Knud Graah

Industrigründer. Foreldre: Sogneprest Knud David Graah (1770–1827) og Johanne Günther. Gift 8.1.1857 i Christiania med Helene Marie Conradi (18.11.1837–26.3.1866), datter av professor Andreas Christian Conradi (1809–68) og Gormine Sophie Gorm (1810–83). Bror av David Graah (1803–87; se NBL1, bd. 4); svoger til Christian Vilhelm Bergh (1814–73); farfar til Lille Graah (1908–2001).

Knud Graah var en pioner blant norske industrigründere på 1800-tallet. Han etablerte en av landets første tekstilfabrikker i Christiania og ledet virksomheten der i 60 år.

Graah var en av de yngste i en tallrik barneflokk. Etter endt utdanning i Danmark flyttet han 1833 til Christiania, hvor den eldre broren David allerede var bosatt. Han fikk sin første ansettelse i firmaet H. Gulbranson.

I begynnelsen av 1840-årene hadde importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge fått et så stort omfang at flere fattet interesse for å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Graah var en av de første som tok opp maskinspinning av bomull i Norge. Tidlig i 1840-årene var han på en studietur i Storbritannia for å gjøre seg kjent med tekstilindustrien i Lancashire og Manchester. Der kom han i kontakt med britiske produsenter av tekstilmaskiner, som mer enn gjerne ønsket å selge komplette teknologiske pakkeløsninger etter at eksportforbudet for maskiner var opphevet 1841. Britene påtok seg å prosjektere bomullsspinnerier, med forslag til drivkraft, tegninger for fabrikk og hvilke maskiner som burde installeres. De skaffet også fagfolk til å montere maskinene i Norge og til å lede driften når fabrikken kom i gang.

Etter hjemkomsten begynte Graah arbeidet for å etablere bomullsindustri i Christiania. 1844 kjøpte han sammen med svogeren Niels O. Young fallrettigheter i Akerselva på Nedre Vøyen gård. Året etter reiste Graah igjen til Storbritannia for å kjøpe tekstilmaskiner og skaffe de nødvendige fagarbeidere til driften av det nye bomullspinneriet. Under oppholdet i Manchester traff han en annen nordmann som var ute i samme ærend: Adam Hiorth skulle skaffe maskiner og utstyr til Nydalens Compagnie, som var under bygging noe høyere oppe i Akerselva.

Den første fabrikkbygningen for Vøien Bomuldsspinderi ble i løpet av 1845 reist i to etasjer på vestsiden av elven nedenfor Beierbrua. Spinneriet kom i drift 1846 med en arbeidsstokk på mellom 70 og 80 arbeidere. Et overfallshjul av jern, levert av Akers mek. Verksted, drev spinnemaskiner med til sammen 2372 spindler. I tilknytning til spinneriet ble det også drevet et lite gassverk, byens første. Fabrikkbestyreren Morris ble hentet fra Storbritannia. I begynnelsen av 1850-årene var det en nordmann som ledet spinneriet, men fra 1855 til 1875 var det igjen britisk fabrikkbestyrer ved spinneriet.

De nye bomullsfabrikkene klarte seg godt det første tiåret. Selv om den politiske utviklingen gikk i retning av frihandel, fikk bomullsindustrien tollbeskyttelse. Det var toll på importert bomullsgarn, men ikke på råbomull. Dette gav tekstilgründerne god starthjelp. Graah fordoblet produksjonskapasiteten ved sin fabrikk i 1850-årene. 1856 hadde spinneriet 5544 spindler og ca. 150 ansatte, hvorav rundt halvparten bodde i firmaets arbeiderboliger. På dette tidspunkt var Graah dessuten blitt eneeier, etter at svogeren Young var utløst fra firmaet 1854 for 30 000 spesidaler.

Risikoen for brann i tekstilfabrikker var stor, og julaften 1859 brant fabrikken ned til grunnen. En ny fabrikkbygning på fire etasjer, tegnet av arkitekt Oluf N. Roll, stod ferdig allerede 1860. I 1860-årene tok Graah også opp bomullsveving. Firmaet forpaktet først et bomullsveveri på Bjølsen, men bygde 1872 sitt eget veveri med 40 vevstoler i tilknytning til spinneriet. Nye utvidelser av spinneriet ble gjennomført 1883 og 1889. Antall spindler var etter den siste utvidelsen kommet opp i 12 000. På det tidspunkt var også vannhjulet blitt erstattet med turbiner for å dekke det økende kraftbehovet.

1906 ble bedriften omdannet til aksjeselskap under navnet A/S Knud Graah & Co., med en aksjekapital på 800 000 kroner. Graah hadde selv ledet virksomheten helt til da, og han fortsatte som styreformann i selskapet frem til sin død 1909. Da hadde firmaet 350 ansatte.

Knud Graah hadde siden 1850-årene vært en av hovedstadens ledende forretningsmenn, og han var aktivt engasjert i mange sider av byens liv. Han var medlem av bystyre og formannskap. Gjennom lang tid var han medlem av fattigkommisjonen. Virksomheten til Christiania Dampkjøkken interesserte ham spesielt, og han var styremedlem og forstander for virksomheten gjennom en årrekke fra 1870 og utover.

Graah arbeidet aktivt for å bedre hovedstadsregionens kommunikasjoner. Han var medlem av styrene i både Østbanen og Vestbanen og senere også medlem av direksjonen i Hovedbanen. 1881 ble han medlem av styret i Christiania Bank og Kreditkasse, og han var bankens styreformann til langt opp i alderdommen. I sin egen virksomhet viste Graah skepsis til å ta stor økonomisk risiko. Denne skepsis slo også igjennom i rollen som styreformann i Kreditkassen, og hans forsiktighet var en av grunnene til at banken kom seg velberget gjennom finanskrisen etter eiendomskrakket i Kristiania 1899.

Graah ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1873 og ble kommandør av 2. klasse 1891. Han var også ridder av den svenske Vasaorden.

Etter Graahs død ble firmaet 1919 delt i to, og spinneridelen tok tilbake det opprinnelige firmanavnet. Spinnerivirksomheten ble nedlagt 1925 og veveriet 1955. Fabrikkbygningen i Sagveien 21 rommer nå kontorer, fjernsynsstudio og en restaurant.

Kilder og litteratur

  • O. Mørch: A/S Knud Graah & Co. og A/S Vøiens Bomuldsspinderi 1846–1921, 1922
  • S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • S. Grieg (red.): Norsk tekstil, bd. 1, 1948, s. 288–293
  • K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge (Storbr.) 1989

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Pastell av Cathrine Heyerdahl, 1890-årene; Oslo Bymuseum

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Delphin Amundsen, 1947, s. 101

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.