Det tok ganske lang tid før Knudsen presenterte konkrete forslag til endring av dansk-norsken ut over reint grafiske forhold, som for eksempel å avskaffe stum e, erstatte c, ch og q med k og erstatte ph med f. Disse og et par andre forslag ble vedtatt av departementet i 1862. Først i Hvem skal vinne? (1886) formulerte Knudsen endringsforslagene sine på en noenlunde systematisk måte. Her presenterte han ei liste på 12 + 3 punkt, der de første 12 kunne gjennomføres raskt, mens de siste 3 eventuelt kunne bli realiserte i framtida en gang. De fleste forslaga dreide seg om rettskriving, mens andre handla om uttale og ordtilfang.
Til de viktigste rettskrivingsforslaga hørte innføring av de «harde» konsonantene p, t, k for dansk b, d, g. Han ville dessuten sette inn g for v i ord som Gagn, Hage, Mage, Torg og sløyfe uhistorisk g i Valg, velge og Salg, selge. Videre ville han ha ei rekke kortformer i stedet for de danske langformene, som dra for drage, be for bede, Far for Fader, Mor for Moder. Så ville han fornorske flere enkeltord: Bjørk, Fjøl, Gjømme, glømme, gråte, Hand, kald, Mjøl, Mjølk, Maur, naken, rope, sakne, Sjø, Snø, Såpe. Han ville òg fjerne en rad tyske affiks som an-, be-, bi-, er-, for-, ge-, -het, -agtig, -bar. Det siste punktet viser Knudsens puristiske side som han utdyper i den omfangsrike boka Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning fra 1881. Her lanserer han en rekke norske avløserord for de tilsvarende danske.
Ord som Knudsen er opphav til, er: allmennskole, bakstrev, bakstreversk, ordskifte. De tre forslaga som Knudsen presenterte som mer langsiktige, var innføring av diftongene au, ej og øj (som han skrev med j), innføring av a i bestemte bøyningsformer, som flertal i substantiv (Fantar), adjektiv (kortare – kortast), visse verb (kallar – kalla) og gjennomføring av hunkjønn som grammatisk kategori. Det meste av de konkrete endringsforslaga ble tatt inn i rettskrivningsreformene i 1907, 1917 og 1938. Knudsen har dermed hatt stor innflytelse på moderne bokmål og riksmål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.