite som skilte Oslo-Venstre fra regjeringspartiet på denne tiden.

Getz Wold var i disse årene en flittig bidragsyter til fagblad og tidsskrifter om sosialpolitiske, økonomiske og internasjonale spørsmål. 1946–58 fungerte han også som konsulent for Nobelkomiteen. Overfor offentligheten ble han først og fremst kjent gjennom sine økonomiske radiokronikker, som han holdt i NRK fra 1948 til 1970. Her var han en høyt verdsatt kunnskapsformidler for både elite og menigmann. Han var formann i Statsøkonomisk Forening 1963–68.

Stillingen i Handelsdepartementet gjorde Getz Wold til en sentral person i det økonomisk-politiske embetsverk. Den førte ham også inn i nordisk og annet internasjonalt arbeid. Han deltok i forhandlingene om en nordisk tollunion og var medlem av Den europeiske betalingsunion og dens etterfølger EMA gjennom til sammen 18 år.

1958 trakk Erik Brofoss, som da var sentralbanksjef, Getz Wold over til Norges Bank som sin nestkommanderende. Det forandret ikke så mye på hans arbeidsoppgaver, men han fikk nye i tillegg. Særlig viktig var ledelsen av Den penge- og kredittpolitiske komité, som utformet det lovmessige grunnlag for den kredittregulering som ble praktisert helt frem til slutten av 1980-årene. Utenom sitt sentrale arbeidsfelt var han formann i Statens energiråd 1965–68, styreformann i Dagbladet 1970–74 og statens representant i styret for Alcan Aluminium 1967–71.

Da Brofoss trakk seg tilbake 1970, var Knut Getz Wold hans ubestridte etterfølger. Han nøt en sjelden tillit i hele det politiske Norge. Denne tilliten var gjensidig. Getz Wold hadde en sterk tro på vårt politiske systems evne til å styre økonomien, også på det pengepolitiske område. Derfor så han lite behov for en uavhengig sentralbank som på selvstendig grunnlag tilpasset sine virkemidler til politisk bestemte mål. Internasjonalt skjedde det en klar omlegging i denne retning, og her ble Norge hengende etter.

Getz Wolds beskjedenhet i forhold til politikere bidrog til at han utenom de tradisjonelle årstaler helst unngikk media. I en medieorientert tid falmet dermed det bildet han tidligere hadde bygd opp gjennom sine radioforedrag. I sine siste år ble han også rammet av sykdom som fremskyndet hans aldring. Men sitt sjenerøse og vennlige vesen beholdt han til det siste.

Knut Getz Wold ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1975 og var kommandør av Dannebrogordenen og storoffiser av Islands Falkeorden.

Verker

    Et utvalg

  • Vår sosialpolitikk. Midler, mål og muligheter, 1938
  • Kosthold og levestandard. En økonomisk undersøkelse, 1941
  • Norge ockuperat och fritt (sm.m.fl.), Stockholm 1943
  • Plan for velstand. T.V.A. og Norge, 1947
  • Levestandardens økonomi, 1949
  • Nordisk økonomisk samarbeid, 1966
  • Økonomisk styring i et fritt samfunn, artikler utvalgt av P. Munthe, H. Skånland og A. Strømme Svendsen, 1975
  • Se også verkliste i Wold 1975 (se ovenfor), s. 225–234

    Etterlatte papirer

  • I samarbeid, manuskriptutkast til en selvbiografi, 1987, i Norges Banks arkiv

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1948–84
  • Stud. 1933, 1958
  • K. Getz Wold: I samarbeid (se ovenfor, avsnittet Verker), 1987

Portretter m.m.

  • Maleri av Halvdan Ljøsne, 1986; Norges Bank, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.