Knut Buen

Hardingfelespelmann og kulturformidler. Foreldre: Gårdbruker, spelmann og oppfinner Anders Buen (1910–77) og Margit Tjønn (1912–98). Gift 1) 1969 med kveder Hanne Kjersti Yndestad (1951–), ekteskapet oppløst; 2) 1981 med landskapsmaler Tone Haugan (23.6.1956–).

Knut Buen er en av Norges fremste utøvere på hardingfele. Han driver en utstrakt konsertvirksomhet og har på sitt eget forlag utgitt en rekke plater og kassetter med egne og andre folkemusikkutøveres innspillinger.

Som spelmann fører Knut Buen sammen med broren Hauk Buen (1933–) familietradisjonen videre, særlig etter faren og bestefaren Asmund J. Buen (1869–1935). Tanten Bergit Tjønn (1914–84) var også dyktig på fela, samtidig som hun komponerte flere slåtter, og onkelen John Tjønn (1899–1966) var en kjent felemaker og rosemaler. Av moren, som hadde en rik sangtradisjon på både mors- og farssiden, lærte Buen et stort repertoar av vokal folkemusikk. Kvederen Marit Jensen Lillebuen (1879–1975) har også betydd mye for hans musikalske utvikling. Fortellerkunsten møtte han i første rekke gjennom bestemoren Tora O. Buen (1876–1956), “gofa” Gjermund O. Våle (1875–1956), bygdedikteren Olav J. Rui (1897–1989) og spelmannen Jørgen Tjønnstaul (1894–1985).

Knut Buen kom til morsbygda Tuddal i Telemark da han var fem år gammel og vokste opp hos tanten Bergit og onkelen Gjermund Tjønn, som ble hans fosterforeldre. Han begynte å spille fele i niårsalderen og fikk bl.a. spelmannen Olav Løndal (1904–86) som lærer og forbilde. Ved siden av familietradisjonen er det særlig Løndal-tradisjonen (etter Svein K. Løndal, 1864–1949) som har betydd mye for spillet til Knut Buen. Viktige impulser har han også fått fra slåttetradisjonen etter Knut Dahle i Tinn.

Buen behersker et omfattende repertoar på flere hundre eldre bygdedansslåtter og mange runddansslåtter. Han har utviklet sin egen karakteristiske spillestil, men er også svært nøye med å gjengi de slåttene han har lært fra andre tradisjonsdistrikter i mest mulig opprinnelig form. Han har deltatt i og vunnet en rekke kappleiker på hardingfele, bl.a. Landskappleiken 1983 og 1987.

Knut Buen har medvirket en rekke ganger i både radio, film og fjernsyn siden 1960-årene, først og fremst som musiker, men også som programleder og engasjert kulturdebattant. Han har også deltatt i en rekke utenlandske radio- og fjernsynsprogram. Buen gir hvert år mer enn 50 konserter, hvor tradisjonelt slåttespill gjerne kombineres med fortellerkunst av høy klasse. Mange av konsertene er skole- eller kveldskonserter i regi av Rikskonsertene.

Knut Buen har samarbeidet med en rekke musikere og komponister fra ulike sjangere som jazz, blues, kunstmusikk, folkemusikk og etnisk musikk, ved siden av forfattere og scenekunstnere. Han har opptrådt i en lang rekke land i Europa, samt i USA og Nicaragua.

Buen har komponert og publisert mer enn 50 slåtter, viser og tekster, foruten arrangementer av tradisjonell folkemusikk og egne komposisjoner. Allerede 1972 gav han ut sin første plate, og siden har han medvirket i en lang rekke utgivelser. I slutten av 1970-årene begynte han å gi ut plater og kassetter på eget forlag. På enkelte av produksjonene benyttet han navnet Rupesekken forlag, men fra 1984 av ble alle utgivelsene merket Buen Kulturverkstad. Forlaget har frem til 1999 stått bak utgivelsen av rundt 110 kassetter og LP-plater, drøyt 20 CD-plater og en del bøker og hefter.

Knut Buen har skrevet bøkene Som gofa spølå (1983), som tar for seg tradisjonen rundt spelmannen Knut Dahle, og spelmannsbiografien Jørgen Tjønnstaul (1984). Han er medforfatter av bøkene Dans og soger til Tuddalstonar (1984) og Spel og dans (1988) og har skrevet en rekke artikler i bøker, tidsskrifter og aviser. I 1970-årene var han fast spaltist i Telemark Arbeiderblad.

Buen har siden 1982 drevet gårdene Gvåle og Tjønn i Tuddal, foruten Gvålsheia hyttefelt fra 1988. Han åpnet Tuddal Amfi og Tonehall 1993. Buen var formann i Tuddal Spelemannslag 1975, Tuddal Museumslag 1992 og Hjartdal Arbeiderparti 1993.

Knut Buen er en allsidig folkekunstner og er bl.a. en dyktig rosemaler. Dessuten har han samlet inn mye eldre tradisjonsmateriale når det gjelder folkemusikk og folkeminne. Han er statsstipendiat fra 1989 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1999. Han har mottatt en rekke priser og æresbevisninger, bl.a. Myllargutens gullmedalje 1979, Telemark fylkes kulturpris 1986, Hjartdal kommunes kulturpris 1989, Lindemanprisen 1992 og Rff-prisen (fra Rådet for folkemusikk og folkedans) 1993. Han ble hedersmedlem i Landslaget for Spelemenn 1998.

Verker

    Trykt materiale

  • Dans og soger til Tuddalstonar, Tuddal 1974
  • Kunst og handverk i Tuddal, Tuddal 1975
  • O. J. Rui, bygdeskalden under Lønås i Tuddal, i Årbok for Telemark 1982, s. 54–59
  • “Som gofa spølå”. Tradisjonen rundt spelemannen Knut Dahle 1834–1921, Tuddal 1983
  • Jørgen Tjønnstaul, Tuddal 1984
  • Spel og dans. Folkemusikk og dans i Telemark (sm.m. H. Kaasa m.fl.), Bø 1988
  • Fylla i norsk musikkliv, i Spelemannsbladet nr. 1/1997

Kilder og litteratur

  • A. Bjørkum, M. Myhren og B. Aasland (red.): Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg, bd. 2, 1996
  • E. Blikstad (red.): Mellom hjertets slag og felas drag. Festskrift til Knut Buen, Skien 1998

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.