Knud Baade

Maler. Foreldre: Prokurator, senere sorenskriver Andreas Baade (1775–1852) og Johanne Margarethe Magnus (1788–1851). Ugift.

Knud Baade var en av de store romantikerne i norsk kunsthistorie; han var hovedsakelig portrett- og landskapsmaler, og ble særlig kjent for sine måneskinnsmalerier.

Baade vokste opp i Skjold og startet sin utdannelse 15 år gammel som elev av Carl Lehmann i Bergen. 1825 skaffet konsul August Konow ham et stipend som gjorde at han som 18-åring kunne ta fatt på studier ved akademiet i København under C. W. Eckersberg. Baade var den gang spesielt opptatt av mytologiske og historiske emner, og malte bl.a. komposisjonen Heimdal kaller gudene til kamp.

Tilbake i Norge 1829 begynte han som portrettmaler i Christiania, men da faren ble sorenskriver i Sogn, fulgte han familien til Solvorn. Den storslagne vestlandsnaturen gjorde ham til landskapsmaler. Han foretok studiereiser på Vestlandet 1833, og året etter reiste han helt nord til Bodø. Nasjonalgalleriet har flere av hans små naturstudier fra 1830-årene, bl.a. av Urnes, Gaupne og Kaupanger stavkirker i Sogn og studier av skipbrudd og kystlandskaper.

Da J. C. Dahl besøkte Sogn 1835, ble Baade overtalt til å bli med til Dresden, hvor han var Dahls elev 1836–39 og 1843–45. Her møtte han også Caspar David Friedrich og ble sterkt påvirket av den tyske romantikeren. Det viser bl.a. et av Baades større malerier fra 1837 med motiv fra Nord-Norge, Innløpet til Nærødalen. Baade malte sine første måneskinnsmalerier og ble, som det ble sagt om ham, “fordømt til måneskinnsmaler”. Sommeren 1839 reiste han sammen med Dahl til Norge, hvor Dahl var gjest i Solvorn, og sammen gjorde de utflukter bl.a. til Jostedalsbreen. Like etter fikk Baade en alvorlig øyenlidelse og ble boende uvirksom hjemme til 1843. Da fikk han et statsstipend og tok opp malingen igjen, og 1845 flyttet han til München. Der ble han boende til sin død 1879 og er også gravlagt der.

Besøkende i hans hjem i München kunne fortelle at veggene var dekket av måneskinnsbilder. De nattsvarte bildene var ikke fra gjenkjennelige landskaper, men enkelte må ha vært inspirert av Sørlandet og Rogaland, som han besøkte ofte i disse årene. Hans opprinnelige dragning mot det romantiske fikk i München ytterligere inntrykk fra sørtysk senromantikk, og han vant snart ry og ble berømt særlig som måneskinnsmaler. Det førte bl.a. til at den bayerske konge, Ludwig, hedret ham med en portrettbyste i Neue Pinakothek, som en av tidens betydeligste malere. Han hadde en stor produksjon, etter hvert med enkelte faste temaer, som stormnetter med skipsvrak drivende i månelyset. I sine landskaper satte han gjerne inn klosterruiner og middelalderkirker i pakt med tidens romantiske ånd. Selv skrev han i et utkast til en selvbiografi: “Kort tror jeg, at hvis nogle af mine arbeider i tidernes løp vil holde sig i kampen om tilværelsen, saa er det hovedsagelig det mysteriøse og poetiske element som vil holde dem oppe.”

Knud Baade malte også fine portretter, særlig i yngre år, bl.a. portrettene av moren og faren (1836). Han malte også landskapsmotiver fra Bayern, Sachsen, Tirol og Sveits under studiereiser på kontinentet. Han er representert i Nasjonalgalleriet med 52 malerier, bl.a. figurkomposisjonen Fra Kunstakademiet i København (1827) og kystmotivene “Fortuna” (1870) og Måneskinn på den norske kyst (1876), og dessuten et stort antall akvareller og tegninger. For øvrig finnes hans arbeider i de fleste norske samlinger og i utenlandske gallerier som Neue Pinakothek i München, Nationalmuseum i Stockholm, Victoria and Albert Museum i London, Kunsthalle i Kiel og grafiske samlinger i Dresden og München.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Utkast til selvbiografi, Håndskriftsaml., NBO
  • brev fra K. Baade til J. C. Dahl, Håndskriftsaml., NBO

Kilder og litteratur

  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • S. Willoch: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Norges malerkunst, bd. 1, 1993, s. 254–257

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett, 1827, p.e.; gjengitt i Ku&K 1928, s. 169
  • Selvportrett i Tegneklassen i Kunstakademiet, København, 1827–28; NG
  • Tegning av J. V. Gertner, 1844; BKM
  • Byste av Johann von Halbig, 1861, Neue Pinakothek, München og NG
  • Tegning av Siegwald Dahl, 1844; Oslo Bymuseum

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.